Tromsø, kommune i Troms fylke som omfatter Tromsøya, Kvaløya og søndre del av de to store øyene Ringvassøya og Rebbenesøya med småøyene utenfor, blant annet Sandsøya, Vengsøya, Sessøya, Tussøya, Hillesøya og Store Sommarøya. På fastlandet omfatter Tromsø nordøstre del av Malangshalvøya, vest for Balsfjordens munning, det meste av halvøya mellom Balsfjorden og Ullsfjorden/Sørfjorden, samt Lyngsalpan på østsiden av Ullsfjorden, sør for dennes østgående arm, Kjosen. Bysenteret ligger på Tromsøya, med de folkerike tettstedene Tromsdalen på fastlandet og Kvaløysletta på Kvaløya.
Tromsø ble opprettet som bykommune ved innføringen av det lokale selvstyret i 1837. Da hadde kommunen snaut 1400 innbyggere. Kommunen hadde i perioden 1837–1964 tre utvidelser, alle ved overføringer fra den omliggende kommunen Tromsøysund (folkemengde ved overføringen): i 1873 (ubebodd område), i 1915 (512) og i 1955 (1590).
I 1964 ble Tromsø slått sammen med Tromsøysund, Hillesøy (unntatt Hillesøys del av Senja ) og Ullsfjord (unntatt Svensbyområdet på østsiden av Ullsfjorden). Etter sammenslåingen ble Tromsø nr. 18 av Norges kommuner etter areal og ble også større enn Vestfold fylke. Sine nåværende grenser fikk Tromsø i 2008 da søndre del av Reinøya med 50 innbyggere ble overført til Karlsøy kommune.
Navn og kommunevåpen
Kommunevåpenet har en gående sølv rein på blå bunn og henspiller på reinen som det mest typiske nordnorske dyr og byens tradisjonelle rolle som administrasjonssentrum for reindriftsområdene. Kommunevåpenet ble formelt godkjent som den tidligere bykommunens våpen i 1941 og for den sammenslåtte kommunen i 1983.
Navnet Tromsø kommer av norrønt Trums, som opprinnelig har vært navnet på Tromsøya. Navnet er ikke sikkert tolket, men det synes å være enighet om at det har sammenheng med norrønt straumr, 'strøm' eller 'strømmende vann' å gjøre. Dette førsteleddet er også brukt om øyer og elver flere andre steder i landet. Per Hovda setter derimot navnet Tromsø i forbindelse med en germansk rot trem-, 'løpe', men også han mener det er strøm eller fart i vann som ligger til grunn for navnet.
Natur
Berggrunnen består hovedsakelig av kambrosiluriske sedimenter i kommunens fastlandsdel og på den sørøstlige, lavere delen av Kvaløya. På øyene ellers dominerer prekambriske bergarter, vesentlig granitt og granodioritt. Berggrunnen ble sterkt omdannet under den kaledonske fjellkjedefolding for rundt 300 millioner år siden (se også kaledonske orogenese), og de sedimentære bergartene i foldesonen består derfor hovedsakelig av glimmerskifer og glimmergneis; her finnes også noen mindre områder med kalkstein.
I de indre delene av kommunen finnes magmatiske bergarter fra kaledonsk tid, for det meste gabbro. Disse bergartene er meget harde og danner de høyeste fjellene i kommunen; høyest når Jiehkkevárri (1834 meter over havet) i Lyngsalpene på grensen til Lyngen i øst som er Troms' høyeste fjell.
Det er gjort flere malmfunn innen kommunen; på Kvaløya flere funn av kobberholdig svovelkis, og dessuten et funn av molybden, på fastlandet flere funn av jernmalm. Ingen av disse er i drift i dag. I kommunen finnes en rekke fiskerike vann, og Tromsø er rik på sjøfugl. Blant annet er lundefugl, skarv, havørn og fiskeørn utbredt.
