Åfjord

Kommunen strekker seg cirka 30 kilometer innover i landet langs dalførene Sørdalen, Stordalen og Norddalen. Kysten omfatter en rekke fjorder og mellomliggende halvøyer og øyer. De to sørligste er Åfjorden og Skråfjorden som skjærer inn i landet mot nordøst.

I nord var Skjørafjorden (Skjørin) tidligere grense mellom Åfjord og Roan sogn, videre den korte Bergfjorden ved Roan kirke og Brandsfjorden som går øst-sørøst. Mellom Skråfjorden og Skjørin ligger kystbygda Stoksund med bruforbindelse til de bebodde øyene Stokkøya (16,7 kvadratkilometer) og Linesøya (17 kvadratkilometer).

Berggrunnen består overveiende av gneis, og terrenget er kupert med snaue heier opp til 400 meter over havet i ytre strøk og flere nakne fjelltopper på 400–600 meter over havet i innlandet. Finnvollheia (675 meter over havet) i nordøst og Haravassheia lenger sør er de høyeste toppene på Fosen.

Striper med kambrosiluriske bergarter følger Åfjorden og fortsetter opp de to dalene Norddalen og Stordalen mot nordøst. Lenger øst går også striper med kambrosilur mot nordøst som til dels følger Sørdalen, og en stripe med dioritt.

Det finnes er en del kalk- og marmorfjell i nordre del av kommunen – blant annet på øygruppa Allmenningen, og det ble i middelalderen drevet ut en del marmor herfra til Nidarosdomen.

En kjent severdighet er en rekke store huler ved Stoksund, den mest kjente er den 130 meter dype Harbakhula.

Folketallet har i store trekk gått tilbake i etterkrigstida. I perioden 2010–2022 var veksten i folketallet 0,8 prosent i hele nykommunen, mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet. I perioden 2010–2018 var endringene i folketallet en økning på 1,8 prosent i Åfjord og en nedgang på 4,6 prosent i Roan.

Åfjord har en spredt bosetning langs hele kysten og oppover dalene, med en relativt sterk konsentrasjon der Norddalen og Stordalen munner ut i Åfjorden. Der ligger også administrasjonssenteret Å (eller Årnes). Andre grender er Stoksund/Revsnes, Hoffstaddalen og Bessaker.

Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Åfjord med 1335 innbyggere (2023). 31 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 1,4 km².

Kommunen har flere bedrifter innen bygg- og anleggsindustri som drives utstrakt utpendling til oppdrag i og utenfor landsdelen. Dette utgjør omtrent en tredjedel av den private sysselsettinga i Åfjord. Industrien forøvrig består av mindre bedrifter innen fiskeoppdrett, trevareindustri og en betongvarefabrikk.

Åfjord er ellers ei jordbruksbygd med allsidig husdyrhold og med innslag av fiske på kysten og en del skogbruk i innlandet.

Laksefisket i elvene har lang historie som turistattraksjon. Det fiskes fremdeles laks i Stordalselva og Norddalselva, i 2018 i alt 1,9 tonn.

Åfjord har relativt beskjeden vannkraftproduksjon. De ni vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 80,4 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Mørre (i drift fra 1977), som står for omtrent to tredjedeler av vannkraftproduksjonen. Andre viktige kraftverk er Skjærlivatn (1993) og Vik (1952). Trønderenergi Kraft er hovedeier av rundt nitti prosent av vannkraftproduksjonen i kommunen. Nest største eier er Breivold Energi med rundt seks prosent.

Kommunens 1740 fritidsboliger (2022) preger lokalsamfunnet, og reiseliv er en vekstfaktor, særlig knyttet til Stokkøya og Bessaker. Antall fritidsboliger har økt med 28 prosent siden 2010.

Fylkesveg 715 går gjennom kommunen og sørover på Fosen til fergestedet Rørvik med ferge til Trondheim. Nordover går 715 til Osen og videre til Namsos og fylkesveg 17.

