Hå, kommune i Rogaland fylke, den sørligste på Jæren. Hå omfatter også den nordvestligste delen av Dalane, den tidligere Ogna kommune som nå utgjøt Hås sørligste del.
Hå kommune ble opprinnelig opprettet i 1837 da det kommunale selvstyret ble innført. Denne kommunen ble 1894 delt i Nærbø og Varhaug kommuner. Sine nåværende grenser fikk Hå i 1964 da Nærbø og Varhaug ble slått sammen igjen, samt tillagt Ogna kommune. Den nye kommunen fikk ved kommunesammenslåingen i 1964 tilbake det gamle navnet Hå.
Hå grenser i nord til Klepp og Time, i øst til Bjerkreim og i sør til Eigersund kommuner.
Natur
Berggrunnen i Ogna består av grunnfjell, gneis helt i nord, ellers anortositt, en bergart som forvitrer sent og gir en meget skrinn jord. Landskapet er her som ellers i Dalane et sterkt kupert heilandskap med sparsomt jordsmonn.
Ved Brusand skifter landskapet helt karakter. Nordenfor finner man Jærens karakteristiske sletteland med mektige avsetninger av fruktbar morenejord. Disse er nordvest for en linje Varhaug–Oppstad avsatt over en berggrunn bestående av ulike gneiser av kaledonsk alder og av omdannede kambrosiluriske skifere (fyllitt) i en 2-3 km bred sone sørøst for dette. Mellom Brusand og Vigrestad består berggrunnen av grunnfjellsgneis av samme type som i nordre del av Ogna. Landskapet hever seg jevnt nordøstover og går etter hvert over i Høg-Jæren. I grensetraktene mot Time og Bjerkreim i nordøst finner vi de høyeste områdene i kommunen; her når Brusaknuden 430 moh. på grensen til Time.
Kysten er for det meste uten skjærgård eller innskjæringer av betydning. Nord for Håelva, som munner ut nord for Obrestad fyr, finner en sanddyner med marehalm, lenger sør morenebakker, for en vesentlig del med et rullesteinsbelte i strandkanten. I Ognabukta i sør er en større kyststrekning med flygesand. Størsteparten av kommunens kyststrekning ligger innenfor Jærstrendene landskapsvernområde.
Bosetning
Bosetningen i Hå viser en sterk konsentrasjon til slettelandet fra Brusand og nordover. Her bor vel 9/10 av folkemengden på rundt 1/3 av arealet. I dette området finner en, regnet fra sør tettstedene (folketall 2016): Sirevåg (654), Ogna (364), Brusand (434), Hæen (646), Vigrestad (2110), administrasjonssenteret Varhaug (3162), Nærbø (7055) og Nærland (261). I alt 79 prosent av Hå kommunes befolkning bodde i 2016 i tettsteder mot 88 prosent i Rogaland fylke som helhet.
Innenfor den nåværende kommunens grenser har det i hele etterkrigstiden vært en klar vekst i folketallet, i tiårsperioden 2004-14 med gjennomsnittlig 2,2 prosent årlig mot 1,7 prosent i fylket som helhet.
Næringsliv
Hå er en av landets viktigste jordbrukskommuner, og nesten 1/3 av kommunens areal er nyttet til jordbruksformål. Hå har klart størst jordbruksareal av fylkets kommuner, og har den høyeste andelen primærnæringsarbeidsplasser blant jærkommunene (9 prosent i 2016).
Hovedvekten i jordbruket er lagt på husdyrproduksjon. Hå har flest storfe av landets kommuner (29 027 i 2016); dette gir Hå 245 storfe per km2 jordbruksareal dette året mot 89 per km2 i landet som helhet. Hå har også det største svineholdet av landets kommuner, og er nummer seks etter hønseholdet. Videre har Hå etter Klepp størst kornareal blant fylkets kommuner; stort husdyrhold og intensiv gressproduksjon medfører at kornarealet likevel bare utgjør 3-4 prosent av samlet jordbruksareal i kommunen. Til tross for sterk tettstedsvekst i Hå har jordbruksarealet stort sett vært stabilt siden årtusenskiftet, noe som skyldes en viss nydyrking i kommunen.
Industrien omfatter 21 prosent av arbeidsplassene i Hå, 37 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2016). Industrien er i vesentlig grad basert på landbruket i form av næringsmiddel- og verkstedindustri; de to bransjene har til sammen 84 prosent av de sysselsatte i industri (2015).
Innen næringsmiddelindustrien, som 2015 hadde 54 prosent av industriens sysselsatte, har Hå det største meieriet i landet; dette ligger på Nærbø og produserer blant annet flere ostetyper, smør og prim. Også slakterivirksomheten er meget betydelig med blant annet et større kyllingslakteri og eggpakkeri. Av annen næringsmiddelindustri merkes ferdigmatproduksjon på Varhaug. Sirevåg er en viktig fiskerihavn, også med hensyn til videreforedling. Ilandbrakt kvantum 2015 hadde en førstehådsverdi på 95,5 millioner kroner, 5,5 prosent av fylkets.
