Anosmi er det samme som manglende luktesans. Anosmi er et vanlig symptom som de fleste opplever en eller annen gang i løpet av livet, gjerne i forbindelse med en øvre luftveisinfeksjon.
Manglende luktesans som følge av en øvre luftveisinfeksjon går i de aller fleste tilfeller over av seg selv. Etter at luftveisinfeksjonen er overstått, kommer luktesansen tilbake. Noen ganger kan luktesansen trenes opp ved hjelp av luktetrening.
Noen lignende ord er:
Rundt 1–2 prosent av befolkningen mangler luktesansen helt. Opp mot 40 prosent av befolkningen har redusert luktesans. Det er vanligere med økende alder.
Figuren viser høyre halvdel av nesehulen. Neseskilleveggen er fjernet. Luktenerven sitter øverst i nesen. Luktenerven går inn til hjernen og leder signalene om lukt videre gjennom luktebaner til luktesenteret i hjernen.
Anosmi skyldes ofte skade eller sykdom på enten luktenervene eller luktebanen som leder signalene fra nesen inn til hjernen. I nesen er det proteiner (reseptorer) som gjør luktstoffer i luften om til et elektrisk signal. Signalet sendes via luktenervene i nesen til luktsenteret bak i hjernen. Her tolkes og omdannes det til et fullstendig luktinntrykk.
Svekket eller manglende luktesans kan være midlertidig eller vedvarende i forbindelse med øvre luftveisinfeksjon og influensa. Lukteevnen kan også variere over tid avhengig av grad av for eksempel nesepolypper eller allergi. Ved hodeskade kan luktesansen falle helt bort permanent. Det er også nedsatt luktesans ved nevrodegenerative sykdommer slik som multippel sklerose (MS), Parkinsons sykdom og demens.
Ved covid-19 kommer det virus opp i nesen som lammer luktenervene.
Manglende luktesans er lettest å legge merke til hvis man ikke lukter sterke lukter som for eksempel kaffe.
Ved anosmi merker man at luktesansen er borte i omgivelser som skulle tilsi en spesiell lukt, for eksempel når man trakter kaffe.
Ved hyposmi er luktesansen nedsatt, og det kan gå tid før man merker at luktesansen er redusert. Ved fantosmi merker man luktehallusinasjoner, for eksempel eksoslukt i tilfeller der man ikke skal lukte det. Parosmi er vond lukt, og kan gi seg til kjenne ved at man for eksempel lukter råtne egg uten at det nødvendigvis er råtne egg som lukter vondt.
De fleste som merker manglende eller redusert luktesans opplever også redusert smak. 80 prosent av det som kalles smak skyldes egentlig stimulering av luktesansen. Når man tar noe inn i munnen, for eksempel kaffe, vil luktstoffer gå bakveien opp via nesesvelget til luktenervene i nesen. Hvis man opplever redusert eller manglende smakssans, kan det derfor skyldes redusert lukt.
Man merker selv om man mangler luktesans eller har redusert lukt. Dette tester man ved å lukte på for eksempel kaffe eller blomster. Det finnes også egne luktepinner man kan undersøke evnen til å lukte bestemte lukter.
Luktetrening foregår ved at man kjøper små flasker som inneholder luktestoff fra for eksempel sitron, rose, nellik og eukalyptus.
I de fleste tilfeller kommer luktesansen tilbake av seg selv. Hvis den ikke gjør det, kan det hjelpe med luktetrening.
Gjennom luktetrening stimulerer man luktesansen aktivt over en periode på 4–6 måneder. Dette kan bedre luktefunksjonen hos 30–40 prosent, avhengig av årsaken til redusert luktesans.
Hvis man har hatt manglende luktesans over flere år, vil den sannsynligvis ikke normaliseres, men man kan prøve å påvirke graden av bedring gjennom luktetrening.
Man kan kjøpe små flasker med lukter på apotek eller parfymeri. Anbefalte lukter er sitron, rose, nellik og eukalyptus, men også andre lukter kan brukes.
Luktetreningen kan gjennomføres ved å lukte på hver flaske i 10 sekunder av gangen og rotere mellom flaskene i til sammen fire minutter hver morgen og kveld i 4–6 måneder.
Luktesansen kan i mange tilfeller bedres med tiden. Ved infeksjon med korona influensainfeksjon er prognosen for å få tilbake luktesansen god. Hvis luktesansen er endret på grunn av hodeskade, er sjansen for spontan bedring lav. Luktesansen bedres spontant bare hos rundt 10–30 prosent av de som får en hodeskade. Ettersom nerver vokser sakte, kan det ta mange år etter hodeskade før luktenerven kan begynne å fungere.
Ved nevrodegenerative sykdommer eller demens er prognosen for bedring i luktesansen lav.
I forbindelse med covid-19 og dens påvirkning på luktesansen har det blitt en stor økning i forskning omkring luktetrening og gjenvinning av luktesansen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.