John Churchill, feltherre, avanserte hurtig og kom i fransk krigstjeneste under Turenne; gikk over til Vilhelm av Oranien 1688. Han underkuet jakobittene i Irland 1690. 1701 fikk han overkommandoen i Nederlandene og vant sitt verdensry i den spanske arvefølgekrig, hvor han brøt Frankrikes kraft og bante vei til fred. Han regnes som en av britenes største hærførere og er bl.a. kjent fra slagene ved Blenheim (1704), Ramillies (1706) og Oudenaarde (1708). Allerede 1682 fikk han den skotske tittelen lord Churchill, 1689 den engelske tittelen earl of Marlborough, og 1702 ble han utnevnt til marquess of Blandford og duke of Marlborough. Men han og hans hustru falt i unåde, ble avskjediget fra alle embeter 1712 og tiltalt for underslag. Georg 1 satte ham inn igjen i hans verdigheter.
Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009.
Artikkelen endret 817 tegn.