Sandnes

Kaldeste måned er februar med normal på 2,1 °C, og varmeste måned er august med normal på 15,7 °C. Mest nedbør er det i oktober med normal på 148,3 millimeter, og minst er det i mai med normal på 62,1 millimeter. Målingene er gjort ved Sola målestasjon.

Topografisk danner Gandsfjorden og dalen i fortsettelsen av denne mot sør et markert skille mellom det lave, fruktbare slettelandet i vest og det kuperte heilandskapet som hever seg østover helt til grensen mot Agder. Slettelandet er en del av Jæren; her er det avsatt mektige løsavsetninger som danner et lavtliggende, bølgende jordbrukslandskap. Under løsavsetningene består berggrunnen hovedsakelig av glimmergneis og glimmerskifer som tilhører Den kaledonske fjellkjeden. I et område vest for dalsenkningen ved Ganddal er det et område med granitt.

Berggrunnen øst for Gandsfjorden består av gneis og granitt som tilhører det store sørnorske grunnfjellsområdet. Dette danner et kupert landskap med fjorder og daler som særlig øst for Høgsfjorden følger strøkretningen i berggrunnen i retningen vestsørvest–østnordøst med Lysefjorden og Lysedalen innenfor, likeledes Daladalen på nordsiden av fjorden og Espedalen østover fra Høgsfjordens søndre del. Også sprekkedaler noenlunde vinkelrett på strøkretningen preger flere steder dagens topografi, for eksempel i Høgsfjordens løp og Stølsdalen med Stølsåna innerst i Lysefjorden.

Fra dalene og fjordene reiser fjellene seg bratt opp og danner store, sammenhengende vidder som hever seg mot øst og nord; høyest når Lysekammen i Lyseheiane nord for Lysedalen med 1304 meter over havet. Sør for Lysefjorden når fjellene opp til 1141 meter over havet. (Varmekroheia innenfor Kjeragplatået). Mot Lysefjorden er landskapet særlig dramatisk med Kjerag som har et tilnærmet loddrett fall mot fjorden på tett opp mot 1000 meter.

Ved Forsand kirkested ved munningen av Lysefjorden er det avsatt en mektig morene ved en stans i isavsmeltingen etter siste istid. Denne og andre, mindre lignende avsetninger har stor økonomisk betydning. I de lavere strøk av kommunen opptrer mange steder tett furu- og bjørkeskog som hovedsakelig vokser på bunnmorene.

Det meste av den nordvestre delen av Sandnes, mellom Gandsfjorden og Høgsfjorden, har elver med avløp mot nord og øst. Den viktigste elva her er Imsåna, som munner i Høgsfjorden. I heiene sør for grensen mot Gjesdal renner Figgjo-vassdraget vestover. Nedenfor tettstedet Figgjo, som ligger på grensen til Gjesdal, danner Figgjoelva på en lang strekning grensen mellom Sandnes og nabokommunene Time og Klepp. Området sør for Gandsfjorden har avløp til botnen av fjorden i Sandnes sentrum (Storåna).

Sandnes vokste frem som strandsted og havn for Jæren. Teglverksindustrien, som ble etablert i 1784, var en viktig faktor for stedets vekst på 1800-tallet. Sandnes ble ladested i 1860 og samtidig egen bykommune. Etter 1945 har Sandnes (etter nåværende grenser) hatt jevn, sterk vekst; i tiårsperioden 2010–2020 var den årlige veksten 1,9 prosent i gjennomsnitt, mot 1,2 prosent for Rogaland som helhet.

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting, som har 29 prosent av arbeidsplassene i Sandnes, er varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet viktigste næring i kommunen med 21 prosent (2019). Deretter følger industri med 15 prosent, 26 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Forretningsmessig og privat tjenesteyting sysselsetter i alt 15 prosent av dem med arbeidsplass i Sandnes. Selv om det drives adskillig landbruk i kommunen, har primærnæringene bare snaut én prosent av kommunens arbeidsplasser (2019).

