Francis Scott Fitzgerald

Faktaboks

Francis Scott Fitzgerald
Francis Scott Key Fitzgerald; F. Scott Fitzgerald
Uttale

fitsdʒerəld

Født
24. september 1896, Saint Paul, Minnesota, USA
Død
21. desember 1940, Los Angeles, California, USA
F. Scott Fitzgerald
F. Scott Fitzgerald
Av /KF/Store norske leksikon.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Den store Gatsby (1925) regnes som en av de viktigste amerikanske romanene fra 1900-tallet.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Francis Scott Fitzgerald var en amerikansk forfatter som aller mest blir husket for romanen Den store Gatsby (The Great Gatsby, 1925). De andre romanene hans er i stor grad glemt, men Den store Gatsby opplevde en første renessanse i årene under og etter andre verdenskrig, og i dag har den en selvskrevet plass i det tjuende århundres amerikanske litteratur. Romanen drøftes nesten alltid i forhold til «den amerikanske drømmen», som både blir forstått positivt, som oppdrift og streben, men også som ødeleggende jag etter materielle verdier, eller helt enkelt som en illusjon.

Scott Fitzgerald er jazz-alderens, det amerikanske 1920-tallets, kronikør, og slik ble han lenge oppfattet, også i akademiske kretser. Både hans livsstil og forfatterskap er uløselig knyttet til 1920-årenes hektiske forlystelsesliv. Han var nesten samtidig med Ernest Hemingway og et år eldre enn William Faulkner, men debuterte lenge før dem. Litteraturhistorisk er han en av mange i det Gertrude Stein kalte «den tapte generasjon».

Biografi

Francis Scott Key Fitzgerald ble født i St. Paul, Minnesota, men vokste hovedsakelig opp i Buffalo i delstaten New York. Da Francis var 12 år, flyttet familien tilbake til St. Paul. Han gikk på skole der før han i årene 1911–1913 var elev ved en katolsk skole i New Jersey. Han fortsatte sin utdannelse ved Princeton University, en elite-skole der han valgte å skrive mest mulig fremfor å studere. Han tok aldri noen eksamen, og i 1917 gikk han inn i hæren og tok det for gitt at han ikke kom til å overleve første verdenskrig.

Da han omsider var klar til å dra oversjøisk, tok krigen slutt. I mellomtiden hadde han møtt Zelda Sayre, som han senere giftet seg med, og ble enda mer innstilt på å få ferdig sin første roman. Den ble refusert, men den kommende forfatteren ga ikke opp. Han fikk jobb i reklamebransjen i New York, men Sayre ville ikke vente på fremgangen han selv må ha trodd på, og brøt forbindelsen. Fitzgerald dro tilbake til foreldrene og bodde der mens han reviderte universitetsromanen This Side of Paradise. Boken ble antatt i september 1919 og gitt ut i mars året etter. Debutboken ble nærmest en litterær sensasjon, og gjennombruddet førte ikke minst til at han nå begynte en praksis som han fortsatte med resten av livet, nemlig å skrive noveller for ukeblader.

Zelda og Francis giftet seg én uke etter at debutromanen kom ut. Den solgte svært bra, og de unge nygifte begynte straks et utagerende liv som kjendiser. De reiste til Europa første gang i 1921, før de slo seg ned en stund i St. Paul, der datteren Frances Scott, kjent som Scottie, ble født i oktober samme år. Roman nummer to var ferdigskrevet og klar for utgivelse, men Fitzgerald hadde enda større håp om å tjene store penger på skuespillet The Vegetable – en politisk satire med undertittelen «From President to Postman». Stykket var en total fiasko, og forfatteren slet lenge med å betale gjelden han hadde opparbeidet seg.

Lange opphold i Europa fulgte, særlig i Paris, men også en vinter i Roma, der han gjennomarbeidet Den store Gatsby en siste gang før utgivelsen i april 1925. Forfatteren nærmet seg 30 år, og sikker på at alt han hadde gjort kom til å bli glemt. Han slet med sin neste roman, Nattens ømhet (Tender is The Night, 1934), som kom ni år etter The Great Gatsby. Zelda hadde det ene sammenbruddet etter det andre; mye tyder på at hun fikk schizofreni, og hun bodde på institusjoner fra tidlig 1930-tall og helt til hun omkom i en brann i 1948.

