Stavanger, kommune i Rogaland fylke, på vestsiden av Gandsfjordens munning, omfatter også øyene nord for munningen. Kommunen fikk sine nåværende grenser 1965; da bykommunen Stavanger ble utvidet med hele Madla, samt øyene og fastlandet vest for Gandsfjorden av Hetland. Stavanger grenser etter dette til Sandnes i sør, Sola i sørvest, Randaberg i nordvest og til Rennesøy på Åmøy i nord.
Stavanger er landets fjerde folkerikeste kommune, og tettstedet Stavanger/Sandnes, som omfatter den sammenhengende bymessige bebyggelsen i de fire kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, utgjør landets tredje største tettsted med 213 313 innbyggere (2016).
Finnøy, Stavanger og Rennesøy har vedtatt å slå seg sammen i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform. Dette ble vedtatt i Stortinget juni 2017.
Natur
Berggrunnen i det meste av kommunen, blant annet i de sentrale områdene av byen, består av omdannede sedimentære bergarter fra kambrosilur (fyllitt og glimmerskifer). For øvrig er det eldre gneisforekomster på Hundvåg og lengst øst på Åmøy, og granitt i området rundt Madlatuva (95 moh.) ved Hafrsfjorden, samt rundt Jåttånuten og sørover. Berggrunnen i disse gneis- og granittområdene er av prekambrisk opprinnelse, men er sterkt omvandlet i kaledonsk tid. Berggrunnen tilhører i sin helhet Kaledonidene.
For størstedelen er berggrunnen i Stavanger dekket av betydelige, glasiale løsmasser som ellers på Jæren. Landskapet er lavt og bølgende, høyeste punkt er er Ullandhaug (139 moh.), vel tre kilometer sørvest for bysenteret; et mer markert landemerke er Jåttånuten (138 moh.) som ligger sju km sør for bysenteret.
Bysenteret i Stavanger ligger rundt Vågen, en liten bukt som skjærer seg sørøstover fra Byfjorden. Fra Vågen går en markert forsenkning i fyllitten via Breiavatnet sørøstover til Hillevågsvatnet, en nordgående bukt av Gandsfjorden.
Bybeskrivelse
Bysenteret ligger ved Vågen, nord for Breiavatnet og jernbanestasjonen. Det sentrale handelsstrøk er i et område med stort sett eldre trehusbebyggelse med trange, sjarmerende gater, øst og sørøst for Vågen, med Kirkegata som viktigste forretningsgate. Ved nordenden av det idylliske Breiavatnet ligger domkirken, et av landets fineste og best bevarte bygg fra middelalderen. Inntil denne lå bispegården, hvis grunnmur Kongsgård skole (Stavanger Katedralskole) antakelig er bygd på. En omfattende fornyelse i utkantene av det gamle bysenteret, særlig rundt Torget mellom domkirken og Vågen, har siden 1950-tallet sterkt forandret sentrums utseende, men flere verdifulle, eldre miljøer i det sentrale byområdet er bevart, for eksempel Straen vest for Vågen (Gamle Stavanger), som for størstedelen er boligområde.
Nær sentrum ligger østre bydel, som sammen med det gamle bysenteret er skilt fra det øvrige fastlandet i kommune ved forsenkningen mellom Hillevågsvatnet og Vågen. I forsenkningen går Fv. 44 og jernbanen sørover. På Eiganes noe vest for sentrum ligger Kielland-familiens Ledaal, som nå er kongebolig, representasjonslokale for byen og museum. I sør ligger nærmest sentrum bydelen Våland, på et høydedrag med vidt utsyn; lenger ute ligger Mosvatnet med friluftsområder. Øst og sør for Mosvatnet ligger de nye bydelene Bekkefaret og Tjensvoll, som avgrenses i sør av Ullandhaug, også med betydelige friluftsområder.
Ved Fv. 44 (Lagårdsveien) sør for bysenteret ligger kontorene til fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune. Hillevåg som ligger utenfor munningen av Hillevågsvatnet, var sentrum i den tidligere Hetland kommune. Her finnes atskillig industri. Jernbanen og Fv. 44 fører videre sørover langs Gandsfjorden med småhusområdene Mariero og Lyngnes. I Hinnavågen er det et større anlegg for bygging av oljeproduksjonsplattformer, og på Forus på grensen til Sandnes er det store områder for industri og annen næringsvirksomhet, særlig virksomheter innen oljesektoren, blant annet Statoils hovedsete, likeledes et større forretnings- og servicesenter og byens største idrettsanlegg etter publikumskapasitet (Viking Stadion). Oljedirektoratet og det meste av virksomheten til Universitetet i Stavanger ligger på Ullandhaug. Universitetet har virksomhet også på Bjergsted (musikk og dans) og på Stavanger Museum (arkeologi), samt på Universitetssykehuset i Stavanger som ligger i Bekkefaret.
Nordvest for bysenteret ligger Tasta med store boligområder og ved Byfjorden store industriområder med en vesentlig del av oljebasene (Dusaviga på grensen til Randaberg). I vest ligger Stokka nærmest byen og lenger ute Madla. Rundt Stokkavannene (tidligere drikkevannskilde) er det friområder. I nord og nordøst ligger byøyene, hvorav Hundvåg/Buøy som utgjør i alt 5,2 km2 og har 10 954 innbyggere (2017), er den største etter folketall. På Buøy ligger Rosenberg WorleyParsons AS (tidligere Rosenberg Mek. Verksted). Hundvåg er forbundet med bysenteret ved Bybrua via Sølyst/Grasholmen og Engøy.
Navn og kommunevåpen
Kommunevåpenet (godkjent 1939) har en gull avkvistet vinranke med blad mot en blå bakgrunn; motivet har sin opprinnelse i byseglet fra 1591 og henspiller på første stavelse i navnet.
Navnet kommer av norrønt Stafangr, sammensatt av stafr, ‘stav’, og angr, ‘fjord’, sikter antakelig til det rette fjordløpet inn til Vågen; stafr kan også knyttes til Valbergets skrent som reiser seg bratt opp øst for Vågen.