Versj. 11
Denne versjonen ble sendt inn av Lars Engerengen 1. september 2019. Innsenders kommentar til endringsforslaget: «Oppdatert med mer detaljert info». Den ble godkjent av Svein Askheim 1. september 2019. Artikkelen endret 4568 tegn fra forrige versjon.

Pasvikdalen, på samisk Báhčeveaijohka, er et dalføre øst i Finnmark, i Sør-Varanger kommune. Gjennom Pasvik renner Pasvikelva, som danner grense mellom Norge og Russland. Navnet kommer muligens av samisk Báhčeveaijohka, eller av finsk Paatsjoki. Det russiske navnet er Patsjoki.

Dalen strekker seg ca. 15 mil sørover fra tettstedet Hesseng, hvor fylkesvei 885 møter europavei 6. Fylkesveien og Pasvikelva går så godt som side om side hele veien fra Hesseng til Nyrud, ca. 10 mil inn i dalen. Veien opphører ved politistasjonen på Nyrud.

Pasvikdalen ender på norsk side opp ved Treriksrøysa, som er det eneste stedet der tre land med tre ulike tidssoner møtes; Norge, Finland og Russland. Her arrangeres Barentsrennet og Pasvik Trail årlig.

Ved Treriksrøysa fortsetter dalen videre sørvestover inn i Finland, og ender opp ved Enaresjøen.

Berggrunnen i Pasvikdalen består av hovedsaklig gneis og granitt som tilhører Øst-Finnmarks grunnfjellsområde. Petsamo ligger i Øvre Pasvik, dalens sørligste del. Her finnes 2,5 milliarder år gammel lagdelt gabbro som tilhører Petsamo supergruppe. Her er også urørt skog, som er vernet gjennom opprettelsen av Øvre Pasvik Nasjonalpark i 1970.

Det er skole på Svanvik, og dette er også det største stedet i Pasvikdalen. Det er ellers bosetning stort sett gjennom hele dalen, men mest knyttet til bygdene Rødsand, Skrøytnes, Melkefoss, Skogfoss og Vaggetem.

Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) har forlegning på Svanvik. Tidligere forlegninger på Skogfoss og Gjøkåsen er nedlagt.

Befolkningen i Pasvik var opprinnelig østsamer, skoltesamer, men fra midten av 1800-tallet har nordmenn bosatt seg der. Særlig i 1920-årene foregikk det en aktiv bureisingspolitikk og utbygging av jordbruket. Det er ca. 700 fastboende i Pasvikdalen (2018).

Ved utløpet av dalen, nært Hesseng ligger Bjørnevatn, hvor Sydvaranger Gruve holder til. Opp gjennom dalen er det kraftproduksjon som er det mest betydningsfulle, med norske og russiske kraftanlegg som utnytter Pasvikelvas ressurser. Det produseres ca. 1,4 TWh vannkraft i Pasvikelva, hvorav ca. en fjerdedel ved de norske kraftstasjonene på Melkefoss og Skogfoss.

Det er spredte gårdsbruk i Pasvikdalen, med kjøtt—og melkeproduksjon.

Store deler av Pasvikdalen er bevokst med furuskog, hvorav 450 km2 er produktiv skog. Skogen eies av staten, som hadde sagbruk på Elvenes fra 1920. Sagbruket ble gjenreist i Kirkenes etter den annen verdenskrig. I dalen finnes også løvskog og mindre forekomster av gran, som er fredet. Staten driver forsøksstasjon med skogbotanisk hage, der det drives forsøk med treplanting.

Sin nærhet til Russland gjør at man også kan finne østlige tresorter i Pasvikdalen, så som bl.a. sibirsk gran.

Det er en rik flora i Pasvikdalen, som blant annet kan understøttes av et stabilt klima. Det er et Nordnorges varmeste sted sommerstid, med en julinormal på 14 grader.

Tidenes varmeste sommernatt i Norge ble målt i Pasvik 17. juli 1957, da temperaturen aldri gikk under 25,7 grader. Området har heller ikke store nedbørsmengder, med en årsnedbør på kun 400 millimeter.

Dyrelivet i Pasvikdalen er mest kjent for sin store stamme av brunbjørn. Det oppholder seg på årsbasis ca. 50 brunbjørn i Finnmark, og disse finner man hovedsakelig i Pasvikdalen og naboområdene i Anarjohka.

En for nordmenn ganske ukjent dyreart er gnageren Bisam. Dette regnes for å være beverens lillebror, og i Norge finner man den hovedsakelig i Pasvikdalen og områdene rundt Tanavassdraget. Bisam er opprinnelig Nord-amerikansk, men ble innført til Europa på 1900-tallet, og til Pasvikdalen antas den innvandret fra Russland.

Det registreres fra tid til annen også ulv, gaupe, mårhund og jerv i Pasvikdalen, men dette er streifdyr. Ut over dette kan man oppleve både elg, rein, rev og andre tradisjonelle dyrearter i dalen. Det drives drift av tamrein i dalen, med base på Vaggetem.

Det er også et rikt fugleliv i dalen. Ved Skrøytnes finner man et fugletårn ved Pasvikelva, hvor man kan oppleve dalens rike fugleliv. Her kan man observere svaner, fjellvåk, ender og ulike uglearter, som blant annet Lappugle og snøugle. I Pasvikdalen kan man også observere fuglearter som har innvandret fra øst, så som lappfiskand, sidensvans, konglebit og lavskrike.

Øverst i Pasvikdalen finner man landskapsvernområder. Her ligger Øvre Pasvik nasjonalpark, Pasvik naturreservat og Gjøkvassneset naturreservat. Nasjonalparken ble utvidet i 2003 til i alt 173 km2 medregnet et landskapsvernområde på 54 km2.

Les mer i Store norske leksikon