Psykodynamisk psykiatri, den delen av klinisk psykologisk og psykiatrisk forståelse og behandling som bygger på psykoanalysen slik den er blitt utviklet av Freud og hans etterfølgere.
Psykodynamiske grunnprinsipper
Den psykodynamiske forståelsesmodellen bygger på tre grunnprinsipper:
1) Psykisk determinisme, det vil si at både psykiatriske symptomer, hendelser, feilreaksjoner og drømmer alltid betyr noe, uansett hvor bagatellmessige de kan virke. Assosiasjonskjeder er nøkkelen til å forstå hvordan psykisk innhold er knyttet sammen.
2) Det dynamisk ubevisste. Ubevisst, fortrengt psykisk materiale påvirker i stor grad hvordan en person tenker, føler og handler i nåtid.
3) Reaktivering av tidligere konflikter. Psykologisk vekst og utvikling skjer i faser (for eksempel Freuds psykoseksuelle utvikling gjennom oral og anal via fallisk til genital fase).
Forståelse av psykiske lidelser
Psykiske lidelser kan forstås som forstyrrelser i de fire utviklingsfasene (såkalte fikseringer). Symptomatologien vil avhenge av når i utviklingsfasen fikseringen fant sted, og hvilken utviklingslinje som ble rammet. Innen psykodynamisk psykiatri vektlegger noen i størst grad konflikter mellom id, ego og superego (konfliktmodell), mens andre i større grad vektlegger intrasystemiske defekter i id, ego og superego (defektmodell).
Behandling av psykiske lidelser
Behandling av psykiske lidelser er ifølge psykodynamisk terapi individuell- eller gruppepsykoterapi som innebærer et langvarig forhold til behandleren. Ved at man løser pasientens intrapsykiske konflikter eller fjerner utviklingsdefekter, kommer personlighetsmodningen i gang. Stikkord for behandlingen er overføring og tolkning, klargjøring, konfrontasjon og påpeking av motstand mot å ta opp delvis ubevisste og smertefulle tanker og følelser.
Betydningen av psykodynamisk terapi
Psykodynamisk fundert terapi har historisk sett hatt stor innflytelse på norsk psykisk helsevern. Fortsatt brukes ofte psykodynamisk forståelse som en inngangsport til å få tak i meningen med symptomer og psykologiske sammenhenger, men psykodynamisk psykoterapi brukes i stadig mindre grad som eneste behandling ved psykiske lidelser. Det er også blitt vanligere å kombinere psykodynamisk psykoterapi med medikasjon. Utvikling av nye effektive psykologiske behandlingsmetoder som krever mindre tid og ressurser, men som synes å gi like god hjelp til mange (for eksempel kognitiv og interpersonell psykoterapi, atferdsterapi), har også gjort at psykodynamisk psykoterapi har noe mindre sentral plass i norsk psykisk helsevern enn for noen tiår tilbake.