Bernt Clüver var en norsk maler. Hans figurbilder og fjell- og kystlandskaper er bredt malt, i en sterk koloritt. Nasjonalmuseet i Oslo eier tre bilder av ham.
Bernt Clüver
Faktaboks
Bernt Clüver
Bernt Julius Muus Clüver
- Uttale
-
klyver
- Født
- 21. mai 1897, Strinda (nå Trondheim), Sør-Trøndelag
- Død
- 2. april 1941, Oslo
- Virke
- Maler
- Familie
-
Foreldre: Kjøpmann Lorentz Diedrik Klüver (1862–1938)) og Birgitte Magdalene Muus (1861–1935).
Gift 1) i 1923 med Brit Atla Nyquist (1897–1974), datter av lege og maler Odd Ottosøn Nyquist (1870–1943) og Alma Sjøgren (1876–1936), ekteskapet oppløst i 1929; Gift 2) i 1935 med Astrid Johanne Larsen (født 1908), datter av kommandørkaptein og navigasjonskonsulent Johan Jansen Larsen og Marie Terjesen.
Bakgrunn
Bernt Clüver, selvportrett fra 1924. Nasjonalgalleriet i Oslo.
Etter ett år som elev av Pola Gauguins malerskole i 1918–1919, tilbrakte Clüver tre lærerike år i Paris (Frankrike), som elev av Othon Friesz, André Lhote, Raoul Dufy, Charles Camoin (1879–1965) og Pedro Correia de Araújo (1874–1955). På tross av tydelig påvirkning fra blant andre Vincent van Gogh, Paul Cézanne og samtidige malere, utviste Clüver et nytt og egenartet talent. Han debuterte med separatutstilling i Kunstnerforbundet i Kristiania i 1922, og anmeldelsene var overveldende positive.
Kunstnerskap
Bernt Julius Muus Clüvers fjell- og kystlandskaper er bredt malt, i en sterk koloritt.
Motivene var stort sett landskaper i en romantisk, dypstemt koloritt, mens de tidlige portrettene ofte ga en avslørende karakteristikk, uten å slå over i en entydig karikatur. Eksempelvis Falskspiller (1925), som er malt i tråd med 1920-årenes typeportrett.
Årene 1925–1926 og 1929 oppholdt Clüver seg i Provence (Frankrike). Hans utstilling i Salon d’Automne i Paris 1925 høstet også berettiget ros, mens senere utstillinger hjemme fikk en mer kjølig behandling av kritikerne. Noe av grunnen kan ha vært at Clüver ikke var godt ansett av de toneangivende «freskobrødrene» og kretsen rundt Henrik Sørensen.
Først på gruppeutstillingen i Kunstnerforbundet i 1931, hvor Clüver deltok sammen med blant andre Sigurd Danifer, Leon Aurdal, Trygve Torkildsen og Rolf Rude, ble kritikken igjen positiv. Han viste at han var kommet frem til et mer personlig malerisk uttrykk. Landskapene, særlig fra Jæren, ble nå gjengitt som natur opplevd gjennom kunstnerens fantasi og kraftige temperament. Bildene var fulle av lys og luft og koloritten holdt i lyse, klare sølvaktige toner, med innslag av en sterkere fargeskala, ofte med gult som hovedfarge.
Stilisering
Omkring 1935 kom det en sterkere forenkling og stilisering inn i Clüvers kunst, i retning av ekspressive, drømmeaktige landskaper med elementer av surrealisme. Foruten flere motiver fra Jæren, Lofoten og Rondane i begynnelsen av 1930-årene, malte han også flere portretter av kvinner og tallrike selvportretter. I 1932 malte han to dekorative veggfelt i frokostsalen på Hotel Continental. Disse ble overmalt under en oppussing i 1946, noe som skapte kraftige reaksjoner i pressen fra kunstnerne og deres organisasjoner.
Clüver beskrev seg selv som en drømmer som gjerne brukte sine naturmotiver for å uttrykke indre opplevelser. I et intervju i Tidens Tegn i 1934 uttalte han: «Drømmeriet ... er til for å beskytte menneskene mot deres fiender. Det burde alle norske malere lære seg, istedenfor stadig å møtes til utveksling av hardkokte kunstteorier og vintunge begre.»
Ettermæle
Minneutstillingen i Galleri K i Oslo i 1980, med eksempler på landskap og portretter fra 1922 til 1941, ble en full rehabilitering av en av de glemte malerne i norsk kunsthistorie. Utstillingen viste at Clüvers malerkarriere hadde vært preget av motsetningen mellom en utpreget evne til å tilegne seg andres malemåte og motviljen mot å la seg påvirke. Ifølge Pola Gauguin (i Kunst og Kultur (1941)) hadde Clüver alle de beste egenskaper en maler må ha: koloristisk evne, sikker penselføring, en levende og vakker materialbehandling og en intuitiv evne til å oppleve et motiv malerisk.
Bernt Clüver deltok på en rekke norske og utenlandske utstillinger og er representert i flere gallerier og samlinger, deriblant Nasjonalmuseet.
Utgivelser
Offentlige arbeider
- To dekorative felter i Hotel Continentals frokostsal, 1932 (overmalt i 1946)
- 15 malerier i Rolf Stenersens Samling, Oslo
- fem malerier i Nasjonalmuseet (blant annet Falskspiller, 1925)
- Stavanger kunstforenings faste galleri
- Hartford Museum, USA
Selvportretter
- Selvportrett, 1924; Nasjonalmuseet
- Selvportrett, 1923; Rolf Stenersens Samling, Oslo
- Selvportrett, 1931, gjengitt i VG 9. mai 1980
- Selvportrett, 1934, gjengitt i Ku&K 1941
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Gauguin, Pola: «Bernt Clüver», i Ku&K 1941, sidene 157–164
- Østby, Leif: biografi i NKL, bind 1, 1982
- Norsk malerkunst, bind 2, 1993, sidene 132–133
-
Bernt Clüver. Foto ca. 1930.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.