Sierra Leone er en republikk i Vest-Afrika, ved Afrikas vestkyst. Grenser mot Guinea i nord og øst, og Liberia i sør.
Sierra Leone ble selvstendig i 1961 og republikk i 1971. Landet var hjemsøkt av korrupsjon, borgerkrig på 1991–2002 og en ebola-epidemi i 2014–2015, og er et av verdens fattigste land. Hovedstad er Freetown.
Sierra Leone (navnet) er fra den portugisiske sjøfareren Pedro de Sintra som kalte det ’Serra Leão’, ’Løvefjellet’.
Nasjonalsang er ’High We Exalt Thee, Realm of the Free’ (’Høyt vi lovpriser deg, de fries rike’).
Geografi og miljø
Landet er omtrent halvannen gang større enn Finnmark fylke. Innenfor den omkring 340 kilometer lange lave kystlinjen, som er sterkt innskåret bortsett fra i sør, er det et sumplandskap med mange laguner og korte og brede elveutløp. Innover i landet er et cirka 150 kilometer bredt lavland gjennomskåret av mange elver som renner sørvestover til Atlanterhavet.
De nordlige delene av Sierra Leone er dekket av et savannehøyland (Bolilands) mens de sørlige områdene er skogkledde. Østover hever terrenget seg til et skogsdekt platå. Omkring 30 prosent av landet er skogdekt. Nær grensen mot Guinea når noen fjelltopper i Lomafjellene opp i mer enn 1900 meter over havet. Høyeste punkt er Mount Bintumani (Loma Mansa), 1945 meter over havet.
Sierra Leone har tropisk regnklima. Årsnedbøren er circa 2000-4000 millimeter, noen steder ved kysten mer enn 5000 millimeter. Det er regntid fra mai til november og tørrere fra desember til mai, da kjølige og tørre vinder (hamattan) blåser inn fra Sahara; det er ingen egentlig tørketid. Middeltemperatur er 25-28 oC. Det er små variasjoner mellom varmeste og kaldeste måned.
Mye av skogen er hogd og savannen er preget av overbeiting. Langs kysten vokser mangroveskog.
Landet har nærmere 2900 karplantearter, 147 pattedyrarter, 626 fuglearter, 67 reptilarter og 35 amfibiearter. Store pattedyr som elefant, løve og leopard har gått tilbake i antall. Små antiloper, snikekatter, skjelldyr, penselsvin og hulepinnsvin er vanlige. Primater omfatter blant annet diamanamarekatt, rødbavian og vervetape. I elvene lever flodhest, dvergflodhest og krokodille.
- Les mer om Sierra Leones geografi og Planteliv og dyreliv i Sierra Leone.
Folk og samfunn
De fleste bor i og omkring hovedstaden. Temne utgjør cirka 35 prosent av befolkningen, mende 31 prosent, limba 8 prosent og kono 5 prosent av befolkningen. Det er flere mindre folkegrupper.
Befolkningsveksten er stor. Både fødselsrate og dødelighetsrate er høye blant annet på grunn av høy mødre- og barnedødelighet, mangel på rent vann og sanitære forhold, dårlig ernæring og svak adgang til helsetjenester. Urbaniseringsgraden er 39,9 prosent (2015).
Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 60,9 år for kvinner og 55,6 år for menn (2016). Omkring 60 prosent av befolkningen er under 25 år.
Engelsk er offisielt språk, men brukes bare av en skrivekyndig minoritet. Mende er viktigste talespråk i sør og temne viktigst i nord. Krio (engelskbasert kreolsk) er hovedspråk for 10 prosent av befolkningen og forstås av omkring 95 prosent.
Muslimer utgjør 60 prosent av befolkningen. 10 prosent er kristne mens 30 prosent har lokale tradisjonelle religioner.
Under borgerkrigen 1991–2002 ble nærmere halve befolkningen fordrevet fra bostedene sine.
- Les mer om Sierra Leones befolkning.
