Benedikt fra Nursia var en italiensk munk som ble en kristen helgen, en av Europas skytshelgener. Han ble helgenkåret i 1220 av pave Honorius 3.
St. Benedikt fra Nursia dyrkes i alle kristne tradisjoner hvor helgendyrkelse praktiseres, men er særlig viktig i Den katolske kirke. Det er fordi han grunnla de første vestkirkelige klostersamfunnene, og benediktinerordenen er oppkalt etter ham, selv om den ikke er grunnlagt av Benedikt selv.
Ifølge noen fortellinger hadde Benedikt et kortvarig studieopphold i Roma, men han ønsket en strengere religiøs livsstil og dro derfor opp i fjellene, til Subiaco. Der skal han ha levd som eremitt. Han fikk imidlertid etterfølgere, som senere førte til etableringen av flere klostersamfunn, men benediktinerordenen oppstod først senere.
På 520-tallet i Monte Cassino skrev Benedikt Benedikts regel,som etter hvert ble Vest-Europas mest utbredte klosterregel. Klosterregelen forutsetter imidlertid at klostersamfunnene er selvstyrte.
Den katolske kirke feiret lenge St. Benedikts festdag under Bendiksmesse 21. mars, som ifølge noen fortellinger er hans dødsdato. Under en reform av kirkekalenderen i 1969 ble festdagen flyttet til 11. juli, som ifølge en annen tradisjon er hans fødselsdato. Noen katolske grupperinger feirer ham fremdeles 21. mars. I ortodokse kirker har St. Benedikt festdag 14. mars.
Ifølge pave Gregor den Stores Dialoger hadde Benedikt en tvillingsøster, St. Scholastika. Hun dyrkes som helgen i katolske og ortodokse kirker og er, ifølge kirkelig tradisjon, gravlagt sammen med Benedikt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.