Hollywood ble siste etappe i et kort og hektisk liv. Fitzgerald reiste dit i 1937 med avtale om å skrive for film, og arbeidet var svært godt betalt. Men han kom egentlig aldri ovenpå økonomisk, og han var utvilsomt blitt alkoholiker. Han tilbrakte sine siste år sammen med filmjournalisten Sheilah Graham og døde av slag i hennes leilighet, 44 år gammel. Mens han var i Hollywood, arbeidet han på en roman som aldri ble fullført, men som andre senere satte sammen, ut fra notater og skisser, til boken The Last Tycoon (1941).

Forfatterskap

Mot slutten av livet var Fitzgerald selv sikker på at livet og forfatterskapet var mislykket. Ved hans død tydet mye på at han hadde rett. Ingen av bøkene var å finne i en bokhandel. Nekrologene i avisene var samstemte om at bøkene hans hørte til en forgangen tid, og at ingen av dem ville leve videre annet enn i litteraturhistorien. Det var utvilsomt en feilslutning; Fitzgeralds bøker viser en ypperlig stilist, og han kunne skrive glassklar og skinnende lyrisk prosa, som for eksempel i sluttkapitlene av Den store Gatsby.

Hele forfatterskapet hans består av fire romaner – fem om man regner med den uferdige The Last Tycoon – et lignende antall novellesamlinger mens han var i live, og totalt ca. 160 enkeltnoveller. Som mange andre forfattere var Fitzgerald i lange tider helt avhengig av inntektene fra novellene. De beste av novellene hans er små mesterverker i sjangeren.

This Side of Paradise og The Beautiful and Damned gjorde furore da de ble utgitt, og etablerte den forfattermyten som, stort sett med rette, fulgte ham resten av livet. Alt dette ble forandret da Den store Gatsby ble gjenoppdaget av nye lesere og kritikere, slik at den rundt 1960 solgte 100 000 eksemplarer i året. Det er også fullt mulig å spore en utvikling både når det gjelder fortellemåte, struktur og stil, i tillegg til tematisk anliggende, fra de to første bøkene til Den store Gatsby.

De enkelte romanene

This Side of Paradise og The Beautiful and Damned

Debutromanen This Side of Paradise trekker på forfatterens erfaringer fra Princeton. Det er kanskje den første moderne universitetsromanen, og den beskriver hvordan en ung student lever et nokså bekymringsløst liv der stadig nye kvinner opptar ham. Hans ambisjoner om å komme seg opp og fram mislykkes, og i så måte er han lik sin skaper, som tidlig lærte at fattige unge menn ikke bør strebe etter døtre fra rike familier.

Boken solgte nesten 50 000 eksemplarer i utgivelsesåret, og det gjorde også Fitzgeralds andre bok, The Beautiful and Damned. Men kritikerne har i all ettertid vurdert denne boken som forfatterens svakeste. Den trekker utvilsomt i ekstrem grad på Scott Fitzgerald og Zeldas ekteskap. Forfatteren kommenterer denne boken ved å vise til sitt eget ekteskap i et brev til Zelda – «vi ødela ikke hverandre; vi ødela oss selv».

Den store Gatsby

Den store Gatsby (The Great Gatsby, 1925) er den ene hovedgrunnen til at «alle» kjenner til Scott Fitzgerald – både via romanen og via de mange filmatiseringene som er gjort. Gatsby og den grønne lykten på enden av Daisy kai er blitt en del av amerikansk masse- og populærkultur. Romanen er et lite mesterverk som og lykkes i sin presentasjon av «den amerikanske drømmen» i skiftende betydninger. Det å insistere på drømmen, på mulighetene for å gjenskape fortiden, og å kjempe for det man tror på, fremstår som positivt. Men virkemidlene for å oppnå drømmen er så voldsomme og storslåtte at de er nødt til å knuses mot virkeligheten og mennesker med svært ulike ønskemål.

