Berlins beliggenhet i Forbundsrepublikken Tyskland.
Berlin er hovedstaden og en delstat i Tyskland. Byen ligger på den nordtyske sletten ved elven Spree og er helt omgitt av delstaten Brandenburg. Berlins areal utgjør 891 kvadratkilometer. Byen har om lag 3 897 000 innbyggere (2024).
Regjerende borgermester i Berlin fra 27. april 2023 er Kai Wegner fra CDU.
Berlin, med inndeling i tolv administrative distrikter (Bezirke)
Berlin er siden 2001 inndelt i tolv (administrative) distrikter (Bezirke):
De 12 distriktene er inndelt i til sammen 97 bydeler (Ortsteile), som ikke er egne administrative enheter, men som brukes mye i dagligtalen. Bydelene betegner, i motsetning til flere av distriktene, historisk naturlig framvokste nabolag, som for eksempel Hansaviertel og Moabit.
Brandenburger Tor sett fra øst. Denne portalbygningen ble bygd som vakt- og tollport ved inngangen til Unter den Linden i 1788−1791 etter tegninger av Carl G. Langhans. Til 200-årsjubileet i 1991 restaurerte man både bygningen og kvadrigaen på toppen, utført av Johann Gottfried Schadow.
Berlin har en befolkningstetthet på 4374 innbyggere per kvadratkilometer. Satt i perspektiv er dette en lavere befolkningstetthet enn for eksempel Stockholm og København. Det betyr at det høye innbyggertallet, i europeisk målestokk, ikke reflekteres i befolkningstettheten. Dette synliggjøres videre ved at Berlin, med sine 891 kvadratkilometer, arealmessig er den fjerde største byen i Europa (etter London, Roma og Zaragoza). Statistikkene omfatter kun befolkningen innenfor byenes administrative grenser. Metropolregionen Berlin/Brandenburg har cirka 6,4 millioner innbyggere (2023).
Befolkningsutviklingen i Berlin har vært preget av både tilflytting og fraflytting i ulike perioder. Berlin hadde en samlet befolkning på 3–3,5 millioner i hele perioden da byen var delt i Øst- og Vest-Berlin (1949–1990). Byen har siden gjenopptatt sine funksjoner som hovedstad for et samlet Tyskland, men folkemengden har likevel ikke økt nevneverdig. Etter gjenforeningen av Øst- og Vest-Berlin har det også skjedd en stor demografisk endring innad i de enkelte delene av byen.
Videre har Berlin minoritetsgrupper fra mange land, der de største gruppene kommer fra blant annet Tyrkia, Polen, Italia og Russland. På grunn av byens kulturelle og politiske betydning trekkes mange til Berlin fra andre steder i landet. Under den kalde krigen var innbyggerne i Vest-Berlin fritatt for verneplikt, noe som i seg selv fikk mange unge menn til å slå seg ned i byen. Enda flere søkte til byen på grunn av dens liberale samfunnsklima. Vest-Berlin var også stedet for de viktigste hendelsene i den tyske delen av den såkalte 1968-bevegelsen (også kalt studentopprøret).
Den gamle riksdagsbygningen som igjen er blitt sete for Tysklands nasjonalforsamling. Bygningen har blitt restaurert og utstyrt med en glasskuppel etter tegninger av Norman Foster. Kuppelen er konstruert slik at den gir overlys til plenumssalen, samtidig som den er utstyrt med en spiralformet rampe der publikum kan spasere.
Målt i andel av bruttonasjonalprodukt (4,8 prosent) har delstaten Berlin den sjette største økonomien i Tyskland, noe som utgjør cirka 207 milliarder euro (2024).
Berlin har gjennomgått en omstilling av næringslivet på tre områder i løpet av de siste 30 årene. Det første er overgangen fra produksjonsnæring til tjenestenæring. Det andre området er fremveksten av nye næringer, som innenfor informasjonsteknologi og kreative bransjer, mens det tredje området er nedleggelsen av funksjoner som var dobbelt besatt etter samlingen av byen i 1990. Mellom 1991 og 2009 ble eksempelvis tallet på offentlige tjenestepersoner redusert med hele 45 prosent, fra omtrent 344 500 til om lag 189 000.
