Lesotho politiske system er bygget på grunnloven fra 1993, som fastslår at Lesotho er et konstitusjonelt monarki. Kongen er statssjef og en statsminister er regjeringssjef og styrer etter parlamentariske prinsipper. Det er også en utpreget enhetsstat. Kongemakten går i arv, men etter tradisjonell rett kan høvdingrådet både velge og avsette kongen.
Lovgivende makt er lagt til en nasjonalforsamling på 122 medlemmer, der 120 velges i allmenne valg for inntil fem år. 80 av disse velges fra hvert av landets 80 valgdistrikter, mens 40 er valgt etter nasjonale partilister basert på forholdstallsprinsippet og uten sperregrenser. Et senat på 33 medlemmer, som består av 22 tradisjonelle høvdinger og 11 utnevnte medlemmer, er modellert etter det britiske overhuset og spiller en mindre sentral rolle. Regjeringen utgår fra og er ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen.
Statsstyret har vært preget av ustabilitet og politiske kriser siden uavhengigheten i 1966, men særlig etter opprøret i 1998. Grunnloven fra 1993 og en serie grunnlovsrevisjoner har forsøkt å legge begrensinger og føringer på utøvelse av politisk makt. Grunnloven har blant annet sørget for opprettelse av uavhengig riksrevisjon, menneskerettskommisjon og ombudsmann.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.