Kavaleriet i Norge

Et ridende kavaleri spilte en vesentlig rolle i europeiske armeer på 1600-tallet. Kavaleri inngikk derfor også i den nye norske hæren. Ennå hadde Norge få egne offiserer; de fleste ble i enda et hundreår hentet fra utlandet, flest fra Danmark, Nederland og Tyskland. Utdannede kavalerister ble også vervet fra utlandet, dels i form av hele avdelinger, samtidig som nasjonale dragoner og kavalerister ble utskrevet, og etter hvert utdannet. Kavaleriets størrelse varierte, og ble typisk bygd ned etter endt krig. Etter freden ved Brømsebro i 1645, etter Hannibalfeiden, ble det for en periode mer eller mindre avviklet, med unntak av noen få vervede avdelinger. Også etter Gyldenløvefeiden ble Kavaleriet redusert etter fredsslutningen.

Med dragonforordningen av 1692 ble Kavaleriet gitt fastere rammer, med detaljerte forskrifter. Før dette, i 1661, ble det første rytterregiment, med fire kompanier, opprettet; deretter to til – i Akershus, Oppland og Trøndelag. I 1667 ble også to nasjonal dragonkompanier etablert, og i 1679 ble det organisert reservedragonkompanier, men de fikk kort varighet. Vervede og reserver besto av eldre mannskaper, som ikke var pålagt tjeneste i fred.

Rytterregimentene ble i 1701 omgjort til dragonregimenter; ett nordenfjelsk (Nordenfjeldske Dragonregiment) og to sønnenfjelsk (1. og 2. Søndenfjeldske Dragonregiment). Etter at det i 1750 ble opprettet ytterligere to dragonregimenter i Sør-Norge (3. og 4. Søndenfjeldske Dragonregiment), ble antallet redusert til tre igjen i 1769: Aggerhusiske, Smaalehnske, og Oplandske dragonregimenter.

Ved en ny omorganisering i 1811 ble Smaalehnske Dragonregiment nedlagt, da seks av kompaniene ble overført til Artilleriet, de to andre til det nye Aggerhusiske Ridende Jægerkorps. Dette var oppsatt med fire kompanier. De to andre fra 1811 var Søndenfjellske Dragonregiment med 12 kompanier og Trondhjemske Dragonkorps med fire (resten av regimentet ble overført til Artilleriet). Etter en ny hærplan fra 1817 ble Kavaleriet omorganisert til å bestå av Akershusiske Ridende Jægerkorps; Oplandske Ridende Jægerkorps og Trondhjemske Ridende Jægerkorps, hver med fire eskadroner. Etter hærplanen av 1887 ble avdelingene organisert i tre kavalerikorps, som beholdt de eksisterende geografiske navnene; Akershusiske, Oplandske og Trondhjemske korps.

Med ny endring av hærstrukturen fra 1911 ble organiseringen med regimenter – og betegnelsen dragoner – gjeninnført: Akershus dragonregiment nr. 1 (DR 1), med seks linjeeskadroner og én mitraljøseeskadron samt tre fotgående landverneskadroner; Oplandenes dragonregiment nr. 2 (DR 2) med samme oppsetning, og Nordenfjelske Dragonregiment nr. 3 (DR 3), med fire linjeeskadroner og én mitraljøseeskadron, samt tre landvernseskadroner, hvorav én til hest og to til fots. Etter en omorganisering av Hæren i 1930 ble dragonregimentene knyttet til divisjonene: Akershus dragonregiment nr. 1 (DR 1) ble underlagt 1. divisjon, Opland dragonregiment nr. 2 (DR 2) ble underlagt 2. divisjon, mens Trøndelag dragonregiment nr. 3 (DR 3) tilhørte 5. divisjon.

Med hærordningen av 1887 ble Kavaleriet ledet av Generalinspektøren og Chefen for Kavaleriet. Som følge av hærordningen som trådte i kraft i 1933, besto Kavaleriet av Generalinspektøren med stab, en befalsskole og tre dragonregimenter.

Kavalerioffiserer ble lenge utdannet i Danmark. Før 1750 var det i den norske hæren ikke noe formelt utdanningssystem verken for offiserer eller underoffiserer. Ekserserskolen for kavaleriet ble opprettet som en garnisonsavdeling i 1796, og i 1856 ble det startet en rideskole. Kavaleriet fikk sin underoffisersskole senere enn andre troppearter: Den startet i 1807 med en skriveskole i Kristiania, utviklet til en ettårig underoffisersskole fra 1832; toårig fra 1864, treårig fra 1896.

Med hærordningen fra 1911 besto utdanningsstrukturen av Kavaleriets underoffisersskole, Kavaleriets rideskole (Skoleeskadronen), Kavaleriets musikkskole, samt Ordonnanseskadronen. Som følge av enhetsbefalsordningen av 1930 ble Befalsskolen for kavaleriet (med rideskole) opprettet, med tilhold i Oslo.

Samtidig som ridning, under ulike forhold, var viktig, måtte også hestene dresseres og trenes. I flere perioden, inklusive på 1930-tallet, var tilgangen på gode hester utilstrekkelig.