Fremtredende bransjer finner vi spesielt innen kreativitet og kultur, turisme, farmasøytisk næringsliv og IT. Forskning på energiteknikk og et grønt skifte er i tillegg en voksende bransje med tyngdepunkt i Berlin. Byen har også en omfattende messe- og kongressvirksomhet. Kjente messer er for eksempel Grüne Woche innen landbruk og Internationale Funkausstellung Berlin (IFA) innen forbrukerelektronikk.
Berlin har også hatt en vesentlig økning i turistnæringen. I 1996 hadde byen 7,5 millioner hotellovernattinger. I 2006 var antallet økt til 15 millioner, og i 2016 ytterligere til 31 millioner hotellovernattinger. Etter et merkbart fall i antall overnattinger i (Covid-årene) 2020-2022 hadde antall overnattinger i 2024 tatt seg opp igjen til om lag 30 millioner.
Berlin har et godt utbygd veisystem som blant annet består av en bymotorvei (A100), som er under utvidelse. Offentlige transportmidler består av S-Bahn ('bybane'), U-Bahn (tunnelbane), sporvogn og buss.
En ny hovedlufthavn Flughafen Berlin Brandenburg "Willy Brandt" (BER) åpnet i 2020 ved Schönefeld sør for Berlin. Den erstatter de tidligere lufthavnene Schönefeld og Tegel. Den tidligere lufthavnen Tempelhof, som spilte en viktig rolle under den sovjetiske blokaden i 1948–1949, ble etter flere år uten sivil luftfart nedlagt høsten 2008.
En ny, stor sentralstasjon for jernbane (Berlin Hauptbahnhof) ble åpnet i 2006 på området til den tidligere Lehrter Bahnhof i nærheten av regjeringskvartalet i sentrum av byen.
Berliner Dom, med Schlossbrücke over Spreekanal i forgrunnen. Helt til høyre sees litt av Palast der Republik (som nå er revet).
Humboldt Forum, her sett fra Liebknechtbrücke, tar mål av seg til å være et senter for kunst, kultur, forskning og utdanning - med fokus på interkulturell dialog. Museumsbyggets eksteriør er delvis en kopi av Stadtschloss' fasade fra 1451 (til høyre i bildet), delvis i moderne stil (til venstre). Tidligere selvstendige museer som Berlins museum for asiatisk kunst og etnologiske museum inngår nå som del av Humboldt Forum.
Berlin er et viktig utdannings- og kultursenter, med Humboldt-Universität (tidligere Friedrich-Wilhelm-Universität, grunnlagt i 1810), Freie Universität Berlin, (grunnlagt i 1948), Technische Universität Berlin (grunnlagt i 1879), foruten en rekke høyskoler.
Berlin er videre kjent for sine mange museer. På øya Museumsinsel i elven Spree ligger Pergamonmuseum, Bode-Museum – som blant annet rommer Museum für Vor- und Frühgeschichte, Alte Nationalgalerie med kunst fra 1800-tallet til i dag, Altes Museum og Neues Museum med de egyptiske samlingene (blant annet den berømte bysten av den egyptiske dronning Nefertiti). Det nyeste tilskudd til Berlins rike samling av museer er Humboldt Forum, en institusjon med fokus på dialog mellom verdens kulturer og med et særlig kritisk blikk på vestlige kunstsamlingers koloniale arv – også på gjenstander utstilt i Humboldt Forum. Selve museumsbygget er en delvis rekonstruksjon av Stadtschloss (ferdigstilt i 1451). På Museumsinsel står også Berliner Dom, Tysklands største evangeliske (protestantiske) kirkebygg, bygd i nyrenessanse- og barokkstil. Kirken ble ferdigstilt i 1905, påført store skader under andre verdenskrig, delvis revet av DDR-myndigheteen og restaurert i 1984 (eksteriør) og etter gjenforeningen (interiør). Museumsinsel står fra 1999 på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.