Den store Gatsby handler om en fattig ung mann som sørger for å bli styrtrik gjennom spritsmugling for slik å kunne imponere Daisy, sin ungdoms kjærlighet. Men Daisy er gift med Tom, tidligere fotballstjerne og velstående, og de har et barn sammen. De bor på Long Island, og Gatsby kjøper en stor villa der slik at han kan se over til huset hvor Daisy bor. Han håper og tror at de storslåtte festene han holder, en dag skal få Daisy til å komme dit. Det skjer først når bokens forteller, Nick Carraway, blir kjent med Gatsby. Nick er en slektning av Daisy som har kommet fra Minnesota for å lære seg aksjehandel i New York. Han er nabo med Gatsby, og Daisy blir med til et selskap der hun kjeder seg, og som derfor blir det siste Gatsby holder. Gatsby gjør alt i sin makt for å ta Daisy fra ektemannen. Det hele ender i død og elendighet da Toms elskerinne blir drept i en bilulykke, og Tom klarer å lure hennes ektemann til å tro at Gatsby er ansvarlig for det hele. Livet går videre, der de små knuses og de rike alltid klarer seg.

Alt håp om å gjenskape fortiden, alt håp om fremtidig lykke, ender i det tomme intet – omtrent som det ørkenlandskapet hovedpersonene stadig kjører gjennom. Nick, som beveger seg litt frem og tilbake mens han forteller historien om Gatsby og faktisk foregir at han skriver den boken vi leser, vender tilbake til der han kom fra. Før dette har han en visjon av Amerika slik det må ha sett ut for de første europeerne som kom til landet, med en virkelig mulighet til å realisere drømmen om det lykkeland de søker. Men han har selv sett hvordan alt er blitt ødelagt av grådighet og pengebegjær. Likevel kjemper vi videre, slik romanens siste ord, i den kanskje mest siterte setningen i amerikansk litteratur, antyder: «So we beat on, boats against the current, borne back ceaselessly into the past.» («Slik kjemper vi oss fremover, som skip i motstrøm, – og føres ustanselig tilbake mot fortiden.»)

Romanen er filmatisert en rekke ganger, blant annet i 1949, 1974 og 2013.

Nattens ømhet

Nattens ømhet (Tender is The Night, 1934), er langt på vei en selvbiografisk roman, selv om hovedpersonene ligner mindre på forfatteren og hans ektefelle. Psykiateren Dick Diver har giftet seg med en av sine pasienter, noe som har gitt ham sosial fremgang og velstand. Dick blir ødelagt av et liv og en levemåte han ikke helt behersker, og brytes etter hvert ned av alkoholmisbruk. Nicole har bedre forutsetninger, og vil til slutt komme seg vekk fra ektemannen.

The Last Tycoon og noveller

The Last Tycoon ble aldri fullført, men forsøkene som er gjort på å ferdigstille romanen ut fra forfatterens notater og kladder, viser en forfatter som fremdeles kunne skrive og var på vei mot et comeback.

Effektiv og vakker prosa preger også de beste av Fitzgeralds mange noveller, som har blitt utgitt i utallige novellesamlinger med forskjellige titler etter hans død. Litteraturhistorikeren Hans Hertel har omtalt disse novellene som forfatterens «barske ekteskapshistorier og frysende, hudløse noveller om indre og ytre bankerott – hans egen og tidens». Men også som novellemester ble Gitzgerald oppdaget først etter 1960.

Romaner

  • This Side of Paradise 1920
  • The Beautiful and Damned 1922
  • The Great Gatsby 1925
  • Tender is the Night 1934
  • The Last Tycoon 1940

Norske oversettelser

Novellesamlinger

  • Flappers and Philosophers 1920
  • Tales of the Jazz Age 1922
  • All the Sad Young Men 1926
  • Taps at Reveille 1935
  • The Crack-Up 1945
  • The Short Stories of F. Scott Fitzgerald 1989

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bruccoli, Matthew J.: Some sort of epic grandeur: the life of F. Scott Fitzgerald, 1981, isbn 0-15-683803-6,
  • Le Vot, André: F. Scott Fitzgerald : a biography, 1983, isbn 0-385-17175-7,
  • Mellow, James R.: Invented lives : F. Scott and Zelda Fitzgerald, 1984
  • Meyers, Jeffrey: Scott Fitzgerald : a biography, 1994, isbn 0-06-019036-1,
  • Prigozy, Ruth, red.: The Cambridge companion to F. Scott Fitzgerald, 2002, isbn 0-521-62474-6,
  • Twentieth Century Interpretations of The Great Gatsby 1968 og senere
  • The Cambridge Companion to F. Scott Fitzgerald, ed. By Michael Nowlin 2024

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for USAs litteratur 1900-1950

Hans H. Skei
Universitetet i Oslo