Foreldre: Sakfører, assessor Jacob Nicolai Dahl (1826–1876) og Frederikke Blom (1824–1873).
Ugift.
Maren Cathrine Dahl var en norsk jurist og lærer. Hun var den første kvinnen som tok juridisk embetseksamen i Norge.
I 1882 ble Universitetet i Kristiania åpnet for kvinner, og fra 1884 kunne kvinner ta embetseksamen. Dahl tok examen philosophicum i 1886 og studerte rettsvitenskap fra 1887 til 1890. Hun møtte motgang på arbeidsmarkedet og fikk aldri brukt sin embetseksamen, men arbeidet som folkeskolelærer i Kristiania.
Maren Dahls far var i flere år fullmektig hos sorenskriveren i Vinger og Odal, og ble senere sakfører i Kongsvinger, der Maren vokste opp. I 1873 ble Dahl assessor ved Christiania byrett og flyttet med familien til Grønnegate i Christiania. Her døde han allerede i 1876, bare 48 år gammel.
Maren Cathrine var 18 år og den eldste i søskenflokken. Ganske snart begynte hun som lærerinne, som den selvstendige og vel utrustede intellektuelle kvinne det skulle vise seg at hun var. Først i 1885, 30 år gammel, fikk hun anledning til å ta examen artium, på reallinjen. Karakterene, spesielt i humanistiske fag og språk, lå høyt. Året etter tok hun examen philosophicum med karakteren laudabilis præceteris.
Universitetet ble åpnet for kvinner i 1882 og for embetseksamen i 1884. Maren Cathrine tok fatt på juridiske studier, til tross for at det lenge rådet massiv motstand innen det arbeidsmarkedet hun ville være kvalifisert for; sakfører eller en offentlig stilling i embetsverket. Hvilke beveggrunner hun kan ha hatt for å begynne med jus er uklart. Kanskje det var moren som tilskyndet henne, fordi hun hadde ambisjoner på datterens vegne? Hun kjente hennes styrke, og jus var et fag hun visste litt om. Men faren døde seks år før hun skulle begynne utdannelsen, og ingen av brødrene hadde fulgt faren og blitt jurister.
Maren Cathrine var våken og fulgte med; retts- og samfunnsforhold var under omdannelse, sosiale omveltninger presset på, kvinnebevegelsen tok form, drivende krefter spilte opp og manet til økonomisk frigjøring for gifte og ugifte kvinner. I regi av foreningen Skuld, stiftet i 1885 av kvinnelige akademikere, var Maren Cathrine Dahl med på å introdusere «Fri Undervisning for Ubemidlede Kvinner». Hun var lærer sammen med Mathilde Schøtt, Mathilde Wergeland, Gina Krog, Cecilie Thoresen, Anna Bugge og Minda Ramm, et inspirerende miljø for den som var sulten på kunnskap.
Samtidig kom impulsen fra John Stuart Mill med On the Subjection of Women (1869) oversatt av Georg Brandes samme år. På Universitetet i Kristiania foreleste professor Arne Løchen over Mills filosofi og logikk til forberedende prøve. Løchen bidro sammen med professor Bernhard Getz til å sette en stopper for den kvinnefiendtlige rettsfilosofi, og skapte et miljø som kunne gi støtte og trygghet for kvinnelige jurister. I 1873 hadde Jonas Lie kommet med sin roman Familien på Gilje, også den et bidrag til gryende kvinnefrigjøring. Maren Cathrine Dahl stod Jonas Lie nær, og kjente hans tankeverden.
I årene 1887–1890 satt Maren Cathrine Dahl fordypet i studier innen rettsvitenskap. Blant foreleserne var Bernhard Getz, Bredo von Munthe af Morgenstierne og Francis Hagerup. Hagerup, som senere var norsk statsminister i to perioder, var en særdeles verdifull lærer. I 1884 holdt han foredrag i Studentersamfundet «Om Kvindesagen», og i 1886 foredro han Odelstingsmelding nr. 1 vedrørende adgang til å ansette kvinner i offentlige stillinger.
I denne atmosfæren ble dagene for Maren Cathrine mettet med inspirasjon og strevsomt arbeid i teoretisk stoff – i et totalt mannsdominert miljø.
20. desember 1890 fikk Maren Cathrine Dahl vitnesbyrd om bestått eksamen. Året etter begynte hun å søke stillinger og skrev da i Nylænde Om kvindelige Juristers Stilling her i Landet, og om det å søke det ene sted etter det andre uten å møte annet enn avvisning. «Ja, damer i den slags stillinger – her kan De knapt gjøre Dem noget haab, men De får søge i de andre departementer.» – «Ja, – nu skal jo damer blive alt mulig, nu skal de blive embedsmænd også. Jeg finder imidlertid at det er en uting.» Søkte hun i all beskjedenhet kontorstilling på landet, fikk hun til svar av vedkommende embetsmann at «det ikke passer at have en dame på kontor på landet, da det undertiden kan blive nødvendigt at foretage reiser, hvortil de ikke anser damer skikkede».
Men skolen trengte henne, og i skolen fikk hun – den første juristen – brukt sin kompetanse og virkelyst gjennom hele sitt yrkesaktive liv, og tjente der til livets opphold.
Maren Cathrine Dahl døde i Kristiania i 1906, 51 år gammel. For egen del fikk hun den glede og rikdom å få undervisning bygd på grunnleggende, bunnsolide verdier, og fikk i en viss forstand et rikt liv. Men hun ble sviktet av det samfunnet hun hadde ønsket å tjene med faglig styrke.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.