Versj. 7
Denne versjonen ble publisert av Guro Djupvik 7. februar 2017. Artikkelen endret 846 tegn fra forrige versjon.

Vest-Sahara er et territorium ved og innenfor Afrikas nordvestkyst, med 587 020 innbyggere. Det grenser til Marokko i nord, Algerie i nordøst, Mauritania i øst og sør, og Atlanterhavet i vest. Arealet er 266 000 km2.

Både Marokko og frigjøringsbevegelsen Polisario krever råderett over territoriet. Det har vært okkupert av Marokko siden 1979. Vest-Sahara er delt av en 2700 kilometer lang mur som marokkanske myndigheter har bygd gjennom hele landet, fra grensen i nordøst til grensen i sør. Hovedstad er El Aaiyún (Laayounne).

Saguia el-Hamra med El Aaiún utgjør områdets nordlige tredjedel og Rio de Oro de sørlige to tredjedelene (sør for Kapp Bojador).

Vest-Sahara (navnet) er selvbeskrivende og definerer beliggenheten. Fram til 1976 ble det kalt Spansk Sahara. På arabisk kalles det ’Sahara’ al-Gharbiyah’, på spansk: ’Rio de Oro’ (Gullelven). Polisario kaller territoriet Den saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR).

Vest-Saharas nasjonalsang er ’Yabaniy Es-Sahara’ (’Sønner av Sahara’).

Vest-Sahara ligger i utkanten av Saharas helning mot havet i vest. Det er et temmelig ensformet område der høyeste punkt er et navnløst sted 805 meter over havet. Laveste punkt er Sebjet Tah, 55 meter under havet. Området grenser i nord mot den vestligste utløperen av Atlasfjellene. Det er flere saltsjøer.

Mesteparten av terrenget er en lav ørken med store flater av sand, eller bergarter som hever seg til platåer med lave fjell i sør og nordøst. Den 1110 kilometer lange kysten er jevn, med få havner og en rekke skipsvrak.

Det er tørt og varmt ørkenklima, spesielt i innlandet. Det er forskjeller mellom dag- og nattemperaturer på opptil 33 oC. Kysten har mer moderate temperaturer. Gjennomsnittlig sommertemperatur er mer enn 40 oC til mer enn 50 oC. Om vinteren er temperaturen over 20 oC, men kan falle til 7 oC noen steder. Himmelen er normalt klar og solrik året rundt. Årsnedbøren er under 50 millimeter alle steder, mest ved kysten og nesten ingenting i innlandet. En bris fra Atlanterhavet kjølner kysten betydelig, særlig om dagen.

Områdets sørlige og vestlige deler har sparsom halvørkenvegetasjon med akasiekratt og flere arter av vortemelk, og er preget av nærhet til både hav og ørken.

Dyrelivet preges av arter tilpasset ørkenforhold med blant annet mendesantilope, kamel, ørkenrev (fennek), ørkenspringrotte (jerboa) og hyener. 40 pattedyrarter og 207 fuglearter er registrert. Reptiler omfatter firfisler og slanger.

Befolkningen kalles saharawi; de etniske gruppene er arabere og berbere. Før Marokko invaderte territoriet militært i 1975 besto befolkningen nesten bare av saharawiere, men majoriteten flyktet til flyktningleirer i Tindouf i Algerie, der 120 000-170 000 mennesker fremdeles bor. Marokkanske settlere har flyttet inn og utgjør i dag flertallet av befolkningen.

De fleste bor i byer og tettsteder ved kysten og i gruveområder, andre er nomader. Urbaniseringsgraden er på 80,9 prosent (2015).

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 65,4 år for kvinner og 60,7 år for menn. 37,54 prosent av befolkningen er under 14 år (2016).

Standardarabisk er offsielt språk, i tillegg tales hasania, et arabisk-berbisk blandingsspråk, og marokkansk arabisk.

Mesteparten av befolkningen sogner til den sunnittiske grenen av islam.

Territoriets legale status og spørsmålet om suverenitet er uløst. FN regner Vest-Sahara som et ikke-selvstyrt territorium. Marokko og Polisario påberoper seg overhøyheten. I en eksilregjering er Brahim Ghali president siden 2016. Innbyggerne i marokkansk-kontrollerte områder deltar i marokkanske valg. Polisario-kontrollerte deler av Vest-Sahara er øde og uten bosetning.

Vest-Sahara har vært bebodd av jegere og gjetere i flere tusen år. Det viser helleristninger. Jordbruk ble drevet enkelte steder. Det var aldri grunnlag for mer enn en liten befolkning. Før 300-tallet fvt. ble det drevet fjernhandel fra Vest-Sahara, via Middelhavet, med Europa. Fønikerne seilte langs kysten på den tiden. Romerne hadde lite kontakt med området. I middelalderen var denne delen av Sahara erobret av stammer av sanhajah-berbere som senere ble dominert av arabisk-talende muslimske beduiner.

