Skoltesamer er ei samisk gruppe, tilhørende den østsamiske delen av samefolket. Dette er den eneste av de østsamiske gruppene som har deler av sitt tradisjonelle område innenfor Norges statsgrenser. Derfor kalles de i Norge ofte også bare «østsamer» selv om dette begrepet også egentlig inkluderer kildinsamer, tersamer og akkalasamer.
Tradisjonelt har denne samegruppa tilhold i et område som nå er delt mellom statene Norge, Russland og Finland. Det skoltesamiske området utgjøres litt omtrentlig av Sør-Varanger, der Neiden har fungert som et kultursentrum i moderne tid, den russiske Kolahalvøya vest av Kolafjorden, og østbredden av Enare sjø i Finland.
Skoltesamisk kultur er i dag mest vital i Finland. På norsk side av grensene gjennom Sápmi er det en del skoltesamisk kulturell aktivitet i Neiden, der det blant annet finnes en freda sommerboplass («Skoltebyen»), et østsamisk museum som ble valgt til samisk tusenårssted av Sametinget, og en årlig ortodoks gudstjeneste ved St. Georg-kapellet.
Historie
I det østsamiske området holdt det gamle siida-systemet (den gamle samiske samfunnsorganiseringa) seg lengre enn mange andre steder. Dette var fordi det russiske imperiet delvis brukte siida-systemet som basis for sin administrasjon, i den delen av Sápmi som imperiet hadde lagt beslag på. Samtidig gjennomførte imperiet kolonisering av deler av det østsamiske området, som skapte press på østsamenes tradisjonelle liv både på kysten og på innlandet.
Etter grensedragningene på 1800-tallet ble skoltesamenes område delt mellom Russland, Norge (under Sverige), og Finland (under Russland). Dette skapte store vanskeligheter for skoltesamene. Mange av dem hadde tradisjon på å benytte seg av naturressurser som nå hadde havnet på hver sin side av ei statsgrense.
Etter revolusjonen i Russland i 1917 kom det en innledende periode med urfolkspolitikk som hadde til hensikt å bistå rikets urfolk materielt og sosialt, og å skape bedre utdanningstilbud for disse folketallene. Under stalinismen ble denne politikken avløst av tvangskollektivisering, industrialisering og militarisering, og heksejakt på mulige vestlige agenter – deriblant blant Sovjetunionens minoriteter. Samene på russisk side ble utsatt for en utrenskingsprosess under den store terroren i 1930-årene, der mange samer ble henretta eller fengsla på falskt grunnlag.
Under andre verdenskrig invaderte aksemaktene Sovjetunionen via Kola-halvøya, og en krigens hardeste frontlinjer ble etablert midt i det skoltesamiske området, i Zapadnja Litsa. Som følge av krigen mista Finland, som hadde vært alliert med Tyskland, det skoltesamiske området Peäccam (finsk: Petsamo; russisk: Petsjenga) til Russland. Den skoltesamiske befolkninga som var hjemmehørende her flyttet da i stor grad til Finland. Disse ble bosatt på Enaresjøens østbredde, der bygda Sevettijärvi (Čeˊvetjäuˊrr) ble et skoltesamisk kultursentrum.