Albert Einstein

Etter at hans jødiske foreldre flyttet til Italia i 1894, begynte Einstein på skole i Sveits, hvor han tok eksamen ved den polytekniske skolen i Zürich i 1901. Han ble sveitsisk statsborger samme år. I de følgende årene arbeidet han som assistent på et patentkontor, da han ikke kunne finne noen ledig lærerstilling.

Einstein tok doktorgraden i 1905 og ble privatdosent i Bern i 1908. Han fulgte opp som professor i teoretisk fysikk i Zürich i 1909, i Praha i 1911 og på ny i Zürich i 1912. I 1914–1932 var han professor og direktør for Kaiser Wilhelm-Institut für Physik i Berlin. Da ble han på ny tysk statsborger.

Etter et opphold i California i USA i 1932–1933 stoppet han på hjemveien i Belgia på grunn av Hitlers maktovertagelse og jødeforfølgelsene i Tyskland. Han levde deretter en kort tid i England før han emigrerte til USA. I 1933–1955 var han professor ved Institute for Advanced Study i Princeton. Han ble amerikansk statsborger i 1940.

Einstein fikk Nobelprisen for 1921 for arbeider i teoretisk fysikk, spesielt for sin oppdagelse av loven for den fotoelektriske effekt. 1925 mottok han Copley-medaljen og 1926 Royal Astronomical Societys gullmedalje. Begge var for å anerkjenne hans relativitetsteori.

Einstein var gift to ganger, første gang med den serbiske fysikeren og matematikeren Mileva Marić (1875–1948). Med henne fikk han blant annet sønnen Hans Albert Einstein (1904–1973), ingeniør og professor. Hans andre ekteskap var med kusinen Elsa.

Einsteins første arbeider handlet om jernets magnetiske forhold. I 1903 gav han en ny, fullstendig teori for de brownske bevegelser. Denne har fått stor betydning på mange områder i fysikken. I 1905 fant han loven for fotoelektrisk effekt. I en rekke arbeider fra 1905, 1906, 1909 og 1911 utviklet han sin lyskvant-teori. Denne går ut på at lysstråling i visse henseender må tenkes på som partikler. I 1907 fant han, ved en konsekvent anvendelse av Plancks kvantehypotese, loven for den spesifikke varmekapasitets variasjon med temperaturen.

I en berømt liten avhandling utledet han i 1917 loven for den svarte strålingens spektralfordeling ved hjelp av Niels Bohrs atommodell istedenfor ved Plancks oscillator. Dette arbeidet danner, ved siden av Bohrs korrespondanseprinsipp, grunnlaget for forbindelsen mellom kvantefysikk og klassisk fysikk, og i statistisk mekanikk førte det til den såkalte Bose–Einstein-statistikken.

Mest kjent er Einstein blitt for sin relativitetsteori. I 1905 offentliggjorde han den spesielle relativitetsteorien og i 1915 den generelle relativitetsteorien. Siden gjorde han en rekke forsøk på å finne frem til en enhetsteori. Det vil si en generell feltteori hvor både gravitasjonsfenomener og elektromagnetiske fenomener kan forstås ut fra de samme grunnleggende prinsippene. Hans siste bidrag til en slik teori kom i 1949.

I 1920 gjestet Einstein Universitetet i Oslo og holdt forelesninger om relativitetsteorien.

Einstein var pasifist og protesterte i begynnelsen av første verdenskrig mot et manifest fra tyske vitenskapspersoner som forsvarte tyskernes invasjon av Belgia. Under hele krigen var han kritisk innstilt overfor det tyske regimet, og etter krigen ble han en ivrig talsmann for Folkeforbundet.

Som en forkjemper for individuell frihet ble han aktiv motstander av nazismen, samtidig som nazistene angrep ham og hans teorier fordi han var jøde. Til tross for sin pasifistiske holdning ble han allerede tidlig i 1930-årene overbevist om at nazistene måtte stanses for enhver pris, også ved våpenbruk.

Ved begynnelsen av andre verdenskrig var det klart at det teoretiske grunnlaget for å lage en atombombe var til stede. Etter henstilling fra andre fysikere sendte Einstein i 1939 et personlig brev til USAs president Roosevelt om dette. I brevet gjorde han oppmerksom på faren som forelå hvis tyskerne skulle komme først med et slikt våpen. Han bad presidenten ta forholdsregler for å hindre dette. Brevet bidrog til at den amerikanske regjeringen begynte å organisere arbeidet med å utvikle atombomben. Selv ble Einstein ikke knyttet til dette arbeidet, men han deltok som rådgiver ved andre militære forskningsprosjekter.

Etter krigen gikk han sterkt imot fortsatte forsøk med kjernefysiske våpen og arbeidet for internasjonal åpenhet i forskningen. Han ble i 1947 formann for Emergency Committee of Atomic Scientists. Dette var en sammenslutning av amerikanske vitenskapspersoner som ønsket å informere om farene ved kjernefysiske våpen og arbeide for avskaffelse av krig og internasjonal kontroll av kjerneenergi.

Einstein var sionist og deltok sammen med Chaim Weizmann i arbeidet for det hebraiske universitetet i Jerusalem, men avslo i 1933 et tilbud om å komme dit for å bygge opp en fysikkavdeling. Likeledes avslo han i 1952 et tilbud om å etterfølge Weizmann som president i Israel.

Av Einsteins mange bøker foreligger på norsk blant annet

• Fysikken som virkelighetens eventyr (1939, av Einstein og Leopold Infeld)
• Tanker og meninger fra mine siste år (1950)
• Relativitetsteorien, en populær og ajourført fremstilling (1968)
• Relativitetsteorien og selvbiografiske notater (2000)

• relativitetsteorien
• teoretisk fysikk

• Nobelstiftelsens nettsider om Albert Einstein

• Bodanis, David: E=mc² : en biografi om verdens mest berømte ligning, 2001, isbn 82-525-4948-9
• Brian, Denis: Einstein : A Life, 1996, isbn 0-471-11459-6
• Calder, Nigel: Einstein's Universe, 1979, isbn 0-517-38570-8
• Clark, Ronald William: Einstein : The Life and Times, 1971
• Frank, Philipp: Einstein : His Life And Times, 1947
• Galison, Peter Louis med flere, red.: Einstein for the 21st Century : His Legacy in Science, Art, and Modern Culture, 2008, isbn 978-0-691-13520-5
• Johansen, Nils Voje: Einstein i Norge, 2005, isbn 82-02-24730-6
• Neffe, Jürgen: Einstein : en biografi, 2005, isbn 82-7694-193-1
• Nørretranders, Tor: Einstein, Einstein, 2006, isbn 87-567-7546-6
• Pais, Abraham: "Subtle is the Lord -" : The Science and the Life of Albert Einstein, 1982, isbn 0-19-285138-1
• Vestens tenkere, bind 3, 1993