Stat og politikk
Sierra Leone er en presidentrepublikk. Presidenten er statssjef og regjeringssjef, velges i allmenne valg for 5 år og kan gjenvelges 1 gang. Regjeringsmedlemmene utnevnes av presidenten. Parlamentet har 1 kammer, Representantenes hus, med 124 seter. 112 av disse velges for 5 år direkte i enmannskretser ved majoritetsvalg og 12 seter fylles av overhøvdinger fra distriktene i separate valg.
Landet er inndelt i 3 provinser og 1 område som omfatter hovedstaden.
Det er frivillig militærtjeneste for kvinner og menn fra 18-årsalderen. De væpnede styrkene består av en hær som også omfatter marine og luftforsvar.
Sierra Leone er medlem blant annet av FN og FNs særorganisasjoner samt av Verdens handelsorganisasjon, Commonwealth, Den afrikanske union (AU), ECOWAS (De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap), G 77 og Cotonou-avtalen.
- Les mer om Sierra Leones politiske system og Sierra Leones forsvar.
Historie
På 1400-1600-tallet innvandret flere folkegrupper, blant annet mende og temne. Portugisiske sjøfarere besøkte kysten første gang i 1641. De kalte området Serra Lyão. Nederlandske, franske og engelske handelsstasjoner var viktige sentrer for slavehandel på 1600-tallet.
På 1700-tallet slo britiske handelsmenn seg ned på kysten, hovedsakelig ved den senere hovedstaden Freetown. I 1787 kjøpte de opp et landområde til frigitte slaver. De første kom fra Nord-Amerika til halvøya ved det senere Freetown i 1787 og 1792. Slaveriet ble opphevet i Freetown i 1807 og året etter ble Freetown med omland en britisk kronkoloni.
Fra 1815 ble Freetown base for den britiske marines kamp mot slavehandelen. Etterkommerne deres (kreoler eller krio) ble innbyrdes splittet av ulike tradisjoner og religion, og de kom i et motsetningsforhold til innlandsfolkene. Innlandet ble lagt under britisk kontroll. I 1896 ble Freetown og hele innlandet et britisk protektorat.
I 1920-årene var en politisk bevissthet i fremvekst. Kreolene støttet britene med å undertrykke en gryende uavhengighetsbevegelse. I 1924 ble en lovgivende forsamling etablert. Den ble erstattet av et representanthus i 1957. I 1950-årene førte administrative og politiske reformer til gradvis økende indre selvstyre.
I 1961 ble Sierra Leone selvstendig innenfor Commonwealth. Landet ble en republikk i 1971 med Siaka Stevens som første president. Flere kuppforsøk ble slått ned i årene som fulgte. All People’s Congress (APC) ble landets eneste tillatte parti i 1978.
Stevens ble i 1985 etterfulgt av Joseph Momoh. Hans styre ble preget av korrupsjon, og etter et påstått kuppforsøk i 1987 ble blant annet visepresident Francis Minah og fem andre henrettet i 1989. I 1991 drev geriljagruppen Revolutionary United Front (RUF) kamper i det østlige Sierra Leone, som den tok kontroll over mens den ble beryktet for voldsutøvelse mot befolkningen, og borgerkrig fulgte. RUFs primære inntektskilde var illegal eksport av diamanter.
Kampene spredde seg og nærmere 1 million mennesker ble fordrevet. Mange tok tilflukt i Guinea og Liberia; utenlandske borgere ble evakuert. Den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen ECOWAS satte inn fredsstyrken ECOMOG (mest med nigerianske soldater), og iverksatte sammen med OAU (Organisasjonen for afrikansk enhet) og FN økonomiske sanksjoner mot militærjuntaen.
Under et økende krav om demokratisering ble det i 1991 vedtatt en ny grunnlov som tillot fri partidannelse. Et nytt militærkupp i 1992 satte forfatningen ut av kraft. President Momoh dro i eksil til Guinea og 25 år gamle Valentine Strasser ble innsatt som verdens yngste statsoverhode. I 1993 spredde borgerkrigen i nabolandet Liberia seg til Sierra Leone og forsterket ufreden her. Strasser ble arrestert i et palasskupp i 1996 og dro i eksil til Guinea.
