Tromsø er en kommune i Troms fylke som omfatter Tromsøya, Kvaløya og søndre del av de to store øyene Ringvassøya og Rebbenesøya med småøyene utenfor, blant annet Sandsøya, Vengsøya, Sessøya, Tussøya, Hillesøya og Store Sommarøya. På fastlandet omfatter Tromsø nordøstre del av Malangshalvøya, vest for Balsfjordens munning, det meste av halvøya mellom Balsfjorden og Ullsfjorden/Sørfjorden og Lyngsalpene (se Lyngsalpan) sør for fjordarmen Kjosen som skjærer seg østover fra Ullsfjorden. Bysenteret ligger på Tromsøya, med de folkerike tettstedene Tromsdalen på fastlandet og Kvaløysletta på Kvaløya.
Tromsø ble opprettet som bykommune ved innføringen av det lokale selvstyret i 1837. Da hadde kommunen snaut 1400 innbyggere. Kommunen hadde i perioden 1837–1964 tre utvidelser, alle ved overføringer fra Tromsøysund (folkemengde i det overførte området): i 1873 (ubebodd område), 1915 (512 innbyggere) og 1955 (1590 innbyggere).
Tromsø fikk byutvidelse i 1964 da kommunene Tromsøysund , Hillesøy (unntatt Hillesøys del av Senja ) og Ullsfjord (unntatt Svensbyområdet på østsiden av Ullsfjorden) ble lagt til Tromsø. Etter sammenslåingen ble Tromsø etter areal større enn Vestfold fylke. Sine nåværende grenser fikk Tromsø i 2008 da søndre del av Reinøya med 50 innbyggere ble overført til Karlsøy kommune.
Navn og kommunevåpen
Kommunevåpenet (godkjent 1983) har en gående sølv rein på blå bunn og henspiller på reinen som det mest typiske nordnorske dyr.
Navnet Tromsø kommer av norrønt trums, som opprinnelig har vært navnet på Tromsøya. Navnet er ikke sikkert tolket, men det synes å være enighet om at det har sammenheng med 'strøm' eller 'strømmende vann' å gjøre.
Natur
Berggrunnen består hovedsakelig av kambrosiluriske sedimenter i kommunens fastlandsdel og på den sørøstlige, lavere delen av Kvaløya. På øyene ellers dominerer prekambriske bergarter, vesentlig granitt og granodioritt. Berggrunnen ble sterkt omdannet under den kaledonske fjellkjedefolding for rundt 300 millioner år siden (se også kaledonske orogenese), og de sedimentære bergartene i foldesonen består derfor hovedsakelig av glimmerskifer og glimmergneis; her finnes for øvrig noen mindre områder med kalkstein.
I de indre delene av kommunen finnes magmatiske bergarter fra kaledonsk tid, for det meste gabbro. Disse bergartene er meget harde og danner de høyeste fjellene i kommunen; høyest når Jiehkkevárri (1834 meter over havet) i Lyngsalpene på grensen til Lyngen i øst som er Troms' høyeste fjell.
Det er gjort flere malmfunn innen kommunen; på Kvaløya flere funn av kobberholdig svovelkis, og dessuten et funn av molybden, på fastlandet flere funn av jernmalm. Ingen av disse er i drift i dag. I kommunen finnes en rekke fiskerike vann, og Tromsø er rik på sjøfugl. Blant annet er lundefugl, skarv, havørn og fiskeørn utbredt i kommunen.
Samferdsel
På vestsiden av Tromsøya ligger Tromsø lufthavn, Langnes. Veien fra lufthavnen til bysenteret går for størstedelen i tunnel. Likeledes går hovedforbindelsen mellom bysenteret og universitetsområdet i Breivika på østsiden av Tromsøya, litt nord for Tromsøbrua, i tunnel, og de to veiene er knyttet sammen og har felles tunnelstrekning inn mot sentrum. Også riksvei 862 over Tromsøbrua er knyttet til dette tunnelsystemet.
Hurtigruten har fast anløp i byen og legger til på Prostneskaia like sør for Tromsøbrua. Tromsø er ellers utgangspunkt for et tett nett av lokale båtruter. Særlig merkes hurtigbåtforbindelsene til Skjervøy med stopp flere steder i Karlsøy og Kvænangen, til Harstad med stopp blant annet i på Finnsnes og i Brøstadbotn og til bygdene i nordre del av Lenvik.
