Alf Rolfsen

Rolfsen var elev av Peter Rostrup Bøyesen på Kunstakademiet i København 1913–1916. Han studerte senere kubisme i Paris, og under flere besøk i Italia lot han seg fascinere av høyrenessansens mestere Michelangelo og Rafael. I 1926 var han i Hellas. Viktig var også hans møte med Diego de Rivera i Italia i 1921 og med Georg Jacobsen i Paris i 1922.

Hans første fresker, i Telegrafbygningen (1922) og Håndverkernes laugssal (1925) i Oslo, viser hans fine følelse for komposisjon og rytme, hans sikre grep på det plastiske og hans evne til å artikulere et rom, mens fargen ennå er nokså nøytral. Norges historie er emnet for freskene i Hersleb skole i Oslo (1927) og Stiklestad kirke (1930). En rikere farge og friere figurstil og en dyp poetisk følelse utmerker hans dekorative hovedverk, utsmykningen av Vestre krematorium i Oslo (1932–1937), bygd på Georg Jacobsens konstruktive prinsipper. Åtte forarbeider eies av Nasjonalmuseet i Oslo.

Av senere arbeider kan nevnes utsmykningen av festsalen i Oslo rådhus (1938–50) og av Haugesunds rådhus (1954). Han tegnet kartongen til Kongeteppet (1955).

Rolfsen illustrerte blant annet Nordahl Rolfsens lesebok (1926–1929), Asbjørnsen og Moes eventyr (1936) og Wergelands Følg kaldet! (1947).

Blant hans staffelibilder er figurkomposisjonen Kilden, 1926, og portrettet av Brødrene Nordahl og Harald Grieg, 1931.

Rolfsen var en ypperlig kunstskribent, og utgav Thv. Erichsen (1932), egen tekst til billedhefte om Krematoriet (1937), Niels Larsen Stevns (1948), Gravene ved Tarquinia og Georg Jacobsen (1956), Billedspråk (1960) og Kunsten skifter ham (1974).

• Alf Rolfsen i Norsk biografisk leksikon
• Alf Rolfsen i Norsk kunstnerleksikon

• Alf Rolfsen i Nasjonalmuseet, Oslo

• Askeland, Jan: Freskoepoken: studier i profant norsk monumentalmaleri 1918-1950, 1965
• Askeland, Jan m.fl.: Alf Rolfsen: 100 års jubileum, 1995