Kristiansands Avis var en avis som kom ut i Kristiansand i perioden 1938 til 1973.
Kristiansands Avis
Kulturpersonligheten Magnus Breilid (bildet) startet sin karriere som avismann på Vestlandet etter først å ha tatt lærerskoleeksamen og Bladmannskolen. I 1921 kom han til Agder Tidend, Kristiansands fjerde dagsavis som ble startet i 1919. Den kristelige konservatisme, som var fundamentet for Kristiansands Avis, tiltalte ham. Breilid tok hånd om nyhetsstoffet og gjorde avisen til en rask suksess. Etter aviskarrieren fortsatte Breilid som kulturskribent der hans journalistiske klo trådte klart fram. Han var mannen som startet Agder Akademi og skrift serien «Agder i segn og soge» som hører til blant hovedverkene i kulturhistorisk bokproduksjon på Sørlandet. Breilid skrev flere bygdebøker og la arbeidet til rette for bygdesogegranskere ved å kartotekføre kildeskrifter.
Historie
Kristiansands Avis markerte seg med en kraftsalve allerede på første dag mot det den mente var moralnedbrytende kulturtilbud: «Hvor lenge skal barna i vår by få gå på kino og se dårlig film? Hvor er kinostyret, skolestyret og foreldrene?» Det kom nye utfordringer fra avisen som fra første nummer markerte hvor den sto, nemlig på kristen-konservativ grunn.
13 religiøse organisasjoner med 3200 medlemmer sto bak tiltaket, som etter hvert ble en utfordring for byens fire dagsaviser. I 1939 forsøkte religiøse organisasjoner i Arendal å gi ut Folkevår, «Avisen for kristenfolket i Aust-Agder».
Folkevår forsvant etter noen måneder. Det samme hadde skjedd i Kristiansand i 1935 da Kristiansands Aftenblad ble startet på religiøst grunnlag. Avisen gikk inn i løpet av kort tid, så raskt at den ikke er blitt registrert i bibliografien Norske aviser.
Utgiverne flagget at Kristiansands Avis var et upolitisk organ med det formål å angripe tidsånden. Men avisen gikk inn i lokalpolitikken fra starten av, både på lederplass og på nyhetssidene.
Kristiansands politikere fikk vite at det var vel og bra at de viste velvilje når det gjaldt skoler, drikkevann, gressbane og så videre. Men hva med å skaffe byens borgere bedre hjem? Avisen viste til de helsefarlige bakgårdene og kjellerleilighetene, «uverdige forhold for mange mennesker». Avisen tok også opp utenrikspolitiske spørsmål, for eksempel jødenes skjebne, de hjemløse på jorden, som avisen kalte Europas jøder i 1938.
Opplagsøkning
Avisen ble startet med Aabert Andersen, presteutdannet fra Amerika, som redaktør for det religiøse stoffet. Andersen var tilknyttet Indremisjonen og var i en årrekke leder av Blå Kors i Kristiansand. Men det var Magnus Breilid med erfaring fra Agder Tidend som formet avisen. Breilid var medredaktør fra 1941 og betydde mye for avisens økonomiske suksess når det gjaldt annonsemengde og opplag. I løpet av et år vokste opplaget til 1700. Etter ti år passerte det 5000.
Etter hvert gikk det tyngre. Konkurransen om lokalstoffet, også det religiøse, ble hard. Skiftende eiere og redaktører hjalp ikke; heller ikke å øke utgivelsen til to og tre ganger per uke. Avisen gikk inn høsten 1973 og var da for lengst blitt et religiøst blad med oppbyggelig stoff og referater fra stevner over hele landet.
Opplag
| År | Opplag |
|---|---|
| 1939 | 1700 |
| 1948 | 5000 |
Fakta
- Første nr. 15.1.1938, siste nr. 3.11.1973.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.