Tromsø er endepunkt for E8 fra Finland (Turku–Tornio-Kilpisjärvi–Skibotn–Tromsø). Den har tilknytning til E6 i Nordkjosbotn innerst i Balsfjorden. Fylkesvei 862 går over selve Tromsøya og videre vestover ved bro til Kvaløya; herfra går fylkesvei 863 nordvestover videre til Ringvassøya med tunnel under Kvalsundet. Fra E8 ved Fagernes går fylkesvei 91 østover med ferger over Ullsfjorden og Lyngen til E6 i Olderdalen. Dette er den korteste forbindelsen fra Tromsø til Nord-Troms og Finnmark. En toløps tunnel på E8 under Tromsøysundet for å avlaste Tromsøbrua stod ferdig i 1994. Sommarøy helt sørvest i kommunen har fastlandsforbindelse via Kvaløya (fylkesvei 862/fylkesvei 55).
Bybeskrivelse
Tromsøs historie kan føres tilbake til 1200-tallet, da det ble reist en kirke på Tromsøya, nevnt som «Den hellige Marias kirke i Trums nær hedningene» i et pavebrev fra 1308. På grunn av Bergens og Trondheims privilegier i handelen på Nord-Norge var det ikke behov for selvstendige handelssteder i landsdelen, og Tromsø fikk således ingen vekstimpulser før disse privilegiene ble opphevet i 1789. Byen ble kjøpstad i 1794, men var den første tiden svært liten som følge av de usikre handelsforhold under napoleonskrigene og årene etter, og i 1807 hadde den ennå ikke 100 innbyggere.
Byen fikk etter hvert administrative funksjoner. Således ble den formelt bispesete i 1804 (men biskopen bosatte seg ikke der før i 1834). I 1814 flyttet amtmannen for det daværende Finmarkens amt til byen; Finnmarkens amt var blitt opprettet i 1787 etter overføring av Troms fra Nordland til Finnmark. Deretter fulgte en vekstperiode med økende handel, og etter hvert ble byen utgangspunkt for fangstekspedisjoner til Ishavet. I 1830 hadde byen rundt 1200 innbyggere, og åtte år senere startet en regelmessig dampskipstrafikk til Trondheim om sommeren. I 1867 ble det etablert faste lokalbåtruter mellom Tromsø og bygdene omkring, og byen fikk en sterkere posisjon som sentrum i de midtre deler av Troms. I 1893 startet Hurtigruten, og byen fikk bedre kontakt med resten av landet.
Bysenteret i Tromsø har et særpreget miljø, med karakteristisk trehusbebyggelse, særlig herskapshus i Sjøgata og Skippergata fra cirka 1820. I sentrum ligger Tromsø domkirke, en langkirke i tre i nygotisk stil, bygd i 1861, og tegnet av Christian Heinrich Grosch. I Tromsdalen ligger Tromsdalen kirke, «Ishavskatedralen» (arkitekt Jan Inge Hovig), og gondolheis til Storsteinen. I byen ligger dessuten Tromsø museum med naturhistoriske, kulturhistoriske og arkeologiske samlinger samt en samisk-etnografisk avdeling, Norsk Polarmuseum, Nordnorsk Kunstmuseum og et regionmuseum for kommunene Tromsø, Karlsøy og Balsfjord. Byen har symfoniorkester.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Tromsø er fylkesadministrasjonsby og sete for fylkesmannen, og på mange måter «hovedstaden» i Nord-Norge. Tromsø by er ikke minst et utdanningssenter for Nord-Norge, med utdanningstilbud på alle nivåer opp til universitet (grunnlagt i 1968). Til universitetet (Norges arktiske universitet; UiT) er tilknyttet andre vitenskapelige institusjoner; Værvarslinga for Nord-Norge, Nordlysobservatoriet, Tromsø museum, og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). EISCATs tekniske senter ligger på Ramfjordmoen utenfor Tromsø. Norsk Polarinstitutt flyttet fra Oslo til Tromsø i 1998 og er samlokalisert med flere andre forskningsinstitusjoner og opplevelsessenteret Polaria. Fokuskvartalet, med rådhus, bibliotek og kino, åpnet i 2005.