På Kulturforum i bydelen Tiergarten ligger Gemäldegalerie med tysk, italiensk og nederlandsk kunst fra 1400–1700-tallet. Her finner man også Neue Nationalgalerie, med kunst fra 1800- og 1900-tallet. I Grunewald ligger Brücke-Museum, tilegnet kunstnergruppen Brücke (1905-1913). I Lindenstrasse i Kreuzberg ligger Det jødiske museet (Jüdisches Museum Berlin), tegnet av Daniel Libeskind, åpnet i 2001. Museet, som viser den tysk-jødiske historien gjennom to tusen år, er et av byens mest besøkte.
Berlin har tre store, faste operascener: Staatsoper Unter den Linden, Deutsche Oper Berlin og Komische Oper Berlin. Alle regnes som ledende operascener. Berlin har fire symfoniorkestre: Berliner Philharmoniker, Staatskapelle Berlin, Berliner Sinfonie-Orchester og kringkastingsorkesteret Radio-Sinfonieorchester.
Den kjente musikkhøyskolen Hochschule für Musik har eksistert siden 1869. Berlin er også hjem for teatret Berliner Ensemble, grunnlagt av Bertolt Brecht, Deutsches Theater Berlin og flere andre store teatre som Volksbühne am Rosa-Luxemburg-Platz og Schaubühne am Lehniner Platz. I tillegg kommer mange mindre, frie teatre. I Berlin arrangeres den verdenskjente Internationale Filmfestspiele Berlin («Berlinale») som deler ut prisen «Gullbjørnen».
Berlin har også zoologisk hage, botanisk hage og akvarium med mer.
Berlin var arrangør av de olympiske sommerlekene i 1936. Da Tyskland arrangerte verdensmesterskapet i fotball i 2006 og europamesterskapet i 2024, fant blant annet finalene sted på Olympiastadion i Berlin.
Potsdamer Platz ble ingenmannslandet mellom Vest- og Øst-Berlin etter at Berlinmuren ble reist i 1961. Plassen ble forvandlet fra en travel plass som vrimlet av liv til å bli liggende i 28 år i byens bredeste «dødsstripe». I dag er plassen igjen et trafikknutepunkt, preget av futuristiske høyhus med et utall restauranter, kafeer, kinoer og shoppingmuligheter. Bygningen i høyre halvdel av bildet (med rød logo øverst) er hovedkontoret til Deutsche Bahn, Europas største jernbaneselskap.
Museumsinsel, med domkirken Berliner Dom ruvende midt i bildet. Til venstre for kirken Lustgarten, som ligger foran Altes Museum. Like bak Altes Museum ligger Neues Museum, og bak dette igjen Pergamonmuseets to fløyer, og så Nasjonalgalleriet til høyre. Øverst på Museumsinsel ligger Bodemuseum (bygningen med kuppel), som i 2006 ble åpnet som museum for senantikk og bysantinsk kunst. Det grønne området øverst til høyre i bildet er Monbijou-parken.
Selv om Berlin formelt ble forent i oktober 1990, har den også etter gjenforeningen vært preget av sin historie som en delt by. Store byggearbeider er blitt gjennomført, særlig ved den tidligere sektorgrensen, der Berlinmuren stod. Videre i Spreebogen, der riksdagsbygningen ligger, samt ved Pariser Platz og Brandenburger Tor. Sør for sistnevnte område stod det store Holocaustminnesmerket ferdig i 2005, og det har vært store og langvarige byggearbeider blant annet ved Potsdamer Platz og den nærliggende Leipziger Platz.
Nettopp Potsdamer Platz er et talende eksempel på nyere utvikling av byen. Området ble ikke gjenoppbygd etter andre verdenskrig, og Berlinmuren (1961-1989) gikk rett over plassen. Stedet lå tilnærmet øde frem til etter murens fall, men siden 2000-tallet har Potsdamer Platz blitt en av de mest moderne områdene av bykjernen. Plassen preges av å være et livlig trafikknutepunkt med skyskrapere (i europeisk målestokk).