Samferdsel
På vestsiden av Tromsøya ligger Tromsø lufthavn, Langnes. Hurtigruten har fast anløp i byen og legger til på Prostneskaia like sør for Tromsøbrua. Tromsø er også utgangspunkt for et tett nett av lokale båtruter. Særlig merkes tre hurtigbåtforbindelser til henholdsvis Skjervøy med anløp av flere steder i Karlsøy og Kvænangen, til Harstad med stopp blant annet på Finnsnes og i Brøstadbotn, og til Vikran på Malangshalvøya og de nordligste bygdene på Senja. Se for øvrig Tromsø havn.
Tromsø er endepunkt for E8 fra Finland (Turku–Tornio-Kilpisjärvi–Skibotn–Tromsø). Den har tilknytning til E6 i Nordkjosbotn innerst i Balsfjorden. Fra E8s endepunkt i Breivika øst på Tromsøya fører riksvei 862 over øya og via Sandnessundbrua til Kvaløysletta, hvorfra fylkesvei 862/fylkesvei 55 fører videre helt til Sommarøy lengst sørvest i kommunen. Fra Kvaløysletta fører ellers fylkesvei 863 nordvestover til Ringvassøya med tunnel under Kvalsundet.
Fra E8 i Fagernes ved Ramfjorden sørøst for bysenteret går fylkesvei 91 østover og med ferger over Ullsfjorden og Lyngen til E6 i Olderdalen i Kåfjord. Dette er den korteste forbindelsen fra Tromsø til Nord-Troms og Finnmark.
Fra 1980-tallet er det skjedd store utbygginger av veisystemet på Tromsøya. I 1994 ble en toløps tunnel på E8 under Tromsøysundet tatt i bruk for å avlaste Tromsøbrua. Denne munner ut ved universitetsområdet i Breivika på Tromsøya der riksvei 862 fører vestover til Sandnessundbrua, via Grønnåsen kirke og sørenden av flyplassområdet. Fra riksvei 862 er det bygget to tunneler sørover, en fra sørenden av flyplassområdet i vest (Langnestunnelen, åpnet i 1988), og en fra universitetsområdet i Breivika i øst (Breivikatunnelen, åpnet i 1993). Disse er knyttet sammen med en tredje tunnel, Sentrumstangenten (åpnet i 1999). Denne går fra Breivikatunnelen sør for Valhalla stadion og tar like etter opp Langnestunnelen og fører så videre sørover langs vestsiden av bysenteret og munner ut i Strandvegen ved Norsk Polarinstitutt.
Historie
Tromsøs historie kan føres tilbake til 1200-tallet, da det ble reist en kirke på Tromsøya, nevnt som «Den hellige Marias kirke i Trums nær hedningene» i et pavebrev fra 1308. På grunn av Bergens og Trondheims privilegier i handelen i Nord-Norge var det ikke behov for selvstendige handelssteder i landsdelen, og Tromsø fikk dermed ingen vekstimpulser før disse privilegiene ble opphevet i 1789. Byen ble kjøpstad i 1794, men var den første tiden svært liten som følge av de usikre handelsforhold under napoleonskrigene og årene etter, og i 1807 hadde den ennå ikke 100 innbyggere.
Byen fikk etter hvert administrative funksjoner. Den ble for eksempel formelt bispesete i 1804, men biskopen bosatte seg ikke her før i 1834. I 1814 flyttet amtmannen for det daværende Finmarkens amt til byen; Finnmarkens amt var blitt opprettet i 1787 etter overføringen av Tromsø og Senjen fogderi (svarer stort sett til dagens Troms) fra Nordland til Finnmark. Deretter fulgte en vekstperiode med økende handel, og etter hvert ble byen utgangspunkt for fangstekspedisjoner til Ishavet. I 1830 hadde byen rundt 1200 innbyggere, og åtte år senere startet en regelmessig dampskipstrafikk til Trondheim om sommeren. I 1867 ble det etablert faste lokalbåtruter mellom Tromsø og bygdene omkring, og byen fikk en sterkere posisjon som sentrum i de midtre deler av Troms. I 1893 startet Hurtigruten, og byen fikk bedre kontakt med resten av landet.
