Vågå, kommune i Oppland fylke, i Nord-Gudbrandsdal, omkring Ottas nedre dalføre, mellom Sel og Lom. I sør hører den øvre, ubebodde delen av Sjodalen til Vågå.
Natur
Vågå omfatter store deler av Jotunheimen, og er en typisk fjellbygd med mer enn 3/4 av arealet høyere enn 900 moh. På nordsiden av Otta går fjellene opp i 1500–1600 moh. på grensen mot Dovre og Lesja, i Jotunheimen er flere topper over 2000 moh., høyest er Surtningssue (2368 moh.) på nordsiden av Gjende og Store Knutsholstinden (2341 moh.) på sørsiden av Gjende. Surtningssue er den sjuende høyeste toppen i Norge, mens Knutsholstinden ligger på 13. plass. Den østlige delen av Jotunheimen nasjonalpark ligger i sørlige del av kommunen. Berggrunnen tilhører hovedsakelig Jotunheimens skyvedekker, men i hoveddalen og i Sjodalen er det fyllitt tilhørende de underliggende, kambrosiluriske avsetningene.
Bergfrue (lokalt navn vianvang) er kommuneblomst for Vågå kommune. Den trives i store deler av kommunen og vokser i områder opp til 1500 moh.
Bosetning
Det aller meste av bosetningen ligger i hoveddalen, med tettstedet og administrasjonssenteret Vågåmo (1513 innbyggere i 2018) og tettstedet Lalm (325 innbyggere). Folketallet i kommunen holdt seg stabilt fra 1945 og fram til 1980-årene; deretter er folketallet gått noe tilbake. I tiårsperioden 2008-2018 gikk folketallet tilbake med 2,1 %.
Næringsliv
Vågå er, til tross for sin høye beliggenhet, en god jordbrukskommune. Gårdene går opp i 800 moh. på den fruktbare jorda dannet av fyllitten. Seterfjellet er fortsatt en viktig produksjonsfaktor. Jordbrukets hovedprodukter er melk og kjøtt. Nedbøren er så lav nede i dalen at mange bruk er avhengige av vatning, noe som har en lang tradisjon i Ottadalen. Industrien i Vågå baserer seg i hovedsak på lokale råstoffer; sagbruk og høvlerier, møbel- og verkstedindustri.
Vågå er en relativt liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 295 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er åtte kraftverk i kommunen, største fallhøyde er 311 meter. Fire av kraftverkene ligger i Tessa, en bielv til Otta.
Samferdsel
Rv. 15 (Otta–Måløy) følger hoveddalen og går på sørsiden av Vågåvatnet. Fra denne tar ved Tessand Rv. 51 av sørover til Fagernes gjennom Sjodalen og over Valdresflye. I fjellet er det flere veger. Det går blant annet veg opp til Televerkets sender på Blåhøe (1617 moh.) nordøst for Vågåmo og fra Randsverk opp Veodalen til Glitterheim turisthytte.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Vågåmo har videregående skole med flere studieretninger.
Vågå hører til Innlandet politidistrikt, Nord-Gudbrandsdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Nord-Gudbrandsdal regionråd sammen med Dovre, Lesja, Lom, Sel og Skjåk.
Vågå kommune tilsvarer sokna Vågå i Nord-Gudbrandsdal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Vågå til Nordre Gudbrandsdalen fogderi i Christians Amt.
Delområder og grunnkretser i Vågå
For statistiske formål er Vågå kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 15 grunnkretser:
- Vågåmo og omegn: Sjodalen, Synstlia/Randsverk, Tessand, Vistekleiven-Skottli, Nordherad, Skårvangen/Skogbygda, Vågåmo, Finntryu, Sveaholen
- Lalm og omegn: Holongsøy/Rusten, Lalm Solside, Lalm tettsted-Ottadalen Solside, Sjårdalen, Lalm Bakside, Ottadalen Bakside
Historikk og kultur
Vågå kyrkje er opprinnelig en stavkirke oppført på 1100-tallet, ombygd 1625–30. Friluftsmuseet Jutulheimen viser håndverk, redskap, treskjæring og har Jo Gjende-utstilling. Turismen har fått en stadig økende betydning for Vågå. Både nede i dalen og i fjellet er det flere turistbedrifter, blant annet har Den Norske Turistforening flere kjente hytter på fjellet. Knut Hamsuns fødested regnes å være Skultbakken i Vågå. Riksanlegg for hang- og paragliding ligger ved Vågåmo.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1985) har på rød bakgrunn et springende gull reinsdyr på skrå oppover; symboliserer Peer Gynts bukkeritt over Gjendineggen.
Kart
Eksterne lenker
Litteratur
- Teigum, Ivar: Bygdebok for Vågå og Sel, 2001-2009, 4 b., Finn boken