Martha Argerich

Argerich er kjent for sin energiske og temperamentfulle spillestil. Hennes musisering er preget av spontanitet, og hun har et spesielt evne å rive andre musikere med. Til tider går det svimlende fort uten at det går på bekostning av musikaliteten på grunn av det.

Argerich er først og fremst kjent for tolkninger av verker av blant andre Frédéric Chopin, Robert Schumann, Franz Liszt, Maurice Ravel, Béla Bartók og Sergej Prokofjev, men har dessuten tidligere komponister som Johann Sebastian Bach og Ludwig van Beethoven på repertoaret. Av de nyere komponistene spiller hun både Olivier Messiaen og Witold Lutosławski, men så å si ingen samtidskomponister. Unntaket her er Rodion Sjtjedrin som skrev en dobbelkonsert for cellisten Mischa Maisky og Argerich som de urframførte i 2010.

Fra 1980-tallet har Argerich spilt en god del kammermusikk: Hun foretrekker å spille med andre framfor å gi solokonserter. Hennes solistopptredener har blitt sporadiske og hennes solokonserter meget sjeldne. Argerichs kammermusikkpartnere er blant andre Maisky, fiolinisten Gidon Kremer, pianistene Nelson Freire og Daniel Barenboim og Capuçon-brødrene (særlig Renaud på fiolin, men også Gautier på cello).

På sine verdensomspennende turneer har Argerich også besøkt Norge, ikke minst kammermusikkfestivalen i Stavanger. Selv er hun kunstnerisk leder for to festivaler, en av dem i Japan, den andre i Hamburg. Hamburg-festivalen er en etterfølger av en tidligere festival i Lugano, Progetto Martha Argerich, som ble avviklet i 2016.

Argerich fikk sine første pianotimer da hun var nesten tre år gammel; som femåring ble hun elev hos Vicenzo Scaramuzza og snart kjent som vidunderbarn. I 1955 flyttet hun med familien til Europa for å fortsette sine studier hos først og fremst Friedrich Gulda, men også blant andre Bruno Seidlhofer, Nikita Magaloff og Madeleine Lipatti, og vant to år senere førsteprisen ved Busoni-konkurransen i Bolzano. Den travle solisthverdagen med 150 konserter i året som fulgte ble for mye for henne, hun sleit med depresjon og sluttet å gi konserter i 1960. Bare takket pianisten Stefan Askenase og hans kone Anny prøvde hun en ny karrierestart i 1964 og vant året etterpå Chopin-konkurransen i Warszawa, som ble hennes store gjennombrudd.

Argerich har vært gift med blant andre dirigenten Charles Dutoit og vært i et forhold med pianisten Stephen Kovacevich. Hun opptrer fortsatt med både Dutoit og Kovacevich, i tillegg til konserter med sin datter fra ekteskapet med Robert Chen, bratsjisten Lyda Chen.

• førstepris i Busoni-konkurransen (1957)
• førstepris i Genève-konkurransen (1957)
• førstepris i Chopin-konkurransen (1965)
• Arrau-medaljen (1997)
• Gramophone Artist of the Year (1999)
• tre Grammy-priser (1999 for pianokonserter av Prokofjev og Bartók, 2004 for kammermusikk av Prokofjev og Ravel, 2005 for Beethovens pianokonserter)
• Praemium Imperiale (2005)
• RPS Gold Medal (2015)
• Kennedy-pris (2016)

I dag gis Argerichs innspillinger ut av Deutsche Grammophon (del av Universal Music Group) og Warner Classics. Begge plateselskaper har gitt ut samlebokser.

• Martha Argerich – The Warner Classics (2016), 20 CD-er
• Martha Argerich – Complete Recordings On Deutsche Grammophon (2015), 48 CD-er

• Martha Argerich – Early Recordings: Mozart, Beethoven, Prokofiev, Ravel (2016, Deutsche Grammophon), 2 CD-er

• musikk i Argentina
• piano

• intervju « Ich spreche ungern über Musik» (2010, Die Zeit)
• artikkel Strains of mood music (2011, Financial Times)
• artikkel Martha Argerich: Passion play of a virtuoso (2014, The Independent)

• Bellamy, Olivier (2016): Martha Argerich: L'enfant et les sortilèges. Buchet Chastel. ISBN 978-2283029732

• Bellamy, Olivier (2021): Martha Argerich raconte. Buchet Chastel. ISBN 978-2283034460

• Martha Argerich – Conversation nocturne / Evening talks (2003) av George Gachot
• Bloody Daughter (2012) av Argerichs og Kovacevichs datter Stéphanie Argerich