Bybeskrivelse
Bysenteret i Tromsø har et særpreget miljø, med karakteristisk trehusbebyggelse, særlig herskapshus i Sjøgata og Skippergata fra tiden rundt 1820. I sentrum ligger Tromsø domkirke, en langkirke i tre i nygotisk stil fra 1861 tegnet av arkitekt Christian H. Grosch. Med senere tilbygg fremstår den i dag som korskirke. Tromsø domkirke er blant landets største trekirker, og Den norske kirkes eneste domkirke i tre.
I Tromsdalen ligger Tromsdalen kirke, «Ishavskatedralen». Den ble oppført i 1965 og tegnet av arkitekt Jan Inge Hovig. Kirken har Europas største glassmosaikk, laget av kunstneren Victor Sparre (1972). I Tromsdalen går Fjellheisen, en gondolbane som fører opp til Fjellstua (421 meter over havet), ved Storsteinen i lia opp mot fjellet Fløya (671 meter over havet). Omkring fjellet og sør- og østover herfra ligger et mye brukt turterreng med blant annet Tromsdalstinden, samisk Sálašoaivo (1238 meter over havet).
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Tromsø er sete for en rekke offentlige institusjoner og forvaltningsorganer, blant annet fylkesmannen i Troms og fylkeskommunens administrasjon. Byen er ellers et utdannings- og forsknings-, samferdsels-, kultur- og kommersielt sentrum, både lokalt, regionalt og i mange sammenhenger for hele landsdelen.
Tromsø har utdanningstilbud på alle nivåer opp til universitet, Norges arktiske universitet; UiT (grunnlagt i 1968). Universitetsområdet ligger i Breivika på Tromsøya. Til universitetet er knyttet andre vitenskapelige institusjoner som Værvarslinga for Nord-Norge, Tromsø Geofysiske Observatorium med Nordlysobservatoriet, Tromsø Museum – Universitetsmuseet og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).
Tromsø Museum – Universitetsmuseet er den eldste vitenskapelige institusjonen i Nord-Norge, etablert i 1872, fra 1976 underlagt Universitetet i Tromsø. Museet omfatter både naturhistoriske, kulturhistoriske og arkeologiske samlinger, samt en samisk-etnografisk avdeling. Norsk Polarmuseum, MS Polstjerna og Tromsø arktisk-alpine botaniske hage utgjør deler av museet. Byen har også et regionmuseum for kommunene Tromsø, Karlsøy og Balsfjord.
Norsk Polarinstitutt som ble opprettet i Oslo i 1948, flyttet fra Oslo til Tromsø i årene 1993-1998 og er samlokalisert med flere andre forskningsinstitusjoner og opplevelsessenteret Polaria sørøst på Tromsøya.
Nordnorsk Kunstmuseum ligger i Tromsø; museet har også en avdeling i Longyearbyen på Svalbard. Tromsø har sammen med Bodø etablert Nordnorsk Opera og Symfoniorkester (Arctic Philharmonic) med fast base i begge byene. Hålogaland Teater har hovedscene i Tromsø i en teaterbygning som ble åpnet i 2005.
På Ramfjordnes ved Ramfjordens munning i Balsfjorden lå frem til 2009 Olavsvern orlogsstasjon. På Ramfjordmoen øst for Ramfjorden ligger EISCATs tekniske senter som driver utforskning av den polare øvre atmosfære. Her ligger Ramfjordmoen forskningsstasjon av Tromsø Geofysiske Observatorium som blant annet driver overvåking av den øverste delen av jordatmosfæren og målinger av jordas magnetfelt.
Tromsø hører til Troms politidistrikt, Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Tromsø-områdets regionråd sammen med Balsfjord og Karlsøy.