Også ved Alexanderplatz har det skjedd store endringer. Noen av bygningene reist i DDR-tida er fredet, samtidig som det bygges flere nye høyhus ved plassen.
Ombyggingen av Riksdagsbygningen for Forbundsdagen, med ny sal og stor glasskuppel på taket, ble gjennomført etter tegninger av Foster and Partners (1999). Her er det også kontorer for departementer og regjeringen. En ny kontor- og residensbygning for forbundskansleren, Bundeskanzleramt, tegnet av Axel Schultes, stod ferdig i 2001. Lenger øst ligger Hohenzollernes gamle byslott, som ble revet etter andre verdenskrig. Slottet ble gjenreist med noen av fasadene rekonstruert, under navnet Humboldt Forum. Palast der Republik, reist av myndighetene i DDR, lå her frem til det ble revet i 2008.
Berlin har en fellesnordisk ambassade, den første av sitt slag, ferdigstilt i 1999.
I den vestlige delen av Berlin har Kurfürstendamm og området rundt Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche utviklet seg til det travleste byområdet. Lenger øst ved Wittenbergplatz ligger det store varemagasinet Kaufhaus des Westens «KaDeWe». I det store parkområdet Tiergarten ruver Kongresshalle (bygd i 1957) og den 67 meter høye Siegessäule ('Seierssøylen'), til minne om krigene i 1864–1870 (tysk-danske krig, fransk-tyske krig).
Arkitekter og planleggere fra mange land bidrog til gjenoppbyggingen av boligområdene etter krigen. Spesielt kan nevnes bydelen Hansaviertel, skapt av arkitekter fra 14 land, blant dem Alvar Aalto, Walter Gropius og Oscar Niemeyer. Bemerkelsesverdig er også Nikolaiviertel (i øst), som ble bygd rundt Nikolaikirche i 1981–1987, og som forener restaurerte og nye bygninger til et sjarmerende gamlebykvarter. Verd å merke seg er også Karl-Marx-Allee, som i 1950-årene ble utformet etter mønster av sovjetisk arkitektur.
Viktige rekreasjonsområder i nærhet til byen er Müggelsee, Tegeler See, Grunewald med sjøer for bading og seiling, og Wannsee med sine kilometerlange sandstrender.
Paradegaten Unter den Linden strekker seg fra Lustgarten på Museimsinsel til Pariser Platz, med den berømte byporten Brandenburger Tor. Derfra fortsetter gateløpet som Strasse des 17. Juni gjennom Tiergarten. Brandenburger Tor står på den tidligere sektorgrensen. Pariser Platz er fullstendig gjenoppbygd som en lukket plass, med blant annet USAs og Frankrikes ambassader. Lenger øst har historiske bygninger, som det statlige operahuset, blitt restaurert. Det tidligere Øst-Berlin omfatter for øvrig den eldre delen av Berlins sentrum. Utbyggingen etter krigen hadde tyngdepunktet ved Karl-Marx-Allee og Alexanderplatz, med Berlins gamle rådhus (1868). Alexanderplatz, sentrum i øst, domineres av det 368 meter høye fjernsynstårnet (Berliner Fernsehturm), bygd i 1969.
Berlin ligger på den nordtyske sletten ved elvene Spree og Havel.
I byen er 18 prosent eller 16 000 hektar (160 kvadratkilometer) skog, og 5500 hektar av arealet er park. Grunewald ligger i vest med en rekke sjøer ("Grunewaldseenkette"). Grosser Wannsee ligger i Steglitz-Zehlendorf og utgjør 260 hektar. Müggelsee og Müggelberge ligger i sydøst.
Grosser Tiergarten er Berlins eldste og største park og strekker seg fra Bahnhof Zoo til Brandenburger Tor. I sydøst, ved elva Spree, ligger Treptower Park. I sydvest finner vi Botanischer Garten Berlin, som er en av verdens største botaniske hager, samt veksthus. Zoologischer Garten Berlin ligger i Tiergarten og er den zoologiske hagen med flest arter i hele verden. Tierpark Berlin er Europas største landskapsdyrepark. I det sydlige Berlin ligger Britzer Garten.
