Romerike er et sentralt sletteland mellom Hurdalssjøen og Mjøsa i nord og Øyeren i sør. Romerikssletta er begrenset av de vidstrakte, skogkledde Romeriksåsene i vest og øst (mellom Vorma og Glomma). Slettelandet er dekket av omfattende marine løsavsetninger som ble avsatt under isens siste tilbaketrekning, se Romeriksbreen.
Slettelandet er dekket av omfattende marine løsavsetninger, som ble avsatt etter siste istid. Romeriksbreen trakk seg tilbake i trinn, og i hvert av disse oppholdene i avsmeltingen ble breelvterrasser og deltaer avsatt ved brefronten. Grus og grov sand ble avsatt nærmest isfronten, finere sand og leire lenger vekk. På sandområdene (moene) med furuskog er det i dag mange grustak.
Landhevningen etter istiden har ført til en betydelig utgraving av den opprinnelig flate sletta. Mange steder har således i dag et utpreget bakkelandskap (ravinelandskap), men bakkeplanering har de senere tiårene jevnet ut store deler av disse særpregede landskapsformene.
Det er store grunnvannsforekomster i sand- og grusområdene i de sentrale strøk av sletta. Åspartiene i vest og nordvest består hovedsakelig av Oslofeltets dypbergarter; åsene i nordøst, sørøst og sør er grunnfjell som tilhører det sørøstnorske grunnfjellsområdet. Landskapet hever seg fra 200 meter over havet i sør til over 500 meter i nord. Vassdragene Glomma, Vorma, Nitelva og Leira setter sitt preg på Romerikes landskap og natur.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.