Ennå på 1600-tallet var det ikke fastsatt bestemte øvelser i fredstid. I 1705 ble det bestemt at det skulle avholdes årlige øvelser, men bare av én til to dagers varighet. Mot slutten av 1700-tallet ble det ble det flere, og lengre øvelser. Fra 1820-årene ble rekruttøvelsene utvidet til 28 dager, deretter til 60, og på 1850-tallet til 90 dager. Flere endringer ble gjort, helt fram til andre verdenskrig. De fleste øvelser ble holdt om sommeren, oftest på Gardermoen. Vinterøvelser ble dels holdt der, dels i Maridalen og på Hvalsmoen.

På 1930-tallet satte hvert dragonregiment opp en motorisert mitraljøseeskadron. Også forsyningstjenesten ble modernisert, med biler i tillegg til hester. Det ble lagt til grunn at det i stabseskadronene skulle inngå en oppklaringstropp med panserbiler. Da Norge ble angrepet i 1940 ble så godt som alle kavaleriavdelinger satt opp på lastebiler, bare noen få med hester.

Ennå da andre verdenskrig brøt ut hadde ikke Hæren fått tilført panserkjøretøy, ut over noen egenbygde for eksperimentering. Fra Sverige ble det, for demonstrasjon og uttesting, anskaffet et stridsvognchassis som ble pansret, påsatt et tårn og væpnet med en mitraljøse; på folkemunne kalt "Norgestanken" eller "Kongstanken".

Under felttoget i 1940 fikk Hæren erfaring med fiendens bruk av pansret materiell. Disse ble utvidet under krigen, da en ny norsk hær begynte å ta form, dels etter britisk modell, og med britisk materiell. I den norske brigaden som ble bygd opp i Skottland (Skottlandsbrigaden) inngikk en oppklaringstropp; en Carrier-tropp med noe beltegående så vel som hjulgående, pansret materiell. Denne ble ansett som en kavaleriavdeling.

Da en ferdig oppsatt motorisert oppklaringseskadron ble overført til Norge 17. mai 1945, startet oppbyggingen av det moderne norske kavaleriet. De første årene gikk det under navnet Hærens lette tropper (HLT), med oppgave blant annet å utdanne stridsvognavdelinger og mekaniserte oppklaringsavdelinger samt hjulrytter-/skikompanier.

Hæren overtok noe tysk materiell etter krigen, og ble tilført britisk og amerikansk materiell. For Kavaleriet inkluderte dette blant annet flere typer oppklarings- og panserbiler, og noen M–24 Chaffee lette stridsvogner. Med Norges inntreden i NATO i 1949, og gjennom den kalde krigen, økte behovet for stridsvogner. Oppsetting av flere panseravdelinger med stridsvogner ble prioritert. I 1979–1983 ble M-24 erstattet av M–48 Patton. Begge disse var middelstunge stridsvogner. Mye av materiellet på 1950- og 60-tallet kom fra USA gjennom våpenhjelpen. I 1969–1971 ble de første tyske stridsvogner Leopard 1A3 mottatt. Senere er flere versjoner av Leopard innført, senest gjennom en beslutning i 2023 om å kjøpe 54 stridsvogner av typen Leopard 2A8 NOR. Fra 1996 er det mottatt stormpanservogner, CV90, fra Sverige. Midt på 1990-tallet ble gamle panserjagere faset ut.

Et tidlig hovedoppdrag for Hærens lette tropper var å opprette avdelinger for å sikre viktige flyplasser med raske, mobile og slagkraftige styrker; de såkalte flyplasstropper, fra 1948. De første ble satt opp for innsetting på Sola og Værnes, deretter Andøya, Bardufoss, Bodø, Eggemoen, Fornebu og Ørlandet. Gjennom oppsetting av disse avdelingene startet også utdanningen av stridsvognmannskaper.

De tre dragonregimentene (DR 1, DR 2 og DR 3) ble videreført etter krigen. Akershus dragonregiment nr. 1 (DR 1) beholdt sitt standkvarter i Oslo; Oppland dragonregiment nr. 2 (DR 2) videreførte sitt på Hamar. Begge hadde før krigen hatt Gardermoen som øvingssted. Dette ble nå erstattet av Trandum. Trøndelag dragonregiment nr. 3 (DR 3) ble flyttet fra Levanger til Rinnleiret, der det også tidligere hadde ekserserplass. Før dette, fra 1701, hadde det sitt standkvarter på Steinkjersannan. DR 1 ble nedlagt i 1960, og eskadronene overført til DR 2.

Akershus dragonregiment nr. 1 ble i 1987 slått sammen med Kavaleriets skole- og øvingsavdeling (KSØ), som Søndenfjeldske dragonregiment (SDR), med standkvarter Trandum. DR 3 ble samtidig omdøpt til Nordenfjeldske dragonregiment (NDR). Under nedbyggingen av Hæren etter den kalde krigen ble NDR nedlagt i 1995. Som følge av at ny hovedflyplass ble lagt til Gardermoen måtte Trandum leir avvikles, og SDR ble flyttet til nytt standkvarter i Rena leir, i 1997. SDR ble nedlagt i 2002.

