Christopher Ridder

I 1662 fikk Eidsberg kirke prekestol med evangelistrelieffer i storfeltene. To av hjørnesøylene har signaturer. Den ene viser CR og er tolket som Ridders initialer. I 1662 reparerte han altertavlen i Sigdal kirke, og han er tilskrevet altertavlen fra 1665 i Vatnås kirke. 1667 ble en katekismustavle fra 1608 i Enebakk kirke omarbeidet til en tidsmessig altertavle, som er tilskrevet Ridder. I 1670-årene fikk Ridder oppgaver i Risør og Brevik. I Risør skar han ramme med vinger og toppstykke til et altermaleri av nattverden etter den nederlandske maleren Peter Paul Rubens.

Inventaret til den senere brente Brevik kirke regnes som Ridders hovedverk. Altertavlen, som befinner seg på Norsk Folkemuseum, har tre etasjer med relieffer fra Jesu lidelseshistorie, flankert av gammeltestamentlige skikkelser mellom slyngdreiede søyler. Videre har tavlen evangelister og engler. Vingene ved den første etasje har en spesielt livlig ornamentikk, med lange bruskbånd og masker. Mange detaljer er skåret i blomsterbarokk. Prekestolen er av samme type som i Risør, men har evangelister i storfeltene. Korskillet hadde tverrbjelke båret av fire gammeltestamentlige skikkelser, som er av de beste arbeider fra Ridders hånd.

Mellom 1681–1685 skar Ridder inventar til Fet kirke på Romerike. Altertavlen har predella (sokkel), tre etasjer og toppstykke. Etasjene er inndelt i billedfelter med malte scener fra Jesu lidelseshistorie. Til Fet skar Ridder også et epitafium over sogneprest Johan Mogensen Theiste. Dessuten forærte han en innskrifttavle over kirkens geistlige og verdslige myndighetspersoner. Hans siste kirkelige oppdrag på Romerike var altertavlen til Skedsmo kirke 1693. Tavlen har vinger i typisk bruskbarokk, men er inndelt i felter av lister med blomsterbarokk. De fleste feltene har malte scener fra Jesu lidelseshistorie, men nattverden på predellaen er skåret, og storfeltet har skåret korsfestelse med røverne i sterkt manieristiske bevegelser.