Maia Urstad er en norsk billedkunstner som hovedsakelig arbeider med lydopptak, stedsspesifikke installasjoner, performance, teater og film. Hun regnes som en pioner innenfor lydkunstfeltet i Norge.
Hun er utdannet fra Kunstakademiet i Bergen (1979–1981).
Maia Urstad var med å stifte Lydgalleriet i Bergen. I 2019 ble hun tildelt Rune Brynestads minnestipend, og i 2017 ble hun utnevnt til City Sound Artist i Bonn.
Arbeidet Lydmur (2004) er en installasjon som består av en åtte meter lang og to meter høy mur bygd opp av 120 radiokassettspillere. Alle radiokassettspillerne sender ut lyder av ulike slag, inkludert tale, morsesignal, brokker av opptak fra ulike radiokanaler, sus og hvit støy. Lyden er programmert slik at den forflytter seg fra spiller til spiller og skaper en bevegelse i rommet. Arbeidet skapte en kakofoni av lyder i hele rommet.
Lydinstallasjonen Do You Hear That Whistling Sound? ble produsert til en utstilling på Kunstnernes Hus i 2024 og består av 104 høyttalere fordelt over syv lag, med lyder fra under havoverflaten, på sjøen, på bakkeplan (privat sfære), på bakkeplan (offentlig sfære), i luften, i de øvre luftlag og fra månen.
Lydopptakene er blant annet hentet fra radiokommunikasjon mellom dykkere, sonarer, tåkelur, høytalerinformasjon fra passasjerskip, motordur, vifter, kommunikasjon fra nødsambandet under Helge Ingstad-ulykken, morse, robotstøvsuger, kaffetrakter, oppvaskmaskin, taxiradioer i Buenos Aires, Oslo-trikken, lydsignaler fra Sputniks første reise rundt jorden i 1957, interferens fra amatørradio, lydlogg fra samtale mellom astronautene på Apollo 10 på baksiden av månen i 1969.
Urstad inkluderer lyder fra hele verden i sitt arbeid. Lyder som representerer kommunikasjon over større avstander, men også via nærkontakt. Omdreiningspunktet i Urstads kunstnerskap har vært en tilbakevendende interesse for å inkludere radio- og telekommunikasjonsapparater i sine arbeider som skulpturelle installasjoner. Denne interessen er også tydelig i dette arbeidet. Installasjonen sier noe om den teknologiske utviklingen og det kollektive minnet gjennom en kollektiv lytteopplevelse.
Urstad er et aktivt medlem av den internasjonale lydkunstgruppen Freq_out, bestående av Carl Michael von Hausswolff, Tommi Grönlund, Mike Harding, Jacob Kirkegaard, Brandon LaBelle, Jana Winderen, J.G. Thirlwell og Christine Ödlund med flere.
Siden 2007 har Urstad ved flere anledninger samarbeidet med billedkunstneren Hilde Hauan Johnsen om en serie på fire fiberoptiske lydinstallasjoner. Alle er stedsspesifikke verk som er utviklet med tanke på omgivelse og funksjon, fra innendørs arenaer som Nasjonalmuseet i Kaunas (Litauen) til utendørs Bryne jernbanestasjon utenfor Stavanger og Bergen Rådhus.
I disse arbeidene har kunstnerduoen vært opptatt av å visualisere de usynlige signalene og informasjon som sirkulerer i vårt globale telekommunikasjonssystem, det være seg Ethernet, bredbånd, telefon og digital radio/TV-overføring. De har samlet signaler fra dette globale nettverket og omdanner disse til en sonisk vev ved bruk av lyd og fiberoptikk. Lyden filtreres gjennom et spesialdesignet grensesnitt som tolker og oversetter den til lys. Resultatet blir en pulserende og dynamisk installasjon i ulike fargenyanser og intensitet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.