En vannforekomst er en avgrenset og betydelig mengde overflatevann eller grunnvann, som eksempelvis innsjø, elvestrekning, bekkefelt, akvifer, del av fjord eller kyststrekning. Dette er et sentralt begrep og den minste forvaltningsenheten innen vannforvaltning i Europa, som følger av EUs vanndirektiv. Dette gjennomføres i norsk rett gjennom vannforskriften (se vassdragsrett).
Norge og øvrige land som gjennomfører direktivet, er forpliktet til å rapportere data om alle sine vannforekomster til EU-systemet ved jevne mellomrom. EU-kommisjonen evaluerer så om miljømålene eller bruk av unntak i tilstrekkelig grad gjennomføres i hele Europa, og om dette skjer på en sammenlignbar måte.
Hittil er Norge delt inn i nesten 30 000 overflatevannforekomster, hvorav ca 11% er utpekt som sterkt modifiserte (til samfunnsnyttige formål, som vannkraftproduksjon eller drikkevannforsyning).
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- vannforskriften – Lovdata
- vann-nett.no – informasjon fra myndighetene om norske vannforekomster
- vannportalen.no – om arbeidet med EUs vanndirektiv i Norge
- European waters – rapport fra det europeiske miljøbyrået EEA
- WISE WFD Database (Water Framework Directive Database)