Versj. 19
Denne versjonen ble publisert av Autokorrektur 26. juni 2018. Artikkelen endret 10 tegn fra forrige versjon.

Tromsø, kommune i Troms fylke, omfatter Tromsøya, Kvaløya, søndre del av de tre store øyene Ringvassøya, Reinøya og Rebbenesøya med småøyene utenfor, samt det meste av fastlandet mellom Balsfjorden og Ullsfjorden. Tromsø omfatter også fastlandet på vestsiden av Balsfjordens munning (Malangshalvøya) og østbredden av Sørfjorden, Ullsfjordens innerste del. Selve bysenteret ligger på Tromsøya, med de folkerike bydelene Tromsdalen på fastlandet og Kvaløysletta på Kvaløya. Tromsø fikk sine nåværende grenser i 1964 da kommunene Tromsøysund, Hillesøy (unntatt Hillesøys del av Senja) og Ullsfjord (unntatt Svensbyområdet på østsiden av Ullsfjorden) ble lagt til Tromsø. Etter sammenslåingen ble Tromsø etter areal større enn Vestfold fylke og fem ganger større enn Oslo kommune.

Kommunevåpenet (godkjent 1983) har en gående sølv rein på blå bunn; henspiller på reinen som det mest typiske nordnorske dyr.

Navnet kommer av norrønt trums, usikker tolkning, men har trolig med strøm eller strømmende vann å gjøre.

Berggrunnen består hovedsakelig av kambrosiluriske sedimenter i kommunens fastlandsdel; på øyene dominerer prekambriske bergarter, gneis og granitt. Bergartene ble sterkt omdannet under den kaledonske fjellkjedefolding for ca. 300 mill. år siden, og de sedimentære bergartene består derfor hovedsakelig av glimmerskifer. I de indre deler finnes magmatiske bergarter fra kaledonsk tid, for det meste gabbro. Disse bergartene er meget harde, og danner de høyeste fjellene i kommunen, bl.a. Jiehkkevárri, (1834 moh.) i Lyngsalpene på grensen til Lyngen i øst som er Troms' høyeste fjell. Det er gjort flere malmfunn innen kommunen; på Kvaløya flere funn av kobberholdig svovelkis, og dessuten et funn av molybden, på fastlandet flere funn av jernmalm. Ingen av disse er i drift i dag. I kommunen finnes en rekke fiskerike vann, og Tromsø er rik på sjøfugl; bl.a. lundefugl, skarv, havørn og fiskeørn er utbredt i kommunen.

Byen er utgangspunkt for et tett nett av lokale båt- og bussruter, og Hurtigruten har anløp i byen. På Langnes på vestsiden av Tromsøya ligger Tromsø lufthavn. Lufthavnen og universitetsområdet i Breivika på nordøstsiden av Tromsøya er knyttet til bysenteret ved veitunneler. Tromsø er endepunkt for E 8 fra Finland med tilknytning til E 6 innerst i Balsfjorden (Nordkjosbotn). Rv. 862 går over selve Tromsøya og videre vestover ved bro til Kvaløya; herfra går Rv. 863 nordvestover videre til Ringvassøya ved tunnel under Kvalsundet. Fra E 8 ved Fagernes går Rv. 91 østover med ferger over Ullsfjorden og Lyngen til E 6 i Olderdalen. En toløps tunnel (E 8) under Tromsøysundet for å avlaste Tromsøbrua stod ferdig 1994. Sommarøy helt sørvest i kommunen har fastlandsforbindelse via Kvaløya.

Tromsøs historie kan føres tilbake til 1200-tallet, da det ble reist en kirke på Tromsøya, nevnt som «Den hellige Marias kirke i Trums nær hedningene» i et pavebrev fra 1308. Pga. Bergens og Trondheims privilegier i handelen på Nord-Norge var det ikke behov for selvstendige handelssteder i landsdelen, og Tromsø fikk således ingen vekstimpulser før disse privilegiene ble opphevet 1789. Byen ble kjøpstad 1794, men var den første tiden svært liten som følge av de usikre handelsforhold under napoleonskrigene og årene etter. I 1807 hadde byen ennå ikke 100 innbyggere. Byen fikk etter hvert administrative funksjoner. Således ble den formelt bispesete 1804 (men biskopen bosatte seg ikke der før 1834), og 1814 flyttet amtmannen for det daværende Finmarkens amt til byen. Deretter fulgte en vekstperiode med økende handel, og etter hvert ble byen utgangspunkt for fangstekspedisjoner til Ishavet. I 1830 hadde byen ca. 1200 innbyggere, og 8 år senere startet regelmessige dampskipsforbindelser med Trondheim om sommeren. I 1867 ble det etablert faste lokalbåtruter mellom Tromsø og bygdene omkring, og byen fikk en sterkere posisjon som sentrum i de midtre deler av Troms. I 1893 startet Hurtigruten, og byen fikk bedre kontakt med resten av landet. På 1900-tallet har byen opplevd flere utvidelser, i 1915 og 1955, før den store kommunesammenslåingen i 1964.

