Montenegro er en republikk i Sørøst-Europa ved Adriaterhavet. Landet, som er noe mindre enn Telemark fylke, grenser til Kroatia i vest, Bosnia-Hercegovina i nordvest, Serbia i nordøst og øst, Kosovo i øst og Albania i sør. Landet har kyst mot Adriaterhavet i sørvest.
Befolkningen er på 629 219 innbyggere (2018). Hovedstad er Podgorica.
Montenegro var en del av den tidligere føderasjonen Jugoslavia og var fra 2003 til 2006 en del av unionsstaten Serbia og Montenegro. Etter en folkeavstemning erklærte Montenegro uavhengighet i 2006.
Landets navn, Crna Gora på serbisk og montenegrinsk, betyr ‘Svart fjell’. Montenegro er landets italienske og internasjonale navn.
Montenegros nasjonalsang er ‘Oj, svijetla majska zoro’ (‘Å, lyse daggry av mai’).
Geografi og miljø
Montenegro er sterkt kupert med fjell som er blant de bratteste i Europa. Det er en smal kyststripe mot Adriaterhavet. Bare nord og vest for Skhodërsjøen er det et større sletteland med sumpområder ved sjøen og et større sletteland øverst. Landets gjennomsnittshøyde er 900 meter over havet. Kotorbukta er kystlinjens eneste innskjæring. I innlandet har vassdrag gravd ut elvedaler i kalksteinslagene; Tara er den dypeste og lengste elvedalen i Europa.
Landet har et uvanlig rikt plante- og dyreliv på et så lite område. Antall plantearter er omkring 3000. Omtrent halvparten av landet er skogdekt. Det er varmekjær løvskog i lavlandet, blandings- og barskog på fjellsidene og alpin høyfjellsvegetasjon (gress, lyng) i de høyeste områdene. Ved Shkodërsjøen (Skutarisjøen) er det et stort sump- og våtmarksområde.
I innlandet finnes blant annet brunbjørn, grevling og hjort. Langs kysten er slanger, firfisler og amfibier vanlige, og her og i våtmarksområder er det også et rikt fugleliv.
Ved kysten og i lavlandsområder er det middelhavsklima med varme, tørre somrer og milde, regnfulle vintrer. Crkvice ved Kotorbukta er et av de mest nedbørrike steder i Europa med opptil 4600 millimeter nedbør i året. Innlandet har et mer kontinentalt klima med tempererte somrer og kalde vintrer. På de høyeste fjellene ligger det snø hele året.
Folk og samfunn
Montenegrinere utgjør 47,7 prosent og serbere 30,9 prosent av befolkningen. For øvrig er Montenegro et etnisk sammensatt land med blant annet en bosnjakisk majoritet i nord og nordøst. 5,9 prosent oppgir bosnjak som sin etniske identitet, og 7,7 «muslimani» (den jugoslaviske betegnelsen på muslimer med sørslavisk språk, forstått som en etnisk gruppe). I tillegg fins det 1,2 prosent kroater og 4,9 prosent etniske albanere, som utgjør en majoritet langs grensen til Albania i sørøst.
Bosetningen er tettest ved kysten og i dalene. Podgorica er eneste større by.
Det store flertallet av innbyggerne snakker varianter av serbisk. 42,6 prosent oppgir serbisk som morsmål, 37,9 prosent montenegrinsk, 5,4 prosent bosnisk og 3,6 prosent serbokroatisk. Andre språk er albansk (5,2 prosent) og italiensk (2,7 prosent).
I grunnloven er montenegrinsk offisielt språk ved siden av albansk, bosnisk, kroatisk og serbisk.
Montenegro er en sekulær stat. Omkring 71 prosent av befolkningen er ortodokse kristne, fordelt på den serbisk-ortodokse og den montenegrinsk-ortodokse kirken. Rundt 20 prosent av befolkningen er muslimer. Om lag fem prosent av innbyggerne er katolikker.
- Les mer om Montenegros befolkning.
Stat og politikk
Montenegro er inndelt i 21 kommuner og to bydelskommuner under Podgorica kommune.
Presidenten er statsoverhode og velges for fem år ved direkte valg. Parlamentet har ett kammer med 81 seter. Etter valget i 2012 har Koalisjonen for et europeisk Montenegro majoriteten med 39 seter.
Forsvaret består av hær, marine, flyvåpen og halvmilitære spesialstyrker. Verneplikt ble avskaffet i 2006. Montenegros målsetting er tilslutning til NATO.
Montenegro er medlem av blant annet FN, Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdens helseorganisasjon (WHO).
- Les mer om Montenegros forsvar.
Historie
På slutten av 1100-tallet ble området en del av kongeriket Serbia. Da dette gikk i oppløsning på midten av 1100-tallet, ble Montenegro et selvstendig fyrstedømme. Det var i forbund med Venezia og lå i stadig strid med Det osmanske riket. Land i Vest-Europa anerkjente Montenegros selvstendighet i 1878.
I 1910 ble Montenegro erklært som kongerike. Det ble i 1918 forent med Serbia og gikk samme år inn i Serbernes, Kroatenes og Slovenernes kongerike, fra 1930 kalt Jugoslavia.
Etter Jugoslavias sammenbrudd i 1941 ble et kongedømme erklært i Montenegro, men Benito Mussolini innsatte general Alessandro Pirzio Biroli (1877–1962) som guvernør i landet. Tyskerne tok makten under andre verdenskrig høsten 1943; året etter ble landet befridd av de allierte. Da Jugoslavia ble en føderasjon i 1945, ble Montenegro en av landets republikker og fikk en lang kyststrekning.