Tromsø kommune svarer til de ni soknene Domkirken, Elverhøy, Grønnåsen, Hillesøy, Kroken, Kvaløy, Sandnessund, Tromsøysund og Ullsfjord i Tromsø domprosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Tromsø til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt, et amt som ble opprettet i 1866 ved deling av daværende Finmarkens amt i henholdsvis Tromsø amt og Finmarkens amt.
Kort historisk oversikt
Før 1800
| År | Hendelse |
|---|---|
| cirka 1250 | Håkon Håkonsson lar bygge den første kirke på Tromsøya. Samtidig, eller noe senere, oppføres Borgen (Skansen) til vern mot kareler og russere. |
| 1536 | Den første handelsmannen på Troms nevnes |
| 1708/10 | Det bygges ny kirke. Prestene driver jektefart på Bergen. |
| 1725 | Det første russiske handelsfartøyet kommer til kirkestedet |
| 1789 | Bergens og Trondheims privilegier oppheves, og frihandel innføres i Finmarkens amt (Troms og Finnmark). Tromsø blir tollsted. |
| 1794 | Tromsø får kjøpstadsrettigheter |
1800-tallet
| År | Hendelse |
|---|---|
| 1803 | Ny kirke, nåværende Elverhøy kirke, står ferdig (flyttet i 1861) |
| 1814 | Tromsø blir sete for amtmannen |
| 1820-30-årene | Ishavsfangsten starter. Tromsø vokser og blir et sentrum for Troms. |
| 1834 | Biskopen i Tromsø stift tar bopel i byen |
| 1838 | Dampskipsfart. Tromsø-Tidende grunnlegges. |
| 1861 | Domkirken innvies |
| 1872 | Tromsø Museum grunnlegges |
| 1877 | Macks Bryggeri grunnlegges |
| 1893 | Første hurtigrute kommer til byen 5. juli |
1900-tallet
| År | Hendelse |
|---|---|
| 1900 | Ny dampskipskai fullføres |
| 1902 | Bladet Nordlys grunnlegges |
| 1907 | To moloer bygges til vern for havnen |
| 1918 | Geofysisk Institutt (Værvarslinga) kommer i gang |
| 1928 | Nordlysobservatoriet |
| 1936 | Balsfjordveien knytter Tromsø til riksveinettet |
| 1938 | Fast flyrute åpnes på Skattøra sjøflyhavn |
| 1940 | Tromsø er «hovedstad» 1. mai–7. juni |
| 1960 | Tromsøbrua åpnes |
| 1961 | Fjellheisen åpnes |
| 1964 | Tromsø sammensluttes med de nærmeste landkommuner. Tromsø lufthavn åpnes. |
| 1965 | Tromsdalen kirke («Ishavskatedralen») innvies |
| 1972 | Universitetet i Tromsø innvies |
| 1974 | Sandnessundbrua mellom Tromsøya og Kvaløya innvies |
| 1987 | Parkeringsanlegg («Fjellanlegget») under byens sentrum åpnes |
| 1988 | Nordlysplanetariet åpnes |
| 1991 | Nytt regionsykehus åpnes (fra 2002 Universitetssykehuset Nord-Norge) |
| 1994 | Tromsøysundtunnelen åpnes |
| 1998 | Norsk Polarinstitutt flytter fra Oslo til Tromsø, Polaria og Polarmiljøsenteret åpnes |
| 1999 | Sentrumstangenten (tunnel bak Fjellanlegget) åpnes |
2000-tallet
| År | Hendelse |
|---|---|
| 2005 | Fokuskvartalet med rådhus, kino og bibliotek åpnes. Hålogaland Teaters nye bygg åpnes. |
| 2014 | Sjakk-OL arrangeres fra 1. til 14. august. |
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Kristensen, Kåre: Tilbakeblikk, c2000, isbn 82-7868-029-9
- Sandmo, Anne Karine m.fl.: Tromsø gjennom 10000 år, 1994–96, 4 b., isbn 82-993206-5-8, Finn boken
- Ytreberg, Nils A.: Tromsø bys historie, 1946–71, 3 b., Finn boken