I 1346 oppdaget portugisere en bukt som de mente var en elvemunning og ga den navnet Rio de Oro. Området vakte lite interesse før skotske og spanske handelsmenn kom på midten av 1800-tallet. I 1884 slo spaniere seg ned langs kysten og proklamerte Spanias protektorat over Rio de Oro i 1885. I 1946 ble Rio de Oro slått sammen med Ifni i nord, under navnet Spansk Vest-Afrika. I 1957 gjorde Marokko krav på territoriet. Året etter fikk det status som en oversjøisk provins med navnet Spansk Sahara etter at en marokkansk militær inntrengning var drevet tilbake.

Både Marokko og Mauritania gjorde krav på Spansk Sahara. Det førte til åpen konflikt. I 1975 gikk 350 000 sivile marokkanere over grensen under den ’grønne fredsmarsjen’, noe som førte til at Spania kort tid etter forlot Spansk Sahara og tillot deling av territoriet mellom Marokko og Mauritania. Samtidig proklamerte Polisario Den saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR) og fikk støtte fra Algerie. Polisario ble opprettet i 1973. I 1978 oppga Mauritania sine krav på Vest-Sahara og straks etter okkuperte Marokko også denne delen av territoriet.

Marokko hadde vært i krig med Polisario fra 1975 og bygde en 2200 kilometer lang forsvarsmur som deler territoriet i to fra nord til sør. Det opprinnelige klan- og stammebaserte samfunnet ble utsatt for en massiv sosial rystelse i 1975 da en stor andel av befolkningen ble internert i flyktningleirer i Tindouif i Algerie. Mange familier ble brutt opp av flukt. Marokko fikk et overtak i krigen, men det var så kostbart å opprettholde krigføringen over lang tid at landet tilbød fredsforhandlinger i 1988. Polisario avslo.

Nye fredsforhandlinger ble innledet i 1991 og det ble gjennomført en våpenhvileavtale som innebar en lokal folkeavstemning over om territoriet skulle bli selvstendig eller bli en del av Marokko. I ettertid har Marokko motsatt seg både folkeavstemningen og (etter 2000) gått imot uavhengighet for Vest-Sahara. I 2007 foreslo Marokko et begrenset selvstyre som et alternativ. Marokko og Poliasario har i ettertid beskyldt hverandre for brudd på menneskerettighetene.

En stor del av befolkningen er nomader med kameler, sauer og geiter eller halvnomader som dyrker grønnsaker, dadler og noe hirse. Det er for lite nedbør for de fleste typer jordbruk. Fiske ved kysten gir grunnlag for en liten industri; tørket fisk eksporteres til Kanariøyene. Det er rike fosfatleier med gruver omkring Bou Craa i nord og noe jernmalm og kaliumkarbonat (pottaske), men få andre naturressurser blir utnyttet. Mesteparten av matproduktene til den urbane befolkningen må importeres. Primærnæringer sysselsetter 50 prosent og industri- og tjenestenæringer 50 prosent av befolkningen (2005).

Myntenhet er sahrawi peseta = 100 céntimos.

Det er 2-årig førskole, 6-årig barneskole, 3-årig forberedende skole og 3-årig videregående skole; avlagt eksamen ved sistnevnte gir rett til studier ved et marokkansk universitet. Det gis grunnskoleundervisning til barna i flyktningleirene. Høyere utdannelse må tas i utlandet. Islamske skoler i Vest-Sahara gjør barn som taler hassania-arabisk lese- og skrivekyndige. Det er et lite universitet i Tifariti siden 2013.

Den marokkanske statskringkaster RTM opererer radiotjenester (RTM Laayounne) og fjernsynstjenester (TV Laayounne) fra El Aaiún (Laayounne). SADRs nasjonale radio støtter Polisario og sender på spansk og arabisk.

Ingen regulære aviser utgis i Vest-Sahara.

Mariem Hassan (1958-2015), Mahmud Bahia Aweh (1960-), Nayim Alal (1966-) og Limam Boicha (1972-) er kjente spanskspråklige sangere og lyrikere fra Vest-Sahara. Mohamed Moulod Yeslem (1966-) er i tillegg til sanger, gitarist og lyriker også kunstmaler.

Vest-Sahara har en etablert musikktradisjon. Mange av landets kjente musikere bor i Dakar. Saarawi-musikk har fellestrekk med musikktradisjonene i Mauritania og det sørlige Marokko. Tbal er viktigste slaginstrument og det tradisjonelle strengeinstrumentet tidnit er stort sett erstattet av elektrisk gitar.

Norge har verken anerkjent Marokkos suverenitet over Vest-Sahara eller Den saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR). Utenriksdepartementet (UD) fraråder norske selskaper å drive privat næringsvirksomhet i Vest-Sahara.