Verkstedindustrien, som i vesentlig grad består av metallvare- og maskinindustri (særlig landbruksredskaper), hadde 31 prosent av industriens sysselsatte 2015. Ellers hadde møbelindustrien tre prosent av industriens sysselsatte 2011; den finner en hovedsakelig på Vigrestad. Endelig merkes et betydelig brudd av anortositt i Sirevåg med stor eksport.
Ognaelva er det eneste vassdraget som er utbygd til kraftformål i kommunene (Hetland kraftverk med 1,5 MW maksimal ytelse og 9,1 GWh i midlere årsproduksjon).
Samferdsel
Hovedtrafikkårer gjennom Hå er Sørlandsbanen og Fv. 44 som begge går nord–sør gjennom kommunen. Seks av de åtte tettstedene er vokst frem omkring jernbanestasjoner. Lokaltogforbindelse med hyppige avganger på strekningen Egersund-Stavanger.
Fv. 504 forbinder Fv. 44 ved Varhaug med E 39 ved Bue på Høg-Jæren; E39 fører nordover til Stavanger, øst for kommunen. Øst for jernbanen går Fv. 505 fra Varhaug nordover via Nærbø, Kvernaland og Bryne til Sandnes. Fra Søyland på Fv. 44 vest for Nærbø fører Fv. 507 nordover langs kysten over Jærens rev.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Sørøst for Nærbø ligger Åna fengsel, tidligere Oppstad tvangsarbeidshus, med et av landets største gårdsbruk (1250 daa innmark). På Vigre vest for Nærbø ligger Rogaland Radio. På Kaffiholen nord for Nærbø større kontrollavlsstasjon for høns.
Nærlandheimen helt nordvest i kommunen var tidligere sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede, nå blant annet bokollektiv for personer med utviklingshemming og rehabiliteringsklinikk drevet av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.
Hå hører til Sør-Vest politidistrikt, Jæren tingrett og Gulating lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Jærrådet sammen med Gjesdal, Klepp, Sandnes og Time.
Hå kommune tilsvarer de tre soknene Nærbø, Ogna og Varhaug i Jæren prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Hå til Jæderen og Dalene fogderi i Stavanger amt.
Delområder og grunnkretser i Hå
For statistiske formål er Hå kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 42 grunnkretser:
- Høyland: Refsnes, Nærland, Høyland, Rimestadkrossen, Søyland
- Nærbø: Hå/Obrestad, Reime, Nesheim/Skjærpe, Bjorland/Torland, Bjorhaug, Bø, Skjærpefeltet, Nærbø stasjon, Motland, Skår, Rosk, Ødemotland/Kvia, Bø/Våland, Håland/Opstad, Åna kretsfengsel
- Varhaug: Lerbrekk, Dysjalandsvegen, Varhaug vest, Varhaug øst, Reiestad/Tjemsland, Ånestad, Ueland, Auestad, Husvegg/Odland
- Vigrestad: Årsland/Hårr, Vold, Vigrestad/Haugland, Vigrestad/Haugstad, Vigrestad/Hjertholen, Håland/Ævestad, Rugland
- Ogna: Brusand, Sandve/Fuglestad, Matningsdal, Ogna, Sirevåg, Sirevåg sør
Historikk og kultur
Hå har en rekke fortidsminner, særlig fra jernalder og folkevandringstiden; se Hå (gravfeltet). Flere gårdsanlegg fra jernalder og folkevandringstid av særlig kulturhistorisk interesse. Hå bygdemuseum med samlinger av kulturhistoriske gjenstander og bygninger blant annet Grødeland bygdetun og gårdstun fra 1700-tallet (jærhus). På Nærbø ligger administrasjonen for Jærmuseet, et kulturhistorisk regionmuseum med anlegg/utstillinger i en rekke kommuner på Jæren. I Brusand Varden sjøredningsmuseum. Hå gamle prestegård fra 1637 er restaurert til kultursenter; fornminneområder. Den Vestlandske Hovedvei er restaurert til turvei mellom Ogna og Hellvik. Obrestad fyr er fredet.
Navn og kommunevåpen
Kommunevåpenet (godkjent 1991) har et sølv vinsjestativ (steinbukk eller stubbebryter) mot en svart bakgrunn. Dette illustrerer den omfattende steinryddingen som har vært nødvendig for å gjøre jorda i kommunen dyrkbar. Steinbukkens tre føtter kan også symbolisere kommunens tre deler, Nærbø, Varhaug og Ogna.
Navnet Hå, som opprinnelig er et gårdsnavn fra middelalderen (prestegården), har usikker betydning. Det kan ikke forklares ved norrønt hár, hór, et adjektiv som betyr høy. Navnet kan muligens komme av et eldre navn på Håelva, kanskje til norrønt hå, 'stille elveutvidelse'. Det er også fremsatt forslag om at navnet bygger på det norrøne substantivet hár, 'årekeip', noe som i så fall må henspille på neset der gården ligger.