Historisk har den cubanske befolkningen en blandet etnisk og kulturell bakgrunn der spansk og afrikansk dominerer, men der det også finnes kinesiske, haitianske, franske / fransk-haitianske og nordamerikanske innslag.
De første innbyggerne var amerikanske urfolk. Ved begynnelsen av den spanske koloniseringen i 1510, bodde det bortimot 500 000 urfolk på Cuba. Etter 50 år var urfolkene nesten utryddet, enten drept av spanierne eller døde av europeiske sykdommer eller gjennom kollektive selvmord. Det finnes likevel små urfolkssamfunn i Øst-Cuba, og nyere studier viser at en stor del av cubanerne har arvestoff fra urfolkene.
De fleste svarte er etterkommere etter slaver som i kolonitiden ble hentet fra land som Nigeria, Senegal og Gambia for å arbeide på sukkerplantasjene. Cuba hadde en svært høy andel slaver og var det siste stedet i Karibia der slaveriet ble avskaffet – det skjedde i 1886.
Ifølge den siste offisielle folketellingen (2012) anser 64,1 prosent av cubanerne seg som hvite, 9,3 prosent som svarte og 26,6 prosent som «mulatos». Det finnes imidlertid rester av en arv fra kolonitiden som dyrker «hvithet» eller som gjør det fordelaktig å fremstå som mest mulig «europeisk», og dette kan ha påvirket svarene. Det er en større andel hvite i de vestlige delene av landet, og en større andel svarte i de sørøstligste provinsene.
Hundretusener av cubanere migrerte eller flyktet til USA etter Fidel Castros maktovertakelse, særlig til Miami-området i Florida. I dag bor minst tre millioner cubanere utenfor Cuba.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.