Bulgarias samtidshistorie er historien etter 1990. I tiden etter andre verdenskrig var Bulgaria en del av den Sovjet-kontrollerte østblokken. Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1990 ble Bulgaria en demokratisk republikk.

Republikken Bulgaria

Todor Sjivkov hadde vært Bulgarias sterke leder siden 1962, og ettpartistaten Bulgaria var et av de mest trofaste medlemmer av den sovjetiske maktblokken. I 1989 ble Sjivkov avsatt som stats- og partisjef, og i 1990 ble det første frie politiske valg siden 1931 gjennomført.

I november 1990 vedtok nasjonalforsamlingen å endre statens navn til Republikken Bulgaria. En ny og demokratisk grunnlov trådte i kraft 13. juli 1991. Valgene i oktober 1991 ble vunnet av Unionen av demokratiske krefter (SDS), og Filip Dimitrov ble statsminister. Regjeringen var imidlertid avhengig av støtte fra partiet for den tyrkiske minoriteten, og den politiske situasjonen var fortsatt ustabil. I desember ble regjeringen erstattet av en «ekspert»-regjering, som fikk støtte fra det tyrkiske partiet og sosialistpartiet. Ljuben Berov ble ny statsminister (1992–1994). Ved valget i 1994 vant sosialistpartiet og dannet en bredt sammensatt regjering.

De materielle leveforholdene i 1990-årene var vanskelige, noe som førte til mange streiker og demonstrasjoner. I 1996 var brøt banksystemet sammen. SDS vant valget klart i 1997 og Ivan Kostov ble statsminister. Kostov-regjeringen iverksatte drastiske tiltak for å få økonomien under kontroll i samarbeid med Verdensbanken og Det internasjonale valutafondet. Samme år ble Petar Stojanov president.

I 2001 gikk den tidligere kong Simeon 2 til valg med en gruppering ved navn Nasjonalbevegelsen for Simeon 2, som fikk 40 prosent av stemmene til parlamentet. Den tidligere kongen, nå under navnet Simeon Sakskoburggotski, ble statsminister i juli.

Medlem av NATO og EU

NATO, Bulgaria og EU
Bulgaria ble medlem av NATO og EU i henholdsvis 2004 og 2007. På bildet er Bulgarias flagg i midten med NATO og EU på hver side, symbol på Bulgarias tilknytning til Vesten.

Fra slutten av 1990-årene ble Bulgarias forhold til Vesten stadig bedre. Under krigen i Jugoslavia i 1999 fikk USA tillatelse til å bruke bulgarsk luftrom i angrepene mot serberne. Det samme gjentok seg under den militære operasjonen i Afghanistan i 2001 og under krigen i Irak i 2003. USA fikk også adgang til å bruke en bulgarsk luftbase i Svartehavet under Irak-krigen. Bulgaria ble medlem av NATO i 2004.

I 1999 kunngjorde EU-kommisjonen at den ønsket å åpne for bulgarsk deltakelse i forhandlingene om medlemskap. Overgangen til demokrati og markedsøkonomi har vært mer problematisk i Bulgaria og Romania enn i de andre østeuropeiske statene, noe som førte til at statene ble satt på en venteliste. EU krevde at Bulgaria måtte stenge fire foreldede atomreaktorer ved Kozloduy, fullføre privatiseringsprosessen og bekjempe korrupsjon. På toppmøtet i EU i København i 2002 ble Bulgarias EU-søknad behandlet, men EU-kommisjonen mente at Bulgaria ikke innfridde opptakskravene. Det ble imidlertid vedtatt en «kjøreplan» som førte til at landet ble medlem av EU i 2007.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg