Versj. 3
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 19. mars 2009. Artikkelen endret 4 tegn fra forrige versjon.

Vågå (kommuneingress, våpen) (bilde)

Vågå (kommuneingress, plasseringskart) (bilde)

kommune i Oppland fylke, i Nord-Gudbrandsdal, omkring Ottas nedre dalføre, mellom Sel og Lom. I sør hører den øvre, ubebodde delen av Sjodalen til Vågå.

Vågå omfatter store deler av Jotunheimen, og er en typisk fjellbygd med mer enn 3/4 av arealet høyere enn 900 moh. På nordsiden av Otta går fjellene opp i 1500–1600 moh. på grensen mot Dovre og Lesja, i Jotunheimen er flere topper over 2000 moh., høyest er Store Knutsholstind (2341 moh.) og Tjørnholstind (2331 moh.) på sørsiden av Gjende, nær grensen mot Vang. Den østlige del av Jotunheimen nasjonalpark ligger i sørlige del av kommunen. Berggrunnen tilhører hovedsakelig Jotunheimens skyvedekker, men i hoveddalen og i Sjodalen er det fyllitt tilhørende de underliggende, kambro-siluriske avsetningene.

Det aller meste av bosetningen ligger i hoveddalen, med tettstedet og administrasjonssenteret Vågåmo (1471 innb. 2006) og tettstedet Lalm (297 innb.). Folketallet i kommunen har holdt seg stabilt fra 1945 og frem til 1980-årene; i tiårsperioden 1996–2006 gikk folketallet tilbake med 3,9 % mot 1,0 % i Gudbrandsdalen som helhet (inkl. Lillehammer).

Vågå er, til tross for sin høye beliggenhet, en god jordbrukskommune. Gårdene går opp i 800 moh. på den fruktbare jorden dannet av fyllitten. Seterfjellet er fortsatt en viktig produksjonsfaktor. Jordbrukets hovedprodukter er melk og kjøtt. Nedbøren er så lav nede i dalen at mange bruk er avhengige av vanning, noe som har en lang tradisjon i Ottadalen. Industrien i Vågå baserer seg i hovedsak på lokale råstoffer; sagbruk og høvlerier, og bryting og foredling av kleberstein. Ellers møbel- og verkstedindustri.

Tessa, som er bielv til Otta fra sør, er bygd ut med fire kraftstasjoner. Dessuten er Eidefossen i Otta utbygd; i alt er det en installert effekt på 56,5 MW i kommunen.

Rv. 15 (Otta–Måløy) følger hoveddalen og går på sørsiden av Vågåvatnet. Fra denne tar ved Tessand Rv. 51 av sørover til Fagernes gjennom Sjodalen og over Valdresflya. I fjellet er det flere veier. Det går bl.a. vei opp til Televerkets sender på Blåhø (1617 moh.) nordøst for Vågåmo og fra Randsverk opp Veodalen til Glitterheim turisthytte.

Vågåmo har videregående skole med flere studieretninger.

Vågå svarer til Vågå sogn og prestegjeld, Nord-Gudbrandsdal prosti i Hamar bispedømme, Vågå lensmannsdistrikt i Gudbrandsdal politidistrikt og hører under Nord-Gudbrandsdal tingrett.

Vågåkyrkja (Vågå stavkirke) er opprinnelig en stavkirke oppført på 1100-tallet, ombygd 1625–30. Friluftsmuseet Jutulheimen viser håndverk, redskap, treskjæring og Jo Gjende-utstilling. Turismen har fått en stadig økende betydning for Vågå. Både nede i dalen og i fjellet er det flere turistbedrifter, bl.a. har Den Norske Turistforening flere kjente hytter på fjellet. Knut Hamsuns fødested regnes å være Skultbakken i Vågå.

Kommunevåpenet (godkjent 1985) har på rød bakgrunn et springende gull reinsdyr på skrå oppover; symboliserer bukkerittet over Gjendineggen.

Navnet kommer av norrønt vega, 'føre, transportere med seg, ferdselsvei'.