Hans Ragnar Mathisen

Familien til Mathisen er fra Vestertana i Øst-Finnmark. Her var det rett etter krigen harde livsvilkår med mye sykdom, blant annet tuberkulose. Halvannet år gammel ble også Mathisen smittet. Etter å ha vært flyttet rundt til forskjellige steder i Finnmark ble han fire år gammel overflyttet til Kysthospitalet i Tromsø, et opphold som skulle vare i over syv år og sette dype spor. I diktet 2.693 dager og netter setter Mathisen ord på noen av erfaringene. Sykdom i barndomshjemmet gjorde at han ikke kunne returnere til familien, og han ble plassert i et fosterhjem i Tromsdalen, et opphold som varte i 12 år.

I 1997 overtok Mathisen huset til sine fosterforeldre, som ble bygget om til atelier og bolig. Fra da har han arbeidet og bodd i Tromsdalen. Her har han nærhet til og kan se opp til Tromsdalstinden/Sálašoavi, det hellige fjell, et viktig grunnlag og motiv for hans billedkunst.

Siden 1974 har Mathisen laget samiske kart. I 1975 laget han et meget forseggjort kart over Sápmi – Sameland. Kartet inneholdt over 900 eldre samiske navn, var i farger og hadde en rekke kunstneriske illustrasjoner.

Deretter har han laget og publisert 21 kart for forskjellige områder innenfor Sápmi. Disse 21 kartene er kunstnerisk utformet, og alle navn er på samisk. Slik har han medvirket til at samiske stedsnavn er blitt tatt vare på og plassert rett på kart. Samtidig er de en manifestasjon om samisk tilstedeværelse i nord fra eldre tider.

Et eksempel er kartet over Divtasvuodna (Tysfjord) som har over 1000 stedsnavn på lulesamisk. Et annet eksempel er Lottid Sullot, Hovli ja Voriª Vuovlá (Nord- og Sørfugløy) som er illustrert med aktuelle sjøfugler. På kartet er det gjengitt en liste med 63 samiske sjø- og vannfugler på samisk, latin og norsk.

Mathisen har skrevet en artikkel Tanker om kart som gir et godt uttrykk for hans syn (1997).

Et samarbeid med Samuli Aikio og Anders Henriksen resulterte i utgivelsen av Sami Atlas i 1996.

Mathisen var en av initiativtagerne til og aktivt medlem av Masi-gruppen. Den var en samisk kunstnergruppe i finnmarskbygda Masi, hvor Mathisen bodde i to år, som representerte en ny og moderne retning innen samisk kunst. Den (same-)politiske oppvåkningen og aktivismen på 1970-tallet, og Alta-konflikten spesielt, var utløsende for en ny (selv)bevissthet omkring samisk kultur, identitet og det samiske kunstbegrepet mer generelt. Historia til Masi-gruppen er kommet i bokform, skrevet av Susanne Hætta: Mázejoavku – Indigenous Collectivity and Art (2020) på forlaget DAT.

Runebommen, den samiske trommen, har hatt en sentral plass innenfor gammel samisk kultur. Alle runebommene var dekorert med ulike tradisjonelle symboler og motiv.

Mathisen laget i 1994–1995 en serie med fire tresnitt basert på runebommen. De fire titlene var: Fra en sfære til den neste (1994), Trommens tid (1994), Strid (1995) og Formalisering (1995). Kraftfulle, programmatiske bilder som fremstår som hovedverker innen hans grafikk.

Mathisen laget fra 1995 til 2004 en serie med 31 tresnitt over tradisjonelle samiske runebommer. På den måten medvirket han til å trekke frem gammel samisk kultur, som så er blitt brukt i mange moderne sammenhenger.

Mathisen har senere fortsatt å utvikle symbolikk, form og kunstnerisk uttrykk og har laget ytterligere 50 nye trommebilder på denne bakgrunn, nå som akvareller. Totalt per i dag omfatter denne serien med samiske trommer 85 bilder, en grafisk serie med 35 tresnitt og 50 akvareller.

Den kjente samiske multikunstneren Nils Aslak Valkeapää skrev en bok om Mathisen som utkom på DAT forlag i 1998: Hans Ragnar Mathisen, ELLE HÁNSA, KEVISELIE. Boka er på 160 sider og gir ei lita billedmessig innføring i hans kunstneriske arbeid med billedkunst basert på samisk kultur.

Kunsthistorikeren Hanna H. Hansen utga i 2007 boka Fortellinger om samisk kunst. Her presenteres blant annet Hans Ragnar Mathisen, hans grafiske verk Strid fra 1995 og hans arbeid med kart med samiske stedsnavn og samiske trommer.

I 2014 utga Mathisen på eget forlag en trykksak på 80 sider som heter STEDET FOR KUNST. Den består av de to delene 1. Aajmoste aajmose, en kunstvandring (20 sider) og 2. På og i stedet for kunst. Noen kritiske tanker om dagens situasjon på Kunstens arena (54 sider).

