Bjørn (abbed)

Bjørn var en norsk benediktinermunk som var abbed i Nidarholm kloster i 1230-årene og begynnelsen av 1240-årene. Han ble også kalt Ritabjørn («skrive-Bjørn») på grunn av sin brevkyndighet.

Bjørn abbed var ifølge Håkon Håkonssons saga hertug Skules fortrolige rådgiver i striden med kong Håkon Håkonsson. Han var sendemann for Skule i forhandlingene mellom Skule og Håkon våren og sommeren 1239, og inngikk på hertugens vegne avtale om fred over den kommende vinteren. Likevel var han blant dem som rådet Skule til å ta kongsnavn selv om høsten samme år. Erkebiskop Sigurd Eindridesson hadde satt bannstraff for den som brøt fredsavtalen. Han lyste derfor Bjørn abbed i bann og avsatte ham. Men Bjørn fikk tillatelse til å dra på pilegrimsferd til Roma og å få sin sak prøvd av paven. Han avtalte med hertug Skule at denne skulle låne ham penger til reisen mot pant i klosteret. På veien skulle Bjørn utføre ærend for hertugen i Danmark, Tyskland og andre land.

I første omgang kom abbeden ikke lenger enn til Hamar. Der ble han pågrepet av kong Håkon Håkonssons folk, med penger og med brev fra Skule til paven, keiseren og andre fyrster som hertugen håpet på støtte fra. Bjørn ble derfor sendt til Bergen hvor han ble holdt fanget til kongen kom dit. Brevene ble da undersøkt nærmere. Ifølge sagaen ble det konstatert at de var fulle av løgn og svik mot kongen. Trolig var de forfattet av abbeden. Likevel skal kong Håkon ha tilgitt Bjørn, og han fikk følge med kongen øst til Viken sommeren 1240, hvor han var vitne til Skules nederlag og flukt i slaget ved Oslo. Og etter at hertug Skule falt ved Nidaros senere samme år, fikk abbeden til og med dra videre til Roma, uten brevene fra hertugen.

Bjørn abbed ankom Roma våren 1241. Han oppnådde etter hvert pavens gunst der. Etter nærmere to års opphold ved pavehoffet ble han løst fra bannet. Paven gjeninnsatte ham også i stillingen som abbed i Nidarholm, og Bjørn fikk flere oppdrag for paven i den norske kirkeprovinsen. Sammen med to andre klosterfolk fra Trøndelag skulle han undersøke omstendighetene rundt undere som angivelig var utført av Øystein Erlendsson, erkebiskop i Nidaros 1157–1188. Han fikk også pavens fullmakt til, mot passende bot, å gi syndsforlatelse til prester og legmenn på Island som hadde øvd vold mot geistlige, og til folk som ved mordbrann, kirkeran og røveri var falt i bann.

Da Bjørn abbed dro hjemover fra Roma høsten 1243, hadde han ifølge sagaen med seg brev og personlige hilsener til kong Håkon fra den nyinnsatte paven Innocens IV. Han ble hos kongen sommeren 1244, men på veien videre hjem til Trøndelag om høsten døde han i Selje kloster.

Bjørn etterlot seg et Nidarholm kloster med store økonomiske problemer. Han hadde tatt med seg klosterets segl på reisen til Roma. Dette brukte han til å ta opp lån også der, med pant i klosterets eiendommer. Etterfølgeren fikk god hjelp av kong Håkon til å rydde opp i dette.