Michel Barnier – Store norske leksikon

Faktaboks

Michel Barnier

Uttale: barnie
Født: 9. januar 1951

Michel Barnier var Frankrikes statsminister fra 5. september til 13. desember 2024. Han ble utnevnt av president Emmanuel Macron etter nyvalget noen måneder før, som erstatter for Gabriel Attal. Han satt kun i tre måneder, og ble etterfulgt av François Bayrou.

Barnier tilhører høyresiden (gaullist) og er medlem av partiet Les Républicains. Han har hatt ulike ministerposisjoner i franske regjeringer, og har senere hatt verv i EU-kommisjonen. Han var også EUs sjefsforhandler under Brexit-forhandlingene med Storbritannia.

Nasjonal politikk

Barnier er fra Albertville i Savoie, der han var visepresident i OL-komiteen i årene 1987–1992. Han var medlem av nasjonalforsamlingen i årene 1978–1993, og fra 1997 var han medlem av Senatet. Videre var han miljøvernminister i perioden 1993–1995, statssekretær i perioden 1995–1997, utenriksminister i perioden 2004–2005 og landbruks- og fiskeriminister i årene 2007–2009.

I 2021 forsøkte Barnier seg på et politisk comeback i hjemlandet, etter å ha prioritert den europeiske politiske scenen i godt og vel ett tiår. Han ønsket å stille som presidentkandidat i 2022 for partiet Les Républicains og var én av kandidatene ved primærvalget som ble avholdt i desember 2021. Han kom til slutt på tredje plass, bak Éric Ciotti og Valérie Pécresse.

Statsminister

Barnier ble utnevnt til statsminister 5. september 2024. Han måtte gå av etter et mistillitsforslag etter bare tre måneder og ble dermed den statsministeren som har sittet kortest ved makten under den femte republikk. Mistillitsforslaget ble fremmet av venstresiden og fikk støtte fra Nasjonal samling (Rassemblement National) på ytre høyre fløy.

Barniers høyre/sentrum-regjering hadde ikke flertall i nasjonalforsamlingen, etter at Macron overraskende oppløste nasjonalforsamlingen og lyste ut nyvalg 9. juni 2024. Oppløsningen førte til en spent og usikker situasjon i fransk politikk, som skyldtes at ingen av fløyene – verken venstrefløyen, ytre høyre eller sentrum/høyre – fikk flertall ved nyvalget sommeren 2024. Venstrealliansen Ny Folkefront (Nouveau Front Populaire) ble størst, men Macron nektet å utnevne deres kandidat til statsminister. Valget falt tilslutt på Barnier, etter at Marine Le Pen, parlamentarisk leder i Nasjonal samling, hadde sagt at hun ikke ville felle ham umiddelbart.

Europeisk politikk

I årene 1999–2004 var Barnier medlem av Europakommisjonen, der han hadde ansvar for regionalpolitikk. I 2009 han ble valgt inn i EU-parlamentet. Fra 2010 til 2014 var Barnier EU-kommissær for EUs indre marked og tjenester.

Rolle under Brexit-forhandlingene

I oktober 2016 ble Barnier utnevnt av EU som sjefsforhandler med Storbritannia, etter at sistnevnte vedtok ved en folkeavstemning i juni å melde seg ut av EU. Hans viktigste oppgave var å sørge for at EU-landene sto samlet under Brexit-forhandlingene, noe han klarte. Hans rolle som sjefsforhandler opphørte i mars 2021.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Fransk politikk

Kjerstin Aukrust

Universitetet i Oslo