Elva Spree kommer inn fra Brandenburg sørøst i byen, i distriktet Treptow-Köpenick. Den fortsetter mot byens geografiske og historiske sentrum (Mitte) og tar opp i seg sideelvene Dahme, Neuenhagener Mühlenfliess, Wuhle og Panke. Elva fortsetter mot vest og munner ut i Havel i distriktet Spandau.
Elva Havel renner gjennom byens vestlige områder fra nord mot sør. Etter å ha passert grensen mot Brandenburg, tar Havel etter hvert en nordlig retning og munner ut i Elben i delstaten Sachsen-Anhalt.
Berlin med tilgrensende områder har temperert klima.
Under andre verdenskrig ble Berlin lagt i ruiner. Bildet, som er tatt sommeren 1949, fire år etter krigens slutt, er fra krysset Schillerstrasse – Kurfürstenstrasse.
Parti fra Nikolaiviertel, et område omkring Nikolaikirche som ble restaurert til Berlins 750-årsjubileum i 1987. Strøket kombinerer nye bygninger med restaurerte eldre kvartaler, og er preget av gågater, kafeer, forretninger og museer.
Stedene Kölln og Berlin fikk hver for seg byrettigheter i 1237 og et felles råd i 1307. De sluttet seg tidlig til Hansaforbundet og ble på 1400-tallet residens for hohenzollerne. Under trettiårskrigen (1618–1648) ble folketallet halvert, fordi byen gjentatte ganger ble besatt og brannskattet både av keiserlige og av svenske tropper, og dessuten herjet av farsotter.
Berlin fikk sin første store oppgangstid under Fredrik Vilhelm («den store kurfyrste») i andre halvdel av 1600-tallet. Han bygde Friedrich-Wilhelm-kanalen mellom Spree og Oder, som gjorde Berlin til omlastningshavn for trafikken mellom Hamburg og Breslau. Han anla også paradegaten Unter den Linden. Innvandrede hugenotter utgjorde i denne tid inntil én femtedel av byens befolkning.
Etter dannelsen av kongeriket Preussen fortsatte Berlin å vokse gjennom 1700-tallet, ikke minst under Fredrik 2., selv om byen ble besatt og brannskattet også under sjuårskrigen (1756–1763). Folketallet var cirka 9000 i år 1600 og 182 000 i 1804.
En av Berlins gamle kirker som ble sterkt skadet under andre verdenskrig, Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche, gjenoppbygd i 1959−1963 etter tegninger av Egon Eiermann. Den nye kirken er i stål og glass, og tårnruinen fra den gamle er gjort til en del av det nye komplekset som et minne om krigens ødeleggelser.
Grunnleggelsen av universitetet i 1810, hvor filosofen Johann Gottlieb Fichte var første rektor, vitnet om at Berlin også var blitt et åndelig sentrum. Den industrielle utviklingen i Tyskland i andre halvdel av 1800-tallet og dannelsen av Det tyske rike (samlingen av Tyskland) i 1871 gjorde Berlin til verdensby og rikshovedstad. Den hadde et mektig næringsliv og institusjoner for alle områder av kulturlivet. Fornøyelseslivet var rikt, men byen hadde et strengt og prøyssisk-militært preg, og de svære industristrøkene kunne oppleves som grå og nedstemte.
I 1920 ble store områder innlemmet i Berlin: sju omkringliggende byer, 59 landkommuner og 27 Gutsbezirke ('godsdistrikter'). Berlin fikk dermed tilnærmet sin nåværende utstrekning. I 1939 var folketallet cirka 4,3 millioner. Under andre verdenskrig ble Berlin utsatt for mange store flyangrep. Det var også kamper inne i selve byen; de endte med fullstendig sovjetisk erobring 2. mai 1945.
Det allierte kontrollråd for Tyskland, dannet 5. juni 1945, fikk sete i Berlin, og i løpet av sommeren overtok USA, Storbritannia og Frankrike hver sin sektor i den sørlige og vestlige del av Berlin, mens resten av byen ble okkupert av Sovjetunionen. Forvaltningsmessig vedble Berlin å være et samlet hele, øverste myndighet lå hos de fire okkupasjonsmakters felles kommandantur.
