Raversijde
Erwin Rommel besiktiger batteriet ved Raversijde i Belgia 21. desember 1943.
Av .
Kanonstillinger ved Longues-sur-Mer i Normandie, Frankrike

Atlanterhavsvollen var en linje med befestninger som tyskerne bygde under andre verdenskrig. Atlanterhavsvollen løp langs den europeiske Atlanterhavskysten fra Biscayabukta i Frankrike via Belgia og Nederland til nordspissen av Jylland i Danmark.

Faktaboks

Også kjent som

tysk Atlantikwall

Bygging

Arbeidet med byggingen begynte allerede i 1940 med etableringen av tunge kanonbatterier som faktisk var tiltenkt en offensiv rolle i den senere skrinlagte invasjonen av England. Anleggene fikk imidlertid snart en defensiv karakter etter hvert som Nazi-Tyskland iverksatte invasjonen av Sovjetunionen og ble nødt til å sikre Vest-Europa mot alliert invasjon.

I desember 1941 ga Adolf Hitler derfor ordre om å bygge ut det han omtalte som «Neuen Westwall», inspirert av forsvarsverkene i Westwall (Vestvollen) som var blitt bygget i mellomkrigstiden ved grensen mot Frankrike. Høsten 1942 endret Hitler navnet på befestningene til Atlantikwall eller Atlanterhavsvollen, og presiserte at navnet kun gjaldt forsvarslinjen fra spissen av Jylland i Danmark til Biscayabukta i Frankrike.

I Norge

Syreneset fort på Karmøy i Rogaland
Syreneset fort på Karmøy i Rogaland

Også langs kysten av Norge ble det bygget omfattende forsvarsverk med blant annet mer enn 300 kanonbatterier. Selv om befestningene i Norge ble definert som del av «Neuen Westwall», ble de ikke inkludert i Atlanterhavsvollen og i stedet omtalt som «Norwegenküstenbefestigung». Særlig i ettertid er imidlertid de tyske forsvarsanleggene i Norge kjent under betegnelsen «Festung Norwegen».

Gjennombrudd og betydning

Etter harde kamper ble Atlanterhavsvollen gjennombrutt i juni 1944 i Normandie av de allierte (se D-dagen), som også angrep befestningene i ryggen med luftbårne tropper.

Ettersom forsvarslinjen ble forsert såpass raskt, har Atlanterhavsvollens militære verdi vært diskutert. Det må likevel påpekes at den også spilte en indirekte rolle i krigsutviklingen, både som tysk propagandaverktøy og som en faktor de allierte måtte ta hensyn til i sin militære planlegging. Til tross for at Atlanterhavsvollen viste seg å være relativt lett å bryte gjennom, kan den gjennom sin eksistens likevel ha bidratt til å forsinke den allierte invasjonen av Vest-Europa, ettersom det å overvinne befestningene stilte høye krav til trening, utstyr og teknologi blant de allierte styrkene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg