Tolvfingertarmen (duodenum) er den første delen av tynntarmen, rett etter magesekken, her sett delvis gjennomskåret forfra.
Tolvfingertarmen er den første delen av tynntarmen og er forbundet med magesekken. Den er 27–30 centimeter lang. Sett forfra har den form som en C, idet den legger seg omkring hodet til bukspyttkjertelen.
tarmavsnittets lengde tilsvarer omtrent tolv fingerbredder
duodenum
Tolvfingertarmen begynner med skarp grense ved mageporten, pylorus. Den første, horisontale delen (bulbus duodeni) av tarmen har en forholdsvis glatt indre overflate.
Den neste, nedstigende delen (pars descendens), er derimot rik på innvendige slimhinnefolder. Foldene kan bli opptil én centimeter høye. I bakveggen av denne delen, omtrent ti centimeter nedenfor mageporten, munner den felles utførselsgangen for galle og bukspytt ut. Åpningen til tarmlumen ser ut som en liten vortelignende frembuktning (papilla Vateri), og ligger i tarmens eneste langsgående slimhinnefold.
Tarmen går deretter over i den nedre, horisontale delen (pars horizontalis) i høyde med tredje lendevirvel. Deretter følger en skrått oppstigende delen (pars ascendens) som avsluttes med en «knekk» på cirka 90 grader (flexura duodenojejunalis). Her går tynntarmen over i det neste avsnittet, jejunum (tomtarmen). Knekken er festet mot undersiden av mellomgulvet ved en glatt muskel, musculus suspensorius duodeni.
Tolvfingertarmen har ikke krøs, men er festet direkte til bakveggen av bukhulen, foran nyrene. Tarmen ligger dermed retroperitonealt, som vil si at den ligger bak bukhinnen, direkte over nedre hulvene og den store hovedpulsåren. Først ved den knekkformede overgangen til det neste tarmavsnitt trer tolvfingertarmen ut av det retroperitoneale rommet og ut i bukhulen.
Tolvfingertarmens mikroskopiske anatomi er brått og markert forskjellig fra magesekkens; ikke bare på grunn av de sirkulære, bindevevsholdige slimhinnefoldene (plicae circulares eller Kerckrings folder), men også fordi tarmslimhinnen selv har 4–5 millioner mikroskopiske tarmtotter (villi intestinales) på foldene. I tillegg har den frie overflaten av hver epitelcelle (enterocytt) tallrike små utløpere, såkalte mikrovilli, som sammen med tottene øker den resorptive flaten minst 600 ganger. Mellom tottene er det fordypninger eller krypter (Lieberkühnske krypter, glandulae intestinales), hvor det ligger Paneth-celler. De skiller ut enzymet peptidase.
Under slimhinnelaget i tolvfingertarmens første del ligger det dessuten tallrike kjertler (Brunnerske kjertler, glandulae duodenales). De lager et alkalisk slim som beskytter tarmoverflaten ved å nøytralisere det sure mageinnholdet når det overføres til tarmen. I slimhinneoverflaten finnes også celler som er en del av det gastrointestinale endokrine systemet, såkalte APUD-celler (engelsk: amine precursor uptake decarboxylase). De påvirker frigjøringen av hormonene sekretin og kolecystokinin (CCK) som stimulerer utskillelsen av bukspytt og galle.
Den øvre delen av tolvfingertarmen får blodtilførsel av grener fra arteria gastroduodenalis (fra arteria hepatica communis). Den nedre og bakre delen forsynes av arteria pancreaticoduodenalis superior (fra arteria gastroduodenalis) og arteria pancreaticoduodenalis inferior (fra arteria mesenterica superior).
Tolvfingertarmen innerveres parasympatisk av nervus vagus (hjernenerve X). Sympatisk har den forbindelse med ganglion coeliacum.
Dersom mageinnholdet er for surt, kan det over tid skape betennelse (duodenitt) eller sår (ulcus duodeni).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.