I slutten av 1980-årene kom kommunistpartiene i Montenegro og Serbia i motsetning til hverandre. Da Jugoslavia ble oppløst i 1992 ble Montenegro partnerrepublikk i den nye Forbundsrepublikken Jugoslavia («Rest-Jugoslavia») som fra 2003 het Serbia og Montenegro. Denne ble oppløst etter en folkeavstemning i 2006 og Montenegro ble en selvstendig stat igjen.
I 2007 inngikk landet en «for-medlemskapsavtale» med EU, og er i dag (2019) kandidatland til medlemskap i unionen.
- Les mer om Montenegros historie.
Økonomi og næringsliv
Den privatiserte aluminiumsindustrien er utviklet rundt landets bauxittforekomster og er viktigste industrigren. Det dominerende aluminiumsverket KAP ble på 2000-tallet solgt til russiske interessenter, men er siden kjøpt tilbake av staten etter betydelige utfordringer med å få denne industrien lønnsom. Annen viktig industri er jern- og stålindustri. Det er en stor produksjon av halvfabrikata og en del tekstilindustri.
Montenegro rangeres som et av verdens raskest voksende turistland. Ellers er telekommunikasjon et voksende marked; i tillegg til norske Telenor og tyske T-Mobil har også serbiske MTS etablert seg i Montenegro. I 2008 ble det utbygd mobilt bredbånd med dekning over hele landet.
- Les mer om Økonomi og næringsliv i Montenegro og Myntenhet i Montenegro.
Kunnskap og kultur
Det er obligatorisk barneskole for alle barn i alderen 6–14 år og videregående skole i 3–4 år. Et universitet ble grunnlagt i Podgorica i 1974 og fikk i 1992 sitt nåværende navn University of Montenegro.
Kulturen ble influert av trender fra ulike tider og landene omkring.
I 1847 utga Petar Petrović Njegoš (1813–1851), biskop og fyrste i Montenegro, og serbernes nasjonaldikter, sitt hovedverk «Bergkransen». Mihajlo Lalic (1914–1992) skrev psykologiske romaner om partisankampene i Montenegro. Miodrag Bulatović (1930–1991) skrev groteske og burleske romaner.
Viktigste samtidige diktere er Balša Brković (født 1966) og Jevrem Brković (født 1933) samt Borislav Jovanović (født 1941).
Montenegro har et statlig kringkastingsselskap, Montenegros radio og televisjon, med tre fjernsynskanaler og to radiokanaler. En privat radiokanal har vært i drift siden 2000.
Det er fire dagsaviser og én ukeavis. Pressefrihet er lovfestet.
Ved kysten er innslag av venetiansk arkitektur betydelig med byen Kotor som et utmerket eksempel. Bysantinsk arkitektur finnes spesielt i innlandet.
Kjente samtidige kunstmalere er blant andre Milo Milunović (1897–1967), Vojo Stanić (født 1924) og Miodrag Durić (1933–2010) også kjent som Dado. Innen skulptur er Risto Stijović (1894–1974) det største navnet.
Montenegros musikk er en blanding av tradisjonell musikk og musikk med vestlige påvirkninger. Jovan fra Dukla komponerte religiøse sanger og er den eldste kjente komponist fra adriaterhavskysten. Det eldste sangforbundet ble stiftet i Kotor i 1839. Året etter ble den montenegrinske armémusikk stiftet i Cetinje, der landets første musikkskole åpnet i 1934. Den første betydelige komponist var Jovan Ivanišević (1860–1889). Borislav Tamindzic (1932–1992) var den fremste komponist på 1900-tallet. Musikkskoler ble åpnet i flere byer på 1940- og 1950-tallet.
Montenegros mest kjente rockeband er Pepper og landet har utmerket seg med en rekke populære hiphop-grupper og dansemusikk-grupper.
Den tradisjonelle folkedansen kalles oro.
Populære sportsgrener er nasjonalsporten vannpolo, fotball, håndball, kurvball og volleyball.
Montenegrinsk mat er påvirket av blant annet italiensk, tyrkisk, ungarsk og kroatisk kjøkken og viser stor variasjon mellom kyst- og innlandsområder.
- Les mer om Massemedier i Montenegro.
Montenegro og Norge
Diplomatiske forbindelser mellom Montenegro og Norge ble opprettet i 2006. Norges ambassade i Serbia er sideakkreditert til Montenegro. Serbias og Montenegros ambassade ligger i Oslo.
Med virkning fra 1. januar 2012 inngikk Norge en skatteavtale med Montenegro, etter forhandlinger som følge av at Serbia ble ansett som arvtaker for den eksisterende skatteavtalen med Jugoslavia. Skatteavtalen innebærer at norske selskaper i Montenegro betaler ni prosent selskapsskatt, og unngår dobbeltbeskatning.
Norge har et samarbeidsprogram med Montenegro om utvikling av rettsstaten, oppbygging av forsvarsdepartementet og utvikling av energi og miljø.
Telenor eier mobilselskapet Telenor Montenegro, og står for den største vestlige investeringen i landet. Rundt 600 norske pasienter behandles årlig for psoriasis og revmatiske sykdommer ved Simo Milosevic-instituttet i Igalo, Herceg Novi. Turisme fra Norge til Montenegro er økende. Flyselskapet Norwegian flyr til Dubrovnik, og flere nordmenn har kjøpt leiligheter langs fjorden i Kotor.
Eksterne lenker
- Om Montenegro på Globalis.no
- Utenriksdepartementets landsider om Montenegro
- Om Montenegro hos Landinfo.no
- BBCs landside om Montenegro
- CIA World Factbook om Montenegro