Fylkesveg 723 fører fra Å til Stokkøya.

Den 525 meter lange Stokkøybrua, som åpnet i 2000, gav fastlandsforbindelse for Stokkøya. Bru fra Stokkøya videre til Linesøya åpnet i 2011. Lauvøya i sør og Brandsøya i nord har også kortere bruforbindelser med fastlandet.

I administrasjonssenteret ligger Åfjord videregående skole. Skolen har studieretningene bygg- og anleggsfag, helse- og oppvekstfag og studiespesialiserende.

Åfjord hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Fosen regionråd sammen med Indre Fosen, Osen, og Ørland.

Åfjord kommune tilsvarer soknene Åfjord/Stoksund og Roan i Fosen prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke. Åfjord kirke er ei langkirke fra 1879. Stoksund kirke er ei korskirke fra 1825. Roan kirke, kalt «Fosenkatedralen», er ei langkirke i stein fra 1702.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Åfjord til Fosen fogderi i Søndre Trondhjems amt.

Ved Å ligger et større gravfelt fra vikingtiden.

Åfjord har lange båtbyggertradisjoner. Tidligere ble den kjente åfjordbåten bygd her. Rundt 1900 ble det bygd om lag 1000 slike båter årlig bare i Åfjord.

Åfjord kommune har vært gjennom flere runder med delinger og sammenslåinger. Kommunen ble opprettet i 1837 da formannskapslovene ble innført, med samme grenser som prestegjeldet. Kommunen ble delt i 1896 da Jøssund sogn i sørvest ble utskilt.

Bjørnør kommune ble også opprettet i 1837, med utgangspunkt i Bjørnør prestegjeld. Den kommunen ble i 1892 delt i Osen, Roan og Stoksund.

I 1964 ble daværende Åfjord og Stoksund kommuner slått sammen til nye Åfjord kommune. Fra 2020 er Åfjord og Roan kommuner slått sammen til nye Åfjord kommune.

Lakselord-stua Fredmoen i sentrum er bevart som museum. Fiskefestivalen i Bessaker er en årlig kulturbegivenhet, og ble første gang arrangert i 1980. De seneste årene har det vært betydelig turisme på Stokkøya knyttet til Strandbaren.

Kommunevåpenet har tre oppflygende sølv terner mot en blå bakgrunn; det symboliserer kysten og fuglelivet der. Våpenet var tidligere Roans kommunevåpen, godkjent i 1987.

Åfjords tidligere kommunevåpen var to fremvoksende sølv båter mot en blå bakgrunn, noe som symboliserer åfjordsbåten.

Navnet. Første ledd er gårdsnavnet Å , av norrønt á , å, ‘elv’.

• Bjørnør kommune
• kommuneinndelingen i Norge
• kommunereformen
• geologi og landformer i Norge
• Norges geografi
• Norges befolkning

• Åfjord kommunes nettsider
• Lakselord-museet Fredmoen
• Fiskefestivalen

• Hans K. Hansen: Åfjord og Jøssund gårdshistorie, 2. utg., 1986, 2 bind
• Helge Kr. Bueng: Åfjord gårds- og slektshistorie 1875-2000. 2009, 2 bind
• Helge Kr. Bueng: En samfunnsbygger runder hundre : Åfjord sparebank 1902-2002. 2002
• Sigurd Brattgjerd, Halvor Aaby: Bjørnørfolket. Bind 3. Roan 1. 1995. 879 s. ISBN 82-992891-2-2. Omfatter gårdene Vik – Fjorden.
• Sigurd Brattgjerd, Halvor Aaby, Eivind Bremnes: Bjørnørfolket. Bind 4. Roan 2. 1998. 838 s. ISBN 82-992891- 3-3. Omfatter gårdene Grønningen – Håvik
• Sigurd Brattgjerd: Bjørnørfolket. Bind 5. Stoksund : folk og heimer før 1975. 2001. 822 s. ISBN 82-992891-4-9.
• Hugdal, Arne. Åfjordsnatur. 2016