Den store andelen sysselsatte i varehandel skyldes både den tradisjonelle rollen Sandnes har hatt som handels- og servicesenter for befolkningen på Jæren, og ikke minst de store kjøpesentrene som er utviklet i Forus-området, tett opp til grensen mot Stavanger og Sola.

Industrien har tradisjonelt stått sterkt i Sandnes, men mye av den tradisjonelle industrien har hatt tilbakegang de siste tiårene, og i dag domineres industrien av bergverk/oljeutvinning som har 67 prosent av industriens sysselsetting (2019). Verkstedindustrien har til sammenligning bare 14 prosent av industrisysselsettingen, vesentlig metallvare- og maskinindustri. Ellers er de viktigste bransjene gummi-, plast- og mineralsk industri og næringsmiddelindustri med henholdsvis sju og seks prosent av de industriansatte i kommunen. Endelig har bransjene tekstil- og beklednings- og trelast-/trevareindustri, begge to prosent av de industriansatte i 2019.

Innen flere bransjer er Sandnes-bedrifter blant de ledende i landet. Figgjo AS (glass, steintøy, porselen) og Sandnes Garn AS (inntil 2006 Sandnes Uldvarefabrik AS) er blant de største i sine bransjer. Innen verkstedindustrien merkes maskin- og metallvareindustri med virksomhet i forbindelse med olje- og gassutvinningen i Nordsjøen.

I kommunen ligger flere kontorer for oljevirksomheten i Nordsjøen. Også mye av denne virksomheten, samt annen næringsvirksomhet, er utbygd i Forus-området siden slutten av 1960-årene. Denne virksomheten bidrar til den høye andelen sysselsatte både i forretningsmessig og privat tjenesteyting i kommunen, likeledes til den relativt høye andelen innen industri og bergverk.

Store jordbruksområder ligger innenfor bygrensen. Det drives et allsidig og intensivt husdyrbruk (storfe, sau, svin og høns); hele 93 prosent av jordbruksarealet er eng til slått og beite. Det dyrkes likeledes en del grønnsaker og poteter, frukt og bær.

Av de bosatte yrkestakerne i Sandnes har 54 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav 28 prosent i Stavanger, 11 prosent i Sola og i alt 9 prosent i de øvrige kommunene på Jæren (2019-tall etter grensene i 2020). Sandnes har også stor innpendling, og i 2019 hadde halvparten av de sysselsatte på arbeidsplassene i Sandnes bosted utenfor kommunen.

Sørlandsbanen går gjennom Sandnes; på strekningen Sandnes–Stavanger har det vært dobbeltspor siden 2009. Det er en betydelig lokaltrafikk både nordover til Stavanger og sørover til Egersund (Jærbanen). Sandnes har 4–7 daglige forbindelser med tog til Oslo og 4–8 til Kristiansand.

E39 er hovedforbindelsen mellom Sandnes og Stavanger; den fører mot sør over Høg-Jæren og Dalane til Kristiansand. Mot Stavanger fører også fylkesvei 44 langs Gandsfjorden til Hundvågtunnelen i Ryfastsambandet og riksvei 13 (Ryfylkeveien). Fylkesvei 44 er også hovedvei sørover langs kysten av Jæren. Fra bysenteret fører fylkesvei 334 nordvestover og inn på fylkesvei 510 til Stavanger lufthavn, Sola. Fra E39 i Stavanger fører riksvei 509 forbi Stavanger lufthavn, Sola via Tananger til Stavanger.

Fra bysenteret fører fylkesvei 4496 østover til møte med fylkesvei 508 til Lauvvik fergekai ved Høgsfjorden hvor det går ferge til Oanes i Strand kommune og vei videre til gamle Forsand kommune. Fylkesvei 516 går nordover fra Vatne til Hommersåk. Fylkesvei 508 går sørover fra Lauvvik til fylkesvei 45 i Oltedal i Gjesdal.