Mathisen har gjennomført en rekke studiereiser, med besøk hos urfolk som First Nation-folk i Canada og USA, nenetsere i Russland, nagafolket og karenfolket i India, Myanmar og Thailand, maorier på New Zealand og aboriginer i Australia.

Mathisen har mottatt en rekke stipend og priser over årene, blant annet Norske Samers Riksforbunds Ærespris i 2012. Han var også nominert til Nordisk Sameråds Ærespris i 1985.

Den prestisjefylte John Savio-prisen 2021 ble tildelt Hans Ragnar Mathisen – Keviselie. I juryens begrunnelse står det: «Både som billedkunstner og forfatter har Mathisen formidlet samisk kultur, natur og identitet. Han har vært opptatt av uretten den norske stat har begått overfor den samiske befolkning gjennom kolonialisme og fornorskingspolitikk. Også internasjonalt har han vært brobygger og særlig må trekkes frem hans store prosjekt innen kartografi. Allerede på 70-tallet viste han bokstavelig vei, han ble en veiviser som satte Sápmi på kartet. Hans kart med samiske stedsnavn, motiver, symboler og ornamentikk fra samisk kultur har vært viktige identitetsmarkører for samer utenfor de samiske kjerneområdene.»

Hans Ragnar Mathisen ble utnevnt til Ridder av 1. klasse av St Olavs Orden i 2022. «Mathisen mottok utmerkelsen for sitt virke som kunstner og arbeid for urfolks rettigheter.»

Hans Ragnar Mathisen / Elle-Hánsa / Keviselie ble utnevnt til æresdoktor (Dr. Honoris Causa) ved UiT Norges arktiske universitet i 2022 med følgende begrunnelse: (Han) «utnevnes for sitt samlede virke som kunstner, arbeidet med samiske kart og kartlegging av samiske stedsnavn, sitt fokus på ivaretaking og utvikling av samiske trommer, sitt forfatterskap og sin innsats for å organisere, utvikle og ivareta samisk kultur i Norge, Norden og Sápmi».

Norske Billedkunstnere (NBK) forvalter Rune Brynestads minnestipend. I sin begrunnelse for tildelingen i 2024 heter det blant annet: I løpet av de siste 50 årene har han vært en foregangsfigur for samisk historie, kultur og identitet i norsk samtidskunst. «Måten Mathisen har satt søkelys på bevisst undertrykkelse av samisk språk og kultur, og hvordan dette har hatt ringvirkninger internasjonalt, samt hans arbeid som brobygger mellom urfolk globalt er av stor betydning.

Norsk Kulturråds Ærespris for 2024. I sin begrunnelse for valget sier Kulturrådet blant annet: «Vi vil løfte fram Hans Ragnar Mathisens store betydning som kunstner, kulturbærer og formidler. Gjennom 50 år har han satt preg på samisk, norsk og internasjonalt kunst- og kulturliv. For det samiske samfunnet har han vært en viktig byggende kraft. Han har bidratt til å sette Sápmi på kartet og formidle virkeligheten sett fra samisk ståsted. Hans kunstnerpraksis har hatt stor betydning for kunstnerkolleger i ulike miljøer og generasjoner.»

Mathisen debuterte i 1969 på Den Nordnorske Kunstutstilling, Nordnorsken, med to bilder. Nasjonalt debuterte han året etter med ett bilde på Høstutstillingen. Hans første separatutstilling ble avholdt i 1975 i Kautokeino, så Karasjok, så Tana.

Siden da er mange utstillinger gjennomført både nasjonalt i Norge og utenlands (tall i parentes angir antall). Det har vært separatutstillinger (112, hvorav 20 i utlandet), års- og landsdelsutstillinger (29), gruppeutstillinger (12) og kollektivutstillinger (110). Han har også gjort utsmykkings- og dekorasjonsoppdrag og medvirket til slike (24). Han har også hatt en rekke illustrasjonsoppdrag (84) og digitale oppdrag (internett) (4). Et høydepunkt var deltakelsen i 2017 på Documenta 14 både i Aten og Kassel.

Mathisen er innkjøpt av en rekke institusjoner/bedrifter som De Samiske Samlinger i Karasjok, Norsk kulturråd, Troms fylkeskommune, Nordisk ministerråd i København, Riksgalleriet, Nordnorsk Kunstmuseum, Universitetet i Tromsø, Samisk Kulturråd, Sametinget, og Nasjonalmuseet for kunst (Nasjonalgalleriet).

Mathisen har forfattet flere forskjellige skrifter fra 1979 og frem til i dag. Han har likeledes vært bidragsyter til andres skrifter, enten med tekst og/eller illustrasjoner.

