Versj. 7
Denne versjonen ble publisert av Autokorrektur 18. juli 2019. Artikkelen endret 16 tegn fra forrige versjon.

Det filippinske forsvaret blir først og fremst brukt i en intern rolle, mot Abu Sayyaf og andre ytterliggående, islamske separatistgrupper sør i landet. Det har vært politisk vilje for å styrke marinens tilstedeværelse i Sør-Kina-havet, mot det økende presset fra Kina, men manglende ressurser har gjort at det ikke har ført frem. De samlede styrketall for Filippinenes væpnede styrker er 142 350 aktivt personell, med en reserve på 131 000 (2018, IISS). I tillegg 11 100 halvmilitære styrker, med en reserve på 50 000 personell.

Styrketallet er for hæren 101 000 aktivt personell. Hæren er lett utstyrt. Materiell inkluderer blant annet syv lette stridsvogner av typen Scorpion, 54 stormpanservogner og 387 pansrede personellkjøretøy. Hæren har også fire lette fly og et antall middelstunge droner.

Flyvåpenet har en personellstyrke på 17 600 aktivt personell. Materiell omfatter 12 kampfly av typen FA-50, tre maritime patruljefly, 12 rekognoseringsfly, 15 transportfly, 39 treningsfly, 66 helikoptre, og to middelstunge droner.

Marinen har en personellstyrke på 23 750 aktivt personell, inkludert 8300 marinesoldater. Flåten omfatter 69 patruljefartøy, to dokklandingsskip, 15 landgangsfartøy og seks logistikk- og hjelpefartøy. I tillegg har marinen 11 lette transportfly og 13 helikoptre.

Kystvakten er bemannet av halvmilitært personell, og har 84 patruljefartøy, ett hjelpefartøy, to lette transportfly og to helikoptre.

Filippinene deltok i 2018 i FN-operasjonene i Den sentralafrikanske republikk (MINUSCA) med to observatører, i India/Pakistan (UNMOPIG) med seks observatører.

  • The International Institute of Strategic Studies (IISS) (2019). The Military Balance 2019, kap. 6, Asia, s. 300-302.