Berlin delt i okkupasjonssoner etter andre verdenskrig. De vestlige sonene fikk etter hvert felles forvaltning, mens østsonen ble gjort til hovedstad i DDR.
Etter hvert oppstod det et skarpt motsetningsforhold mellom de sovjetiske myndighetene og vestmaktmyndighetene. Den 24. juni 1948 iverksatte Sovjetunionen fullstendig blokade av forbindelsen til lands og til vanns mellom Vest-Tyskland og sektorene okkupert av vestmaktene i Berlin. Som svar på blokaden åpnet vestmaktene 28. juni en luftbro med løpende tilførsler per fly i storstilt omfang. Blokaden fikk ingen virkning og ble hevet 12. mai 1949. Allerede i juli 1948 hadde Sovjetunionen forlatt felleskommandanturet, og striden førte til en dyptgående deling av Berlin. Vest-Berlin og Øst-Berlin fikk hvert sitt styre.
Vest-Berlins forfatning av 1. september 1950 bestemte at Berlin skulle være delstat og by i Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland), men denne bestemmelsen ble suspendert av okkupasjonsmaktene, slik at byens representanter i den vesttyske forbundsdagen ikke hadde stemmerett.
Særskilt forvaltning for Øst-Berlin ble opprettet 30. november 1948, og fra 1949 var Øst-Berlin DDRs (Øst-Tysklands) hovedstad. En oppstand i Øst-Berlin 17. juni 1953 mot regimet ble slått ned ved hjelp av sovjetisk våpenmakt.
Som berøringspunkt mellom to hovedblokker i verdenspolitikken har Berlin hatt en særdeles utsatt stilling. Forholdet mellom den vestlige og den østlige delen av byen ble sterkt forverret i 1961, da de østtyske myndighetene sperret grensen mot Vest-Berlin med en mur tvers gjennom byen (Berlinmuren) for å stanse flyktningstrømmen mot vest.
I 1972 ble det mulig for vestberlinere å besøke sine slektninger i Øst-Berlin. Samferdselen mellom Vest-Berlin og Vest-Tyskland ble lettere.
Sommeren og høsten 1989 ble Øst-Tyskland preget av en økende fluktbølge via andre land i østblokken, etter hvert også massedemonstrasjoner. Den 9. november besluttet myndighetene å gi muligheter for fri utreise, og beslutningen ble – antagelig ved en misforståelse – gitt øyeblikkelig virkning. Natt til 10. november ble grenseovergangene i Berlin åpnet, og hundretusener av østberlinere benyttet anledningen i de nærmeste dagene til å besøke Vest-Berlin. Flere grenseoverganger ble åpnet i ukene som fulgte; ved Brandenburger Tor ble det åpnet for passering rett før jul.
Her fjernes den kjente grenseovergangen «Checkpoint Charlie» i Friedrichstrasse 22. juni 1990. Her hadde utlendinger, diplomater og militært personell kunnet krysse sektorgrensen i årene med muren. Ledende politikere og militære fra de to tyske statene og de fire okkupasjonsmaktene samt tusenvis av berlinere var til stede da vaktstuen ble heist vekk av en stor kran.
Love Parade var en techno-/housemusikk-festival som ble arrangert i Berlin fra 1989 til 2006. Her sees hundretusener av deltakere i Berlins Tiergarten. I bakgrunnen den 69 meter høye Siegessäule.
I løpet av 1990 ble muren fjernet, bortsett fra noen få deler som skulle bevares. Berlin ble igjen brennpunktet i forholdet mellom øst og vest i Europa, nå som skueplass for den egentlige avslutningen av andre verdenskrig: Samlingen av Tyskland og Berlin. De fire seiersmaktene etter andre verdenskrig sa fra seg sin myndighet over Berlin, og byen ble formelt samlet i oktober 1990.
