stentbehandling

I blodårene utvides et innsnevret område med en avlang ballong. Stent benyttes i tillegg for å sikre et godt behandlingsresultat og bedre holdbarheten, best dokumentert i krans- og bekkenarteriene. Det er gode resultater også i de store venene. Stentene som er plassert utenpå en ballong er stive. Dersom blodårene er svingete eller utsatt for trykk utenfra, må stenten kunne være bøyelig og tåle press uten å bli sammentrykt. Da benyttes nitinolstenter som utvider seg selv inne i blodåren.

Stentgraft brukes hovedsakelig til behandling av utposninger på blodårene for å hindre at disse sprekker og ved behandling av skader. Det er viktig å ta hensyn til sidegrener da stentgraftet vil tette disse.

Noen stenter er tilsatt et aktivt veksthemmende medikament festet til overflaten. Slike stenter benevnes DES (drug eluting stent), på norsk medikamentfrigjørende stenter. Hensikten er å redusere risiko for ny innsnevring inne i stenten. I kransårene legges bare slike stenter. I andre områder har man begynt å gå bort fra denne metoden. Medikamentstenter krever lengre tid med blodfortynnende behandling da tilheling tar lengre tid.

Metallstenter kan også brukes mot forsnevringer i andre hulorganer som ved ondartet sykdom i spiserøret, mage-tarm-kanalen og gallegangene. Stentgraft brukes ikke, med unntak ved blødning i spiserøret. Plaststenter er i utstrakt bruk i galle- og urinveiene. Felles for både metall- og plaststentene anlagt utenfor blodårene er at de fleste kan byttes eller fjernes.

Sammenlignet med ballongbehandling alene har stentbehandling vist gode resultater, særlig ved sykdom i koronararteriene, og er derfor blitt rutine. Metoden har bedret resultatene kraftig ved akutt hjerteinfarkt, og redusert behovet for bypass-operasjoner. Stenter i bekkenarteriene, nyre- og tarmartereiene er også rutine og holdbarheten er svært god. Derimot er det usikkerhet om langtidsresultatene ved stenting av arteriene i beina. Alle stenter kan utvides på nytt, og pasientene blir fulgt opp med kontroller med forskjellige metoder avhengig av behandlet organ.

Stenter utenfor blodårene har en stor tendens til å tette seg på nytt. Fordelen er da at mange av stentene kan byttes. Ved godartede tilstander kan de fjernes når behovet blir borte.

Behandling av blodårer starter med innstikk i en pulsåre i lysken eller ved håndleddet. Et arbeidsrør (en innfører) legges inn med en diameter som gjør det mulig å føre inn en sammenklemt stent. Jo tykkere blodåre som skal behandles, jo tykkere er innføreren. Nøyaktig plassering av stenten krever røntgengjennomlysning. Ved bruk av ballongmontert stent åpnes stenten med ballongen. Ballongen deflateres og tas ut, mens stenten blir værende. Nitinolstenter har et hylster når det føres inn og åpnes når hylsteret trekkes av.

Stenter i urinlederne legges enten inn via et endoskop i urinblæren eller via et hudstikk inn i nyrebekkenet. Disse må byttes via endoskopi i blæren. Stenter i galleveiene legges enten inn via et gastroskop eller via hudstikk og gjennom leveren. Her er det stor variasjon i stenttype, hvordan den legges og om det må byttes.

• hjerteinfarkt
• PCI
• stent