Tromsø by har et særpreget bymiljø, med karakteristisk trehusbebyggelse, særlig herskapshus i Sjøgata og Skippergata fra ca. 1820. I sentrum ligger Tromsø domkirke, en langkirke i tre i nygotisk stil, bygd 1861, og tegnet av Christian Heinrich Grosch. I Tromsdalen ligger Tromsdalen kirke, «Ishavskatedralen», og gondolheis til Storsteinen. I byen ligger dessuten Tromsø museum med naturhistoriske, kulturhistoriske og arkeologiske samlinger samt en samisk-etnografisk avdeling, Norsk Polarmuseum, Nordnorsk Kunstmuseum samt et regionmuseum for kommunene Tromsø, Karlsøy og Balsfjord. Symfoniorkester.

Tromsø er fylkesadministrasjonsby og sete for fylkesmannen, og på mange måter «hovedstaden» i Nord-Norge. Tromsø by er videre skolesentrum for Nord-Norge, med utdanningsinstitusjoner på alle nivåer opp til universitet (grunnlagt 1968). Universitetet er tilknyttet andre vitenskapelige institusjoner; Værvarslinga for Nord-Norge, Nordlysobservatoriet, Tromsø museum, og regionsykehuset. EISCATs tekniske senter ligger på Ramfjordmoen utenfor Tromsø. Norsk Polarinstitutt flyttet fra Oslo til Tromsø 1998 og er samlokalisert med flere andre forskningsinstitusjoner og opplevelsessenteret Polaria. Fokuskvartalet, med rådhus, bibliotek og kino åpnet 2005. På Ramfjordnes sørøst for bysenteret ligger Olavsvern orlogsstasjon. Hålogaland Teater har hovedscene i Tromsø (ny teaterbygning åpnet 2005). Byen er videre et kommersielt sentrum, med avdeling av Norges Bank samt en rekke forretningsbanker og sparebanker.

Tromsø hører til Troms politidistrikt, Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Tromsø-områdets regionråd sammen med Balsfjord og Karlsøy.

Tromsø kommune tilsvarer de ni soknene Domkirken, Elverhøy, Grønnåsen, Hillesøy, Kroken, Kvaløy, Sandnessund, Tromsøysund og Ullsfjord i Tromsø domprosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Tromsø til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

år hendelse
ca. 1250 Håkon Håkonsson lar bygge den første kirke på Tromsøya. Samtidig, eller noe senere, oppføres Borgen (Skansen) til vern mot kareler og russere.
1536 Den første handelsmannen på Troms nevnes
1708/10 Det bygges ny kirke. Prestene driver jektefart på Bergen.
1725 Det første russiske handelsfartøy kommer til kirkestedet
1789 Bergens og Trondheims privilegier oppheves, og frihandel innføres i Finnmarkens amt (Troms og Finnmark). Tromsø blir tollsted.
1794 Tromsø får kjøpstadsrettigheter
år hendelse
1803 Ny kirke, nåværende Elverhøy kirke, står ferdig (flyttet 1861)
1814 Tromsø blir sete for amtmannen
1820-30-årene Ishavsfangsten starter. Tromsø vokser og blir et sentrum for Troms.
1834 Biskopen over Tromsø stift tar bopel i byen
1838 Dampskipsfart. Tromsø-Tidende grunnlegges.
1861 Domkirken innvies
1872 Tromsø Museum grunnlegges
1877 Macks Bryggeri grunnlegges
1893 Første hurtigrute kommer til byen 5. juli
år hendelse
1900 Ny dampskipskai fullføres
1902 Bladet Nordlys grunnlegges
1907 To moloer bygges til vern for havnen
1918 Geofysisk Institutt (Værvarslinga) kommer i gang
1928 Nordlysobservatoriet
1936 Balsfjordveien knytter Tromsø til riksveinettet
1938 Fast flyrute åpnes på Skattøra sjøflyhavn
1940 Tromsø er «hovedstad» 1. mai–7. juni
1960 Tromsøbrua åpnes
1961 Fjellheisen åpnes
1964 Tromsø sammensluttes med de nærmeste landkommuner og blir landets største kommune i areal. Tromsø lufthavn åpnes.
1965 Tromsdalen kirke («Ishavskatedralen») innvies
1972 Universitetet i Tromsø innvies
1974 Sandnessundbrua mellom Tromsøya og Kvaløya innvies
1987 Parkeringsanlegg («Fjellanlegget») under byens sentrum åpnes
1988 Nordlysplanetariet åpnes
1991 Nytt regionsykehus åpnes
1994 Tromsøysundtunnelen åpnes
1998 Norsk Polarinstitutt flytter fra Oslo til Tromsø, Polaria og Polarmiljøsenteret åpnes
1999 Sentrumstangenten (tunnel bak Fjellanlegget) åpnes
år hendelse
2005 Fokuskvartalet med rådhus, kino og bibliotek åpnes. Hålogaland Teaters nye bygg åpnes.
2014 Sjakk-OL arrangeres fra 1. til 14. august.
  • Kristensen, Kåre: Tilbakeblikk, c2000, isbn 82-7868-029-9
  • Sandmo, Anne Karine m.fl.: Tromsø gjennom 10000 år, 1994–96, 4 b., isbn 82-993206-5-8, Finn boken
  • Ytreberg, Nils A.: Tromsø bys historie, 1946–71, 3 b., Finn boken