Revolusjon, betegnelse på en endringsprosess som er grunnleggende og foregår i løpet av et meget kort tidsrom. Uttrykket brukes særlig om politiske, sosiale og økonomiske omveltninger, som den franske revolusjonen i 1789.
Av og til brukes revolusjon også om omveltninger i intellektuelle systemer – for eksempel vitenskapelige og kulturelle revolusjoner.
Eksempler på revolusjoner
De viktigste politiske og sosiale revolusjoner i de siste hundreårene er den franske revolusjonen i 1789 og den russiske revolusjonen i 1917. Fra den nyere tid er de viktigste politiske omveltninger den kommunistiske revolusjonen i Kina i 1949, den nasjonale og siden sosialistiske revolusjonen i Kuba i 1958–59, og den islamske revolusjonen i Iran i 1978–79. Det er omdiskutert om det folkelige opprøret i Midtøsten i 2010-2011, kalt den arabiske våren, kan sies å være en revolusjon eller ikke.
Som eksempel på en typisk økonomisk og teknisk revolusjon nevnes først og fremst den industrielle revolusjon i Storbritannia. Overgangen fra Isaac Newtons til Albert Einsteins fysikk kan betraktes som en vitenskapelig revolusjon. Thomas Kuhn er en vitenskapsfilosof som har skrevet mye om vitenskapelige revolusjoner.
Upresist begrep
Siden «grunnleggende endring» og «kort tidsrom» er upresise kriterier, er det vanskelig å gi «revolusjon» en klar avgrensning. Det synes å være en tendens til at kriteriene blir stadig mindre strenge. Selv omskiftninger som er nokså «overfladiske», som for eksempel statskupp, hvor det stort sett dreier seg om skifte av makthavere, eller endringsprosesser som er raske, men kontinuerlige, som for eksempel utviklingen i synet på sex, kalles ofte revolusjonære.
En så vid bruk av uttrykket revolusjon er ofte ikke ment å være beskrivende, men skal gjerne tjene et rettferdiggjørende eller dramatiserende formål.