Hallingdal, dalføre i Buskerud, i snever forstand mellom Ustevatn (985–968 moh.) og Krøderen (132 moh.), en strekning på ca. 120 km. Hallingdal består av kommunene Flå, Nes, Gol, Ål og Hol (regnet nedenfra), samt Hemsedal i en sidedal nordvest for Gol. Disse seks kommunene utgjør et prosti og et tingrettsdistrikt på 5 830 km2 og med 20 569 innbyggere (2014). Av arealet ligger hele 70 prosent over 900 moh., 21 prosent er produktiv skog, 2 prosent jordbruksareal. De høyest beliggende områdene i Hallingdal hører til de såkalte skyvedekkene nord for hoveddalføret; Hallingskarvet i Hol når 1933 moh. (Folarskardnut), Jukleegga i Hemsedal 1920 moh. (Høgeloft). Viktigste sidedaler foruten Hemsedal er Holsdalføret og Votnedalen fra nordvest og Rukkedalen fra sørvest.
Natur
Et iøynefallende landskapsmessig trekk er den markerte knekken hoveddalføret gjør ved Gol, Hallingdalskneet, der den skifter retning fra sørvest–nordøst ovenfor til nordvest–sørøst nedenfor. Dette danner et naturlig skille mellom øvre og nedre Hallingdal. Dalføret nedenfor Gol er trangt med til dels stupbratte sider, ovenfor er det mer bredt og åpent og med mindre bratte sider. Ovenfor Gol finner man atskillig sidemorener, særlig i sollia på nordsiden av dalen, som gir god dyrkingsjord og relativt tett gårdsbebyggelse. I de nedre deler av Hallingdal finner man mer sparsomme løsavsetninger, stort sett begrenset til dalbunnen.
Bosetning
De nedre deler av Hallingdal, kommunene Nes og Flå, har ca. 17 prosent av det dyrkede arealet og 22 prosent av folketallet (2014). Her finnes ett tettsted, Nesbyen (2159 innbyggere 2013), mens det i resten av Hallingdal er sju tettsteder (folketall 2013): Gol (2900), Hemsedal (744), Svøo (431), Torpo (432), Ål (2270), Hol (346) og Geilo (2363). Dette gir en tettstedsandel på 57 prosent mot 81 prosent i Buskerud som helhet.
Næringsliv
I jordbruket legges mest vekt på husdyrhold og melkeproduksjon. Det er fortsatt noe seterdrift. Korndyrkingen er begrenset til bygdene nedenfor Gol. Hallingdal har vel halvparten av fylkets sauer. Saueholdet betyr mest i de øvre bygdene, særlig i Ål og Hol. Industrien er allsidig. Kraftressursene er betydelige, og de er i stor grad utbygd, se Hallingdalselva.
Turisttrafikken betyr mye i Hallingdal, særlig i de øvre delene. Størst satsing på turisme er det i Hol (Geilo) og Hemsedal, men også i de øvrige kommunene betyr turismen atskillig. Helt sørligst i Flå finner man Norefjellsområdet, et utfartsområde for Oslo og omegn.
Samferdsel
Gjennom Hallingdal går Bergensbanen og Rv. 7 (Oslo–Gol–Bergen over Hardangervidda). Fra Gol går Rv. 52 gjennom Hemsedal videre over til Lærdal, og Fv. 51 over fjellet til Leira i Valdres. Fra Hol går Fv. 50 gjennom Holsdalføret over til Aurland der den møter E 16. Fra Geilo fører Fv. 40 over til Numedal. Det er et tett veinett i fjellet, dels på grunn av seterdrift, dels på grunn av turisttrafikk og kraftutbygging.
Navnet kommer av norrønt Haddingjadalr. Første ledd kan være av folkenavnet haddingjar 'hallinger', eller mannsnavnet Haddingi, i begge tilfeller antakelig en avledning av norrønt haddr, 'kvinnehår', som her kan tolkes som 'den langhårede'.
Litteratur
Kåre Olav Solhjell: Historia om Hallingdal. 2014.