Da Brigaden i Sør-Norge (Brig S) ble opprettet i 1955, ble den satt opp uten en kavaleriavdeling, men i 1960 ble den tilført en eskadron fra Kavaleriets skole- og øvingsavdeling, organisert som en lett stridsvogneskadron/oppklaringseskadron med fjernoppklaringstropp. Da Brig S ble nedlagt som stående avdeling i 1965, ble avdelingen tilbakeført til KSØ som en stridsvogneskadron.

Flyplasstroppen på Bardufoss ble lagt inn under det som i 1963 ble Oppklaringseskadronen ved Brigaden i Nord-Norge (Brig N). Til denne hørte også en fjernoppklaringstropp. Disse var de første som fikk fallskjermutdanning ved Hærens fallskjermjegerskole. I 1964 ble Brig N styrket ved tildeling av en middelstung stridsvogneskadron på Bardufoss; en ren stridsvognavdeling med amerikanske materiell, satt opp etter amerikansk mønster. Deretter ble den tilført tyske stridsvogner og bergpanservogner. Stormtropper som forsterket stridsvogneskadronene ble satt opp med pansrede personellkjøretøy, M 113.

Ved Garnisonen i Porsanger (GP) ble det opprettet en stridsvogntropp i 1972, til erstatning for panservernrakettroppen. Stridsvogntroppen ble nedlagt i 1993. Forsvaret i Finnmark er styrket på 2000-tallet, også med en kavaleriavdeling ved GP: En kavalerieskadron sto klar som del av den mekaniserte kampavdelingen Porsanger bataljon i 2019.

Med virkning fra 1. januar 1987 ble Panserbataljonen opprettet som del av den stående Brigaden i Nord-Norge. Etablerte stridsvogneskadroner fra Bardufoss og Bodø ble underlagt bataljonen. Samtidig ble det opprettet en redusert panserverneskadron på Setermoen, satt opp med panserjagere. Eskadronen ble nedlagt i 1994.

Fram til 1986/1987 besto Kavaleriets krigsorganisasjon på eskadronnivå, men med etableringen av Panserbataljonen ble den bragt opp på bataljonsnivå. Deretter, mens Hæren ble redusert, ble Kavaleriet styrket: Det ble etablert to panserbrigader (Brig S og Brig 6), med to panserbataljoner og én panservernbataljon hver, og to mekaniserte brigader (Brig 12 og Brig 15), hvor det inngikk en panserbataljon i hver. I tillegg besto Kavaleriet av en oppklaringsbataljon i 6. divisjon; seks oppklaringseskadroner og to panserverneskadroner. En jegerkommando inngikk også i kavalerioppsettingen.

Rundt århundreskiftet ble Hærens struktur ytterligere redusert, til bare én brigade – Brigade Nord – gjensto, med Panserbataljonen som eneste panserbataljon. Andre bataljoner, som Telemark bataljon ble satt opp som mekanisert infanteri.

I 1953 fikk våpenet tilbake sitt gamle navn, Kavaleriet, med Generalinspektøren for Kavaleriet som sjef; fra 1970 Kavaleriinspektør.

Ved reetableringen etter krigen ble Befalsskolen for Kavaleriet videreført, som Befalsskolen for Hærens lette tropper (BHLT), etablert på Trandum i 1946. På Trandum ble også Panserskolen (offisielt Våpenskolen for motor (mekaniske) avdelinger i Hærens lette tropper) opprettet i 1946. Den ble vesentlig bemannet med personell fra den motoriserte oppklaringseskadronen som ble satt opp i Storbritannia under krigen. Skolen ble organisert etter britisk mønster, med fagvinger (-avdelinger) og eget panserverksted. Deler av utdanningen ble gjennomført i utlandet, blant annet i Storbritannia, i den amerikanske okkupasjonssonen i Tyskland og i USA. Utdanning av hjulryttereskadroner ble i hovedsak gjennomført på Rinnleiret.

I årene 1947–1953 fant en viktig del av utdanningen i Hæren sted innenfor Tysklandsbrigaden, med rekruttutdanning og oppsetting i Norge, og tjeneste i det okkuperte Tyskland. Der var brigaden underlagt en britisk avdeling (British Army of the Rhine, BOAR), med britisk utrustning, herunder motorisert og pansret materiell. Eskadronene som skulle inngå i Tysklandsbrigadene ble utdannet innenfor en såkalt rekruttskoleeskadron på Trandum.

Befalsskolen for Hærens lette tropper og Panserskolen ble nedlagt som selvstendige avdelinger i 1953. De gikk da inn, med i hovedsak samme oppgaver, i den nyopprettede Kavaleriets skole- og øvingsavdeling (KSØ). Til KSØ hørte den nye Befalsskolen for Kavaleriet (BSK), Våpenskolen for Kavaleriet (VSK), Kavaleriets øvingsavdeling (KØ) og Etterretnings- og sikkerhetsving.