Ahmad Tejan Kabbah ble president i 1996. Samme år ble det inngått en fredsavtale mellom RUF og regjeringen. Kabbah ble avsatt i et militærkupp i 1997, reiste i eksil til Guinea og Johnny Paul Koroma overtok makten. Han suspenderte grunnloven, bannlyste demonstrasjoner, stengte alle private radiostasjoner i landet og inviterte RUF til å delta i juntaregjeringen. Etter 9 måneder ved makten ble juntaen styrtet og Kabbah ble gjeninnsatt som president i 1998.
FNs sikkerhetsråd opprettet en observatørstyrke ved siden av ECOMOG; denne ble i 1999 erstattet av den militære fredsstyrken UNAMSIL (United Nations Mission in Sierra Leone). RUF-lederen Sankoh ble arrestert i 2000, en ny fredsavtale ble inngått og borgerkrigen sluttet formelt i 2001. 1991–2001 ble omkring 50 000 mennesker drept i borgerkrigen; mange flyktet til naboland.
Kabbah ble i 2002 innsatt som president for andre gang. I 2007 ble Ernest Bai Koroma valgt til president. Han ble gjenvalgt til en siste periode i november 2012. I 2014 ble Sierra Leone hardt rammet av et utbrudd av ebola. Over 12 000 mennesker ble smittet og nærmere 4000 mennesker døde av sykdommen.
- Les mer om Sierra Leones historie.
Økonomi og næringsliv
Sierra Leones økonomi er først og fremst basert på jordbruk og gruvedrift. Det produseres mest ris, hirse og durra, i tillegg blant annet bananer, mais, søtpotet, palmekjerner, peanøtter, kaffe og kakao. Det holdes kveg (spesielt i nord), sau, geit og fjærkre. Det drives fiske i havet og i ferskvann.
Landet har store mineralforekomster, særlig utvinning og eksport av rutil, bauxitt og diamanter. Det utvinnes også gull og salt. Olje er påvist utenfor kysten. Primærnæringene utgjorde 71,1 prosent av BNP i 2016.
Industri er lite utviklet og ble i stor grad ødelagt under borgerkrigen. Den omfatter mest foredling av jordbruksprodukter for lokalt konsum. Industrien står for 7,9 prosent av BNP (2016).
Tjenestenæringene omfatter 21 prosent av BNP (2016).
Kunnskap og kultur
Barneskolen er seksårig fra barn er 6 år, og videregående skole er også 6-årig (3 + 3 år). Det er mangel på lærere og skoler, og dårligst skoledekning på landsbygda. Det er tre universiteter; Fourah Bay College (opprettet 1827) er Vest-Afrikas eldste universitetet. To tredjedeler av den voksne befolkningen er analfabeter.
Det er 15 dagsaviser og to ukeaviser (2008). Det er én nasjonal regjeringseid fjernsyns- og radiostasjon, Sierra Leone Broadcasting Service (SLBS-TV and Radio), en kommersiell fjernsynsstasjon og flere kommersielle radiostasjoner. Regjeringen har kontroll over media.
Kjente forfattere er blant annet novelleforfatteren Adelaide Casely-Hayford (1868–1960) og datteren, poeten Gladys Casely-Hayford (1904–1950), poeten og romanforfatteren Syl Cheney-Coker (1945–), poeten Ambrose Massaquoi (1964–) og prosaforfatteren Ishmael Beah (1980).
Vanlige instrumenter er blant annet marimba (tommelfingerpiano), balafon (xylofon), spalttromme og andre trommer, kora (harpelutt), fløyter og horn. Sang, spill og håndklapping er utbredt. Musikken er knyttet til dans, drama og fortellerkunst. National Dance Troupe of Sierra Leone er internasjonalt kjent. Moderne musikk er blant annet palm-wine, afropop, rap, reggae og dancehall.
Kunsten er preget av blant annet treskulptur og fremstilling av masker.
Sierra Leone og Norge
Norge har bidratt til bekjempelse av ebola i Sierra Leone.
Den norske ambassade i Accra (Ghana) er sideakkreditert til Norge. Det er et norsk honorært konsulat i Freetown. Sierra Leones ambassade i London er sideakkreditert til Norge.