Marine Le Pen

Marine Le Pen har lang bakgrunn fra partiet hennes far stiftet. Hun ble medlem allerede som 18-åring i 1986, og hadde en rekke verv før hun til slutt ble partileder.

Le Pen overtok som leder under partiets landsmøte i januar 2011, etter en lederstrid mellom partiets grunnlegger Jean-Marie Le Pen og Bruno Gollnisch, som lenge var ansett som nummer to i partiet. Valget av Marine Le Pen som leder representerte en kontinuitet i partiets politikk, men hun skiller seg likevel fra sin far på enkelte områder, ikke minst i framtoning. Hun hadde et uttalt mål om å bedre partiets rykte, om å modernisere det, gjøre det mer stuerent og utvide fokus til å handle om mer enn innvandring og sikkerhet. Hun hadde også en tydelig ambisjon om å gjøre partiet til et styringsparti og om selv å bli president, mens hennes far var fornøyd med å lede et protestparti i evig opposisjon. Samtidig forfekter hun mange av de samme prinsippene og har samme politiske plattform som sin far og forgjenger. I 2015 ble Jean-Marie Le Pen ekskludert fra partiet, etter langvarig strid mellom ham selv og datteren og kontroverser knyttet til farens antisemittiske ytringer.

I 2022 lot Marine Le Pen den unge kronprinsen i partiet, Jordan Bardella, overta partiledervervet, mens hun selv konsentrerte seg om å være parlamentarisk leder.

Le Pen lyktes ikke med å få en plass i den franske nasjonalforsamlingen under parlamentsvalget våren 2012, da hun ikke fikk flertall i valgdistriktet Hénin Beaumont. Partiet lyktes likevel å få to representanter i nasjonalforsamlingen, en av dem var Marine Le Pens niese Marion Maréchal-Le Pen, som i en alder av 22 år ble valgt inn i nasjonalforsamlingen som den yngste i det moderne Frankrikes historie. I parlamentsvalget våren 2017 fikk Marine Le Pen derimot plass i nasjonalforsamlingen, og ble gjenvalgt både i 2022 og 2024.

Lenge hadde partiet til Marine Le Pen en svært liten gruppe i Nasjonalforsamlingen. Dette endret seg ved parlamentsvalget i 2022, da partiet fikk en gruppe på 89 representanter.

9. juni 2024 annonserte president Macron at han oppløste nasjonalforsamlingen og lyste ut nyvalg. Under det påfølgende nyvalget som fant sted 30. juni og 7. juli, var det den nydannede venstrealliansen Nouveau Front Populaire (NFP, Ny folkefront) som kom tett etter i andre valgomgang. Macrons allianse Ensemble (Sammen) kom på andreplass, mens Rassemblement National var like bak på tredjeplass, til tross for at de lå best an etter første valgomgang. Partiet fikk allikevel en rekordstor parlamentarisk gruppe med 126 representanter. Le Pen fortsatte som parlamentarisk leder for gruppa.

Etter nyvalget fikk Marine Le Pen en viktig rolle, ikke minst i forbindelse med utnevnelsen av en ny statsminister. Valget falt på Michel Barnier fra høyresiden, en kandidat Le Pen gikk god for. Noen måneder senere var hun med på å felle Barnier, og har dermed bidratt til å opprettholde en politisk ustabil situasjon i Frankrike etter nyvalget. Etter dommen mot Marine Le Pen i mars 2025, mistet hun ikke plassen sin i Nasjonalforsamlingen – den får hun beholde til mandatperioden går ut eller til et eventuelt nyvalg.

Le Pen representerte Rassemblement National i Europaparlamentet i flere perioder, etter å først ha blitt innvalgt i 2004 og deretter gjenvalgt i 2009 og i 2014.

I 2025 ble hun funnet skyldig i underslag av Europaparlamentets midler. Underslaget på flere millioner euro gjaldt midler som skulle gå til å betale ansatte i EU-parlamentet. Istedenfor brukte partiet pengene helt eller delvis til å betale egne partiansatte i Frankrike. Retten avdekket systematisk svindel satt i system over flere år, og pekte på Le Pen som hovedansvarlig. Hun ble dømt til fire års fengsel og fem års forbud mot offentlige verv. Det siste innebar at hun ble nektet å stille som kandidat til presidentvalget i 2027.

• Rassemblement National
• Frankrikes samtidshistorie
• Frankrikes politiske system

• Artikkel i The Guardian i forbindelse med ledervalget i 2011
• Profil fra BBC