Magna Carta er den berømte håndfestningen som den engelske konge Johan uten land måtte avgi 15. juni 1215 i Runnymede, vest for London. Den ble utferdiget i mange eksemplarer og bekreftet av senere konger. Fire eksemplarer av den originale håndfestningen er bevart, hvorav to finnes i London ved British Library, mens katedralene i Salisbury og Lincoln oppbevarer ett eksemplar hver.
Magna Carta består av 63 paragrafer og er blitt oppfattet som en av grunnsteinene i engelsk statsliv. Til ulike tider har brevet blitt tolket på forskjellig måte.
Opprinnelig var det en føydal rettighetserklæring som sikret stormennenes posisjon overfor kongen. Visse avgifter kunne bare pålegges etter godkjenning fra rikets råd. Kirken fikk valgrett og egne rettsinstanser. Alle frie menn hadde krav på å bli dømt av likemenn og kunne heller ikke holdes fengslet uten lov og dom.
Under senere konflikter mellom konge og Parlament har man ofte påberopt seg Magna Carta og hevdet at erklæringen var et frihetsbrev som omfattet alle borgere, ikke bare en enkelt stand av stormenn. For den engelske forfatningsutviklingen har brevet spilt en vesentlig rolle.