Sandnes har gode havneforhold med dypvannskai. Det ble i 2008 åpnet en godsterminal for Nord-Jæren, Sandnes Godsterminal Ganddal, nær Ganddal stasjon på Jærbanen. Ganddal var knutepunkt for Ålgårdbanen, en tolv kilometer lang sidelinje til Sørlandsbanen fra Ganddal til Ålgård som var i drift i perioden 1924–1955.

Sandnes hører til Sør-Vest politidistrikt, Sør-Rogaland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Sandnes har flere videregående skoler. Asylmottak på Dale øst for Gandsfjorden. Kommunen er med i regionrådet Jærrådet sammen med Gjesdal, Hå, Klepp og Time.

Sandnes kommune svarer til de ni soknene Bogafjell, Bymenigheten-Sandnes, Gand, Hana, Høle, Høyland, Lura, Riska og Sandnes i Sandnes prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

For statistiske formål er Sandnes kommune (per 2020) inndelt i 10 delområder med til sammen 110 grunnkretser.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sandnes til Jæderen og Dalene fogderi i Stavanger amt.

I Sandnes ligger flere museer: Jonas Øglænds bedriftsmuseum, som viser arbeidsmiljøet rundt Norges største sykkelfabrikk Jonas Øglænd, bygdemuseet Sandnesmuseet (gårdstun) og Potteri- og teglverksmuseum. Bygdemuseum for Høyland ligger sørøst for bysenteret. Rogaland Arboret, med en av landets største samlinger av trær og busker, ligger ved Bråsteinvatnet mellom Sandnes og Figgjo.

Høyland kirke er en langkirke i tre (empirestil) bygd i 1841, tegnet av slottsarkitekten Hans Ditlev F. Linstow. Kirken ble restaurert i 1968–1969.

I 1999 åpnet Sandnes kulturhus, og i 2001 ble Sandnes kåret til årets kulturkommune i Rogaland for sin aktive satsning på kulturlivet i byen. I 2008 hadde kommunen sammen med Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune status som europeisk kulturhovedstad. I Sandnes finnes det flere museer, blant annet Vitenfabrikken midt i Sandnes sentrum, som gjennom interaktive formidlingsmetoder utfordrer barn og unge til å utforske realfag, matematikk og teknologi. Nordsjørittet, som går fra Egersund til Sandnes, blir arrangert hvert år og er det nest største sykkelrittet i Norge. Blinkfestivalen blir arrangert i Sandnes hver sommer og er den største sommerskifestivalen i verden. Hit kommer verdenseliten i langrenn og skiskyting for å konkurrere på rulleski.

Sandnesposten er lokalavis for Sandnes og kommer ut to dager i uken. Avisen blir redigert på bokmål, men har også artikler på nynorsk. Regionavisen er Stavanger Aftenblad.

Kommunevåpenet (godkjent i 1972) har en sølv leirgauk mot en grønn bakgrunn. Det symboliserer leirvareindustri, en tradisjonsrik virksomhet i Sandnes, og leketøy.

Navnet kommer av norrønt sandr, ‘sandstrekning’, og -nes, men det er noe uvisst hvilket nes nær botnen av Gandsfjorden det siktes til.

• Rogaland
• Norges geografi

• Sandnes kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Sandnes
• Rogaland Arboret

• Aurenes, Ola (1935): Det eldste Sandnes: bidrag til byens forhistorie
• Aurenes, Ola (1954): Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år: 1500–1900, (Personregister, av Jørg Eirik Waula, 1996)
• Jonasen, Jonas Schanche (1964–1972): Sandnes gjennom 100 år: trekk av byens historie, tre bind
• Lavold, Oddvar med flere, red. (1979): Sandnes: fra trettiåra til i dag
• Smith, Eivind (1993): Riska: gardar og tettstad, (Personregister, av Jørg Eirik Waula, 1996)