Håkon Sigurdsson, også kjent som Håkon jarl, var en norsk jarl, sønn av Ladejarlen Sigurd Håkonsson og Bergljot Toresdatter. Håkon fikk hjelp av danekongen Harald Blåtann til å fordrive Eirikssønnene, som hadde drept hans far. Etter dette satt han med makten i Trøndelag og på Vestlandet som danekongens lensmann.
Etter noen år kom det til brudd mellom Håkon Sigurdsson og den danske kongen. I slaget ved Hjørungavåg (ca. 986) beseiret Håkon jomsvikingene (se Jomsborg), som Haralds sønn Svend Tveskæg hadde sendt mot ham.
Håkon var hedning og holdt på den gamle troen. I sine senere år skal han ha styrt hensynsløst og ble derfor mislikt, særlig i Trøndelag. I 995 ble han angivelig drept av trellen Kark under en bondeoppstand i Gauldal. Dette skjedde samtidig som Olav Tryggvason kom til Trøndelag og ble tatt til konge.
Håkon etterlot seg sønnene Eirik og Svein jarler og datteren Bergljot som var gift med Einar Tambarskjelve.
Håkon Sigurdsson er skildret i litteraturen blant annet av Adam Oehlenschläger i sørgespillet Hakon Jarl hin Rige (1807).