Benedikt fra Nursia grunnla aldri noen religiøs orden, men enkeltstående klostre. Sammen med sin søster Scholastica grunnla han også nonneklostre. I de mange klostrene i Vest-Europa fantes det forskjellige regler. Omkring år 800 var imidlertid Benedikts regel den mest utbredte.
Mange reformbevegelser er sprunget ut av ønsket om å vende tilbake til det man forestilte seg var den opprinnelige livsform som Benedikts regel foreskriver. De viktigste av slike reformbevegelser oppstod i Cluny (900-tallet) og Cîteaux (1100-tallet), med Bernhard fra Clairvaux i spissen.
Med sin internasjonale organisering av datterklostrene (ca. 680 på 1200-tallet) under moderklosteret i Cîteaux, er cistercienserne den første orden i egentlig forstand og danner modell for de ordener som oppstod på 1200-tallet (særlig dominikanere og fransiskanere), som så videreutviklet cisterciensernes organisasjonssystem.
Paver og kirkemøter i middelalderen forsøkte å få de ulike klostre som fulgte Benedikts regel til å slutte seg sammen i én orden, men benediktinerne foretrakk sin lokale uavhengighet og sluttet seg sammen i mange løse forbund, kalt kongregasjoner. Disse ble samlet i en konføderasjon av pave Leo 13. i 1893.
Ved inngangen til 1800-tallet var Benediktinerordenen nesten utradert som følge av reformasjonen og den franske revolusjon. I løpet av 1800- og 1900-tallet har den på nytt ekspandert kraftig, også utenfor Europa, og fortsetter tradisjonen fra middelalderen med vektlegging av liturgien, humanistisk forskning og nestekjærlighet. Benediktinerne, i ulike avskygninger, har utvilsomt vært et av de grunnleggende elementer i europeisk sivilisasjon.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.