På Ramfjordnes sørøst for bysenteret ligger Olavsvern orlogsstasjon. Hålogaland Teater har hovedscene i Tromsø (ny teaterbygning åpnet i 2005). Byen er videre et kommersielt sentrum, med avdeling av Norges Bank og en rekke forretnings- og sparebanker.
Tromsø hører til Troms politidistrikt, Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Tromsø-områdets regionråd sammen med Balsfjord og Karlsøy.
Tromsø kommune tilsvarer de ni soknene Domkirken, Elverhøy, Grønnåsen, Hillesøy, Kroken, Kvaløy, Sandnessund, Tromsøysund og Ullsfjord i Tromsø domprosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Tromsø til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt, et amt som ble opprettet i 1866 ved deling av daværende Finmarkens amt i henholdsvis Tromsø amt og Finmarkens amt.
Før 1800
| år | hendelse |
|---|---|
| cirka 1250 | Håkon Håkonsson lar bygge den første kirke på Tromsøya. Samtidig, eller noe senere, oppføres Borgen (Skansen) til vern mot kareler og russere. |
| 1536 | Den første handelsmannen på Troms nevnes |
| 1708/10 | Det bygges ny kirke. Prestene driver jektefart på Bergen. |
| 1725 | Det første russiske handelsfartøyet kommer til kirkestedet |
| 1789 | Bergens og Trondheims privilegier oppheves, og frihandel innføres i Finmarkens amt (Troms og Finnmark). Tromsø blir tollsted. |
| 1794 | Tromsø får kjøpstadsrettigheter |
1800-tallet
| år | hendelse |
|---|---|
| 1803 | Ny kirke, nåværende Elverhøy kirke, står ferdig (flyttet i 1861) |
| 1814 | Tromsø blir sete for amtmannen |
| 1820-30-årene | Ishavsfangsten starter. Tromsø vokser og blir et sentrum for Troms. |
| 1834 | Biskopen i Tromsø stift tar bopel i byen |
| 1838 | Dampskipsfart. Tromsø-Tidende grunnlegges. |
| 1861 | Domkirken innvies |
| 1872 | Tromsø Museum grunnlegges |
| 1877 | Macks Bryggeri grunnlegges |
| 1893 | Første hurtigrute kommer til byen 5. juli |
1900-tallet
| år | hendelse |
|---|---|
| 1900 | Ny dampskipskai fullføres |
| 1902 | Bladet Nordlys grunnlegges |
| 1907 | To moloer bygges til vern for havnen |
| 1918 | Geofysisk Institutt (Værvarslinga) kommer i gang |
| 1928 | Nordlysobservatoriet |
| 1936 | Balsfjordveien knytter Tromsø til riksveinettet |
| 1938 | Fast flyrute åpnes på Skattøra sjøflyhavn |
| 1940 | Tromsø er «hovedstad» 1. mai–7. juni |
| 1960 | Tromsøbrua åpnes |
| 1961 | Fjellheisen åpnes |
| 1964 | Tromsø sammensluttes med de nærmeste landkommuner. Tromsø lufthavn åpnes. |
| 1965 | Tromsdalen kirke («Ishavskatedralen») innvies |
| 1972 | Universitetet i Tromsø innvies |
| 1974 | Sandnessundbrua mellom Tromsøya og Kvaløya innvies |
| 1987 | Parkeringsanlegg («Fjellanlegget») under byens sentrum åpnes |
| 1988 | Nordlysplanetariet åpnes |
| 1991 | Nytt regionsykehus åpnes (fra 2002 Universitetssykehuset Nord-Norge) |
| 1994 | Tromsøysundtunnelen åpnes |
| 1998 | Norsk Polarinstitutt flytter fra Oslo til Tromsø, Polaria og Polarmiljøsenteret åpnes |
| 1999 | Sentrumstangenten (tunnel bak Fjellanlegget) åpnes |
2000-tallet
| år | hendelse |
|---|---|
| 2005 | Fokuskvartalet med rådhus, kino og bibliotek åpnes. Hålogaland Teaters nye bygg åpnes. |
| 2014 | Sjakk-OL arrangeres fra 1. til 14. august. |
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Kristensen, Kåre: Tilbakeblikk, c2000, isbn 82-7868-029-9
- Sandmo, Anne Karine m.fl.: Tromsø gjennom 10000 år, 1994–96, 4 b., isbn 82-993206-5-8, Finn boken
- Ytreberg, Nils A.: Tromsø bys historie, 1946–71, 3 b., Finn boken