• A world family, Litographed portraits, Tromsø, eget forlag (1979)
• Luleju. Poems, photographs, Tromsø, eget forlag, 63 sider (1981)
• Eallima govat/The Circle of Life, Woodblock prints, Guovdageaidnu, eget forlag 63 sider (1982)
• Ikke ingenting, drama, woodblock prints (1983)
• Long live kawthoolei!, Máze, Sápmi, eget forlag (1983)
• Iver Jåks og bruken av samiske symboler, (2002). I Eilertsen, Bjarne, Jernsletten, Nils, Nesset, Sigmund, Storm, Dikka (red): OFELAŠ IVER JÅKS VEIVISEREN, s. 98-103. Ravnetrykk nr. 28.

I BIBSYS vil man finne over 90 registreringer på navnet Hans Ragnar Mathisen.

Mathisen har vært og er en nasjonal og internasjonal brobygger, en organisator og arbeider for urfolks rettigheter både i og utenfor Norge.

Han var redaktør for Sámi Ællin (Sameliv) i 1975–1976 og for Sámi Jahki (Samisk kalender) i 1974/1975 sammen med Knut Johnsen, og for 1983 sammen med medlemmer av Masi Sameforening. Han har vært aktiv i og leder for Oslo Sameforening (1976). Han var likeledes aktiv i Tromsø Sameforening og to ganger leder.

I 1991 var Mathisen redaktør for Sámi kulturmuittut samiske kulturminner: Håndbok i stedsnavnregistrering med rapport fra to seminarer, arrangert og utgitt av Keviselie forlag og Romssa Sámi Searvi.

Han var også redaktør sammen med Hans Tømmervik da de i 1996 utga ROMSA Samisk kultur i Tromsø-området. Rapport fra samisk markering under Tromsø Bys 200 års jubileum juni 1994.

Han har også vært aktiv medlem i en årrekke, og styremedlem i SDS: Sámi Dáiddačehpiid Searvi/Samiske Kunstneres Forbund. Han har vært landsstyremedlem i Norske Samers Riksforbund (NSR).

Han har også hatt/har medlemskap i Nord-Norske Bildende Kunstnere (NNBK), hvor han var styremedlem i 1982, og hvor han over tid har besatt forskjellige verv/posisjoner. Også medlemskap i Norske Billedkunstnere (NBK). I 1990–1991 var han vara for Norsk kulturråds underutvalg for samisk kultur.

Internasjonalt har han vært en brobygger, hvor arbeidet for solidaritet og vennskap sto sentralt, blant annet gjennom studiereisene. Han har etablert nettverk med andre urfolk, spesielt i Asia. Han har blant annet stått bak Sámi Naga vennskapsforening, som han var medstifter av og generalsekretær for i 1990. Han var også medstifter og styreleder for NANA Álgoálbmotbeaivvit/Urfolkskulturfestival i Tromsø fra 1997 til 2004.

• Hans Ragnar Mathisen i Norsk kunstnerleksikon
• Sápmi
• runebommen
• urfolks rettigheter
• Árran lulesamiske senter

• Hans Ragnar Mathisens hjemmeside

• Hansen, Hanna H. (2007): Fortellinger om samisk samtidskunst. Karasjok: Davvi Girji OS. 112 sider.
• Hætta, Susanne (2020): Mázejoavku – Indigenous Collectivity and Art. Kautokeino: Forlaget DAT. 232 sider.
• Mathisen, Hans Ragnar (red) (1991): SÁMI KULTURMUITTUT SAMISKE KULTURMINNER. Håndbok i stedsnavnregistrering med rapport fra to seminarer, arrangert og utgitt av Romssa Sámi Searvi. I kommisjon på KEVISELIE FORLAG, Tromsø. 170 sider.
• Mathisen, Hans Ragnar (1996)(red) Aikio, Samuli og Henriksen, Anders: SÁMI ATLAS. Tromsø. Eget forlag. 68 sider.
• Mathisen, Hans Ragnar og Tømmervik, Hans (red) (1996): ROMSA Samisk kultur i Tromsø-området. Rapport fra samisk markering under Tromsø Bys 200 års jubileum juni 1994. KEVI PRO DA / RSS – NSR. Tromsdalen. 100 sider.
• Mathisen, Hans Ragnar (1997): Tanker om kart. I Greve, Anniken og Nesset, Sigmund (red): Filosofi i et nordlig landskap. Jakob Meløe 70 år, s. 120-133.Tromsø: Ravnetrykk.
• Mathisen, Hans Ragnar (2014): Stedet for kunst. Tromsø: eget forlag. 69 sider.
• Fors Spein, Gry-Kristina og Nystø, Svein-Roald (2019): Hans Ragnar Mathisens kunstgave utfordrer Árran lulesamisk senter, s. 84-90, i tidsskriftet Bårjås.
• Valkeapää, Nils Aslak (1998): Hans Ragnar Mathisen, ELLE HÁNSA, KEVISELIE. Kautokeino: Forlaget DAT. 160 sider.