Berlin fikk status som hovedstad og egen delstat, og i 1991 vedtok Forbundsdagen, med et knapt flertall, at Tysklands regjering og forbundsdag skulle flytte fra Bonn til Berlin. Byen har siden midten av 1990-årene vært i stor forandring med en rekke monumentale byggeprosjekter. Riksdagsbygningen sto ferdig ombygd i 1999 til å huse Forbundsdagen, og det har pågått en kontinuerlig utbygging av offentlig administrasjon. De fem nordiske landene åpnet et felles nybygd ambassadekompleks i 1999. I 2005 åpnet et stort minnesmerke over ofrene for holocaust. Berlin fikk ny administrativ inndeling 2001.
| Årstall | Hendelse |
|---|---|
| 1237 | De to vendiske fiskerstedene Kölln og Berlin, på begge sider av Spree, får byrettigheter |
| 1307 | Kölln og Berlin slås sammen til én by som tidlig slutter seg til Hansaforbundet |
| 1400-tallet | Fyrstelig residensby |
| 1618–1648 | Store ødeleggelser under trettiårskrigen |
| 1669 | Friedrich-Wilhelmkanalens åpning innleder vekstperiode |
| 1701 | Hovedstad i det nyopprettede Kongeriket Preussen |
| 1810 | Universitet grunnlegges |
| 1871 | Hovedstad i Det tyske rike |
| 1918 | Sosial uro. Hovedstad i Weimarrepublikken |
| 1920 | Store omkringliggende områder legges under byen |
| 1936 | Arrangør av olympiske sommerleker |
| 1939–1945 | Under andre verdenskrig blir byen (4,3 millioner innbyggere 1939) sterkt ødelagt ved flyangrep og til slutt ved kamper inne i byen. Sovjetiske styrker erobrer byen i 1945 |
| 1945 | Sovjetunionen, USA, Storbritannia og Frankrike okkuperer hver sin sektor |
| 1948–1949 | Deling av Berlin. Sovjetisk blokade av vestmaktenes sektorer mislykkes på grunn av en vestlig luftbro |
| 1949 | Øst-Berlin (sovjetisk sektor) blir hovedstad i Øst-Tyskland |
| 1950 | Vest-Berlin (vestmaktenes sektorer) blir delstat i Vest-Tyskland, men uten fulle rettigheter |
| 1953 | Arbeideroppstand i Øst-Berlin 17. juni slås ned av sovjetiske tropper |
| 1950-årene | Masseflukt fra Øst-Tyskland til Vest-Tyskland |
| 1961 | Østtyske myndigheter sperrer grensen 13. august og reiser en høy, godt bevoktet mur med et sikkerhetsområde på østlig side |
| 1963 | John F. Kennedy taler foran rådhuset i Vest-Berlin (Rathaus Schöneberg) og uttaler de berømte ordene: «Ich bin ein Berliner!» |
| 1972 | Vestberlinere får besøke slektninger i øst |
| 1987 | Byens 750-årsjubileum markeres på hver side av muren |
| 1989 | Østtyske myndigheter tillater fri utreise 9. november. Den påfølgende natten åpnes grenseovergangene mellom Øst- og Vest-Berlin, og i ukene etter blir flere passeringspunkt etablert |
| 1990 | Ved Tysklands samling slås de to delene sammen og får status som delstat. Berlin blir offisielt Tysklands hovedstad |
| 1991 | Den tyske forbundsdagen vedtar at regjering og forbundsdag skal flyttes til Berlin |
| 1999 | Den gamle riksdagsbygningen er ferdig ombygd, og Forbundsdagen holder sitt første møte i april. I august flytter regjeringen inn i nye lokaler. De fem nordiske land flytter inn i et nybygd ambassadekompleks |
| 2001 | Forbundskanslerens nye hus blir innviet. Et stort jødisk museum åpner. Berlin får ny administrativ inndeling; antallet distrikter (Bezirke) reduseres fra 23 til 12 |
| 2021 | Byslottet, sør for museene som utgjør museumsøya, er ferdig gjenreist og åpner som et storstilt «sentrum for kunst, kultur, vitenskap og utdanning» under navnet Humboldt Forum |
Kommentarer (1)
skrev Lars Mæhlum
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.