Joik, den tradisjonelle samiske musikkformen. Joiken finnes over hele det samiske bosetningsområdet, men har ulike betenevnelser i de ulike samiske dialektene: vuelie på sørsamisk, vuolle på lulesamisk, luohti på nordsamisk og levd på østsamisk. Imidlertid finnes begrepet juoigat, å joike, i alle dialektene. Joiken har alltid hatt en viktig funksjon blant samene. I eldre tider inngikk den som en sentral del av sjamanens ritualer, både i praktiseringen av den førkristne samiske religionen og som transefremkallende medium. Joiken er en viktig inspirasjonskilde også for moderne samisk («verdens»)musikk, bl.a. for Mari Boine, Frode Fjellheim og Wimme Saari.
De episke joikene (som er bevart) kommenterer bl.a. samfunnsendringene som samene ble utsatt for gjennom misjonering og kolonisering, og gir samtidig klart uttrykk for samenes rett til å bli boende i Sameland, som de selv har gitt navn til. I joikepoesien utviklet samene et avansert konnotasjonsspråk (se konnotasjon, 2.) der det egentlige budskapet, som bare var ment for samiske tilhørere, var spunnet inn i avledende fortellinger. Dette gjorde at de embetsmenn og misjonærer som hadde tilegnet seg elementære kunnskaper i samisk, ikke fattet hovedpoenget – som ofte var å oppfordre til motstand mot kolonimakten – men bare fikk med seg den ytre historien.
Joiken har tidligere også hatt en sosialiserende funksjon, i den forstand at en person ikke ble regnet som fullt medlem i samfunnet før hun eller han hadde fått en joik tilegnet seg. Den tradisjonelle joiken er avhengig av nære sosiale relasjoner mellom den joikede og joikeren, noe som er vanskelig å praktisere i dag når joik utgis på plater, spilles på konserter og brukes som dansemusikk. Joiken er i ferd med å bli tilpasset nye bruksområder skapt av mediesamfunnet, noe som reiser interessante problemstillinger i spørsmålet om hvem som har eiendomsretten til tradisjonell folkemusikk. Tradisjonelt var det nemlig slik i det samiske samfunnet at den som ble tilegnet en joik, også var den rette eier av joiken.
Musikalsk sett er joiking bl.a. karakterisert ved resitasjonsaktig syngemåte, gjentakelse og variasjon bygd på korte formler og spesielle stemmebruksteknikker. Joiken hører til blant Europas eldste folkemusikkformer.