Relativitetsteorien

Relativitetsteorien. All bevegelse er relativ. For seileren på det øverste bildet ser det ut som om den vimpelen han heiser, går loddrett oppover. For en som sitter på land, beveger vimpelen seg både oppover og forover. Sett fra flyet går vimpelen raskt bakover. Alle beskrivelsene er like riktige. Nederst er markert hvordan vimpelens bevegelse fortoner seg sett fra de tre posisjonene, fra seileren i midten, fra personen på land til venstre og fra flyet til høyre.

Av /Store norske leksikon ※.
gravitasjonell rødforskyvning
Lys som beveger seg oppover i et tyngdefelt, får en økende bølgelengde, en rødforskyvning, og lys som beveger seg nedover, får en blåforskyvning.

Relativitetsteorien er en teori om den fysiske betydningen av begrepene rom, tid og gravitasjon. Den ble i det vesentlige konstruert av Albert Einstein, og har to hoveddeler, den spesielle relativitetsteorien og den generelle relativitetsteorien.

Faktaboks

Uttale

relativitetsteorien

Den spesielle relativitetsteorien

Den spesielle relativitetsteorien fra 1905 er en bevegelseslære bygget på to prinsipper. Det ene er det spesielle relativitetsprinsippet som sier at naturlovene er like for alle observatører som beveger seg jevnt og rettlinjet i forhold til hverandre. Det andre er at lyshastigheten i tomt rom er konstant og uavhengig av lyskildens bevegelse.

Den generelle relativitetsteorien

Den generelle relativitetsteorien fra 1915 beskriver gravitasjon dels som en egenskap ved den krumme firedimensjonale romtiden, og dels som en konsekvens av bevegelsen til det referansesystemet vi befinner oss i. Denne teorien har gitt oss grunnlaget for å beskrive verden i stor skala i relativistiske universmodeller.

Den generelle relativitetsteorien bygger på den spesielle relativitetsteoriens to prinsipper samt på ekvivalensprinsippet, som sier at lokalt er gravitasjonsvirkningene i et rom i ro nær et massivt legeme, for eksempel på Jordens overflate, ekvivalente med gravitasjonsvirkningene i et akselerert eller roterende rom langt fra massive legemer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Lars Simonsen

Når det gjelder tidsdilatasjonens "bevis" - den berømte fotonklokka på toget: Et foton som blir sendt rett opp i 90 grader mot speilet i taket, vil i vanlige toghastigheter bevege seg så fort at en observatør på utsiden vil se akkurat det: En lysstråle som er 90 grader, vertikal. Dersom toget beveger seg med fx halvparten av lysets hastighet, vil fotonet bli "frakjørt" og treffe speilet lengre bak enn i starten. En observatør på toget, hvis denne er i live, og en utenfor, vil se en lysstråle som sakker akterut - det motsatte av hva Einstein påstår. Men hvert foton går bare strekningen gulv/tak. Jeg mener at det første man må gjøre, er å definere tid. Det populære uttrykket "spacetime" skurrer skikkelig for meg. Jeg påstår at tid er bevegelse/frekvens/aksjon og ikke en egen fjerde dimensjon, selv om vi har satt frekvenser i system og kaller det sekunder, minutter osv... På samme måte som vi på jorden er blitt enige om fx GMT for å kunne vite hva en mener mht tidspunkt, så burde vi bli enige om en universtid. "Universtiden" går nemlig like fort for alle - det er lokale hastigheter/frekvenser osv som kan gå saktere (i forhold til det normale) ved store hastigheter. Herav følger at tidreiser er en umulighet og bare tull (puh!) Så hvis du reiser ut i verdensrommet og fyker rundt nær lysets hastighet, så kommer du ikke tilbake til jorden og finner at du er yngre enn din tvillingsøster. men dine kroppsfunksjoner og metabolisme har gått så sakte at du sannsynligvis har vært død det meste av tiden.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg