Birgitte Schiøtz
Foreldre: Sanger Aksel Schiøtz (1906–1975) og lærer Gerd Haugsted (1908–2005).
Gift 22.8.1958 med ingeniør, direktør og senere ambassadør Per Øystein Grimstad (20.1.1934–22.7.2021), sønn av maskinsjef Steinodd Grimstad og Petra Mortensen, ekteskapet oppløst 1988.
Foto fra 1960-årene
Birgitte Grimstad er en dansk-norsk visesanger. Hun har vært en sentral visekunstner i Norge og Danmark siden midten av 1960-årene, med et repertoar som strekker seg fra folketoner over pop til eksperimentell komposisjon.
Hun er kjent fra konserter og plateutgivelser, og fra samarbeid med andre artister, blant annet i visegruppa Ballade! (1977–1980). Grimstad har også arbeidet også med teater, lydmeditasjon, stemmetrening og annet.
Som datter av Danmarks berømte sanger Aksel Schiøtz vokste Birgitte Schiøtz opp i et internasjonalt preget musikkmiljø i København. I 1959 ble hun Bachelor of Arts i skuespill og massemedia fra University of Minnesota. Under oppholdet der ble hun også gift med nordmannen Per Øystein Grimstad. Da hun i 1959 flyttet til Norge, ble hun frilansprodusent i NRKs nystartede fjernsynsavdeling, og kvinnelig medlem nummer to i Visens Venner.
En tid bodde Birgitte Grimstad i Mo i Rana, der hun hadde sin første offentlige opptreden som visesanger. Hun platedebuterte i 1966 med singelen Det første som jeg ønsker meg /Å være barn en sommerdag. Samme år kom LP-platen Birgitte Grimstad synger, med viser fra Norden, Europa og USA, middelaldertoner og moderne protestsanger, en stor suksess både i Norge og Danmark.
Hun fikk stor oppmerksomhet for debutkonserten i Universitetets Aula samme år, også utgitt på plate. Det samme brede repertoaret preger platene Viser er så meget, Ballads et cetera ..., Viser i vinden og Songs of Scandinavia. Barneplaten Posemannens bil m.m.m. var et resultat av at hun ledet barneprogrammer i fjernsynet. Hun har også gitt ut to barneplater i Danmark.
Grimstad fremførte tidlig smalt og språklig vanskelig norsk stoff, stev, luller og Geirr Tveitts tonsettinger av nynorskpoeter som Aslaug Vaa og Jakob Sande. Den danske aksenten var lite merkbar, etter hvert forsvant den nesten helt. Samarbeidet med Geirr Tveitt førte til Nordlysun (1972), som hun fikk Spellemannprisen for, og en plate utgitt i serien Contemporary Music from Norway. Hun har også fremført Tveitts selvkomponerte stev, som utgjør grunnlaget for det store orkesterverket Hundrad Hardingtonar, med symfoniorkester i Bergen, i Elverum og på CD. I 1978 sang hun Petter Dass på En dobbel Deylighed med Erik Bye. Som komponist har hun tonesatt blant annet Alf Prøysens Lomnæsvisa og Inger Hagerups Vær utålmodig, menneske.
Den danske 12 nye viser fra 1973 er mer popinspirert, og fra denne ble Samarkand årets store slager i Danmark. Tilnærmingen til pop/rock fortsatte med den norske Ord over Grind og de danske Din sang – min vise og Pas På De Vilde Fugle. Det populære samarbeidet Ballade, med Åse Kleveland, Lars Klevstrand og Lillebjørn Nilsen, resulterte i Ballade på turné og Ekstranummer (1980, Spellemannpris), to fjernsynsshow og stor scenesuksess.
Etter de hektiske Ballade-årene fremførte Grimstad Bachs Geistliche Lieder og Draumkvedet i norske og danske kirker. I 1980- og 1990-årene reiste hun jorden rundt med ryggsekk, og ledet teaterworkshops i India, noe hun senere også har gjort i det norske innvandrermiljøet.
Aktive studier av sangstemmens muligheter har resultert i platene Wondering and Calling, After a Visit in the Greenhouse of Dreams og Love is a flow med ordløs, improvisert komposisjon, der hun fremstår som et helt kor. Til lignende kompositoriske elementer har hun laget forestillingene Last Bird, Levende Vindharpe på Hanstholmfestivalen på Jylland, What the windharp’s saying i Canada, Missa Mama og ballettmusikk til multimediaforestillingen A Portrait i New York.
Den dobbelte CD-platen Ord over Grind. 51 beste 1966–1994 inneholder både et tverrsnitt av den store produksjonen og en del nye innspillinger, blant annet Tveitts stev. Birgitte Grimstad har mottatt Musikkritikerprisen (1972), Prøysenprisens ærespris (1999), og er tildelt Statens Kunstnerlønn. Hun har også vært aktiv som sang- og teaterpedagog.
Birgitte Grimstad har med norske øyne kanskje særlig vært viktig fordi hun tidlig presenterte eldre norsk visekultur for et bredere publikum. Hun favner imidlertid langt videre enn det, og er mer enn noen verdensborgeren i norsk viseverden, ustoppelig på jakt